Jeg merker meg at det som kunne gitt grusomme beskrivelser av arrestasjoner og tortur mildnes av at historien fortelles gjennom en jeg-person. Jeg er ferdig med boken og erfarer at leseren ikke får grundige beskrivelser av tanker og følelser til de menneskene som ble anholdt av inkvisitorene. Sånn sett fungerer det godt med en jeg-person. Leseren blir holdt på en armlengdes avstand og med kun fortellerens syn på saken. Jeg opplever ikke at synet hans ble mildnet med årene, snarere at behovet for selvtukt tok overhånd. Men jeg kan ikke fri meg fra at boken mister en del dybde med det. Jeg synes også den frykten og respekten for sin geistlige person som jeg-personen beskriver at han møtes med på sin reise, blir overfladisk. Alt i alt likte jeg romanen, den var til tider spennende og jeg er imponert over forfatterens kunnskap om sen middelalder. Terningkast fem.