Tenkte å skrive noen betraktninger rundt det å ha sitt private lille bibliotek. Nå har ikke jeg spesielt stort hus, heller ikke spesielt stor stue. Men er det en ting som tar plass i stua mi, så er det bokhylla. Innholdet i den har i årenes løp blitt svært så fyldig og mangfoldig. Den inneholder gamle bøker jeg har arvet, bøker jeg har kjøpt på Fretex, loppemarkeder og lignende, og også nye bøker kjøpt i bokhandel. Det er bøker jeg har fått i gave, og også en del bøker min mann har kjøpt og bøker han har hatt i yngre dager.
Innholdet er også svært variert. Det er alt fra romaner i ulike former og fasonger og sjangre, og det er faglitteratur og historier fra virkeligheten. Jeg er svært glad i bøkene mine, gode bøker er som skatter! Og bokhylla med sitt innhold er uvurderlig.
I de siste årene har jeg opplevd at det tydeligvis ryktes blant folk at jeg har mange bøker. Jeg har hatt flere episoder hvor venner og bekjente kommer innom i ens ærend for å låne en bok eller flere. Og har da gjerne med seg tilbake bøker de tidligere har lånt. Ei gammal tante sier det så treffende at "nå skal jeg innom biblioteket og levere bøker og låne nye!" Trenger ikke gå på biblioteket når hun kjenner meg.
Og jeg synes det er så koselig! Vi slår da av en prat, og har ofte også lengre diskusjoner rundt bøker, i tillegg til at jeg kan komme med bokanbefalinger utfra hva hun har lyst til å lese. Eller at hun har fått anbefalt en bok av noen, og svært ofte kan jeg da si at den har jo jeg! Har også flere ganger lånt til kollegaer på jobben også.
Jeg er litt selektiv til hvem jeg låner til, da det er viktig for meg å vite at boka blir behandlet pent og ikke minst levert tilbake. Men det har i de aller fleste tilfeller gått veldig bra.
Det er veldig hyggelig at min boksamling også kan glede andre.
Jeg mener ikke her å starte noen diskusjon, men hadde lyst til å dele denne hyggelige erfaringen.
Sist sett
