Johan Borgen skal ved en anledning ha sagt at det forferdeligste ved å dø var at han ikke fikk lest Under Høststjernen enda en gang. Dette er virkelig en glemt perle, stemningsfull som Pan men snarere av en melankolsk enn en svermerisk art. Vi følger hovedpersonens vandring gjennom Bygdenorge, hvor han tar seg småjobber, møter gamle bekjente og forelsker seg. Alt i kjær Hamsunstil og -ånd.