Lett å føle med deg i bekymring for interbøllantens
feriebehov.
Riktignok hadde jeg vurdert å gå mer saklig
fram, så utidsriktig dog sånt blir oppfattet..
i en tankelammet støyrammet tid.
Forsøk på saklighet har jo den nødvendige utgiftspost
med seg, at en må legge frem detaljer, reelle argumenter
og fakta -- dessertungdom får bare mer hodepine av sånt.
'Utveksling av synspunkter' måtte altså i den tidsriktige
stil skjæres ned til å betjene føleriet, det er det som
skal fortjene omsorg og betjening.. Reduser debattant til
pasient, så har du 'vunnet' - etter den nyeffektive stil
i interbøllant-faget. Egenheten ble treffende påvist i
en artikkel her>, nb vernemerket for innsiktsallergiske
korrekthets-abonnenter..
du legger vel merke til at indignasjonen som drivkraft
ikke akkurat står i psykologisk sannsynlig forhold til
noen påtalt eller påvist overtredelse.
For ekstra sikkerhets skyld, forsøkes det ikke påtalt
noen smule av faktisk misforhold --
det skal kamufleres i nedlatende hjelpsomhet overfor den
som strever slik med hvordan stilen skal være hos de
riktiges hoff.
Så får vi hjelp med å forholde oss lydige til et tvilsomt
sett med riktigheter, formelt presentert som Den gode stil.
Hvor en god dose ensrettings- og fordummingskrav ligger
under, igjen amputasjonskrav kamuflert som stilkrav -
saksdetaljer må ofres, du må aldri virke vanskelig --
i noen forstand. Vanskelig var det nok heller ikke å bli
profetisk professor i propagandistisk progressivitet--
i bøllekurs-menighets tjeneste.
Kanskje litt overreaksjon på praktiske tips apropos
forbrukerrettigheter, og så litegrann munterhet over den
kontante ekspedisjon pr. vestgående tog.
Munterheter kan da ikke få referere kultkino-materiale,
her vi driver BOKhandel - seriøst holdningsskapende ??
så det kan vel tenkes at oppvist indignasjon ikke har
reelt mye å gjøre med de anneklagede påtale-ikkepunkter.
Hva ligger bak? Ikke helt usynlig at vi kan ha en liten,
muligens emosjonelt etsekraftig fraksjon av det 'Selvinnsatte
Militærpoliti' på marsj.
Ikketanke-politiet, de har siden Sokrates' bekjemperes tid
motgift mot slikt?
..de hadde "fulgt virksomheten hans en tid", ble det
skumlet.. En bemerkning som sjelden har vært ment som
høflig anerkjennelse, men på Sokrates' tid var i alle fall
Kritikken mer rett på sak og ærlig: de underviste ikke
spotsk velvillig i "estetiske spilleregler".
"Måtte du leve i interessante tider", heter en 'gammel-
kinesisk forbannelse' v. Elin Brodin
Have we found the enemy, and is he us ?