Denne hadde jeg virkelig glede av å lese. Noen av de detaljerte observasjonene og beskrivelsene av sosialt liv brant seg inn i hukommelsen min, og jeg tenker på dem ennå, 25 år etter at jeg leste boka. Ett eksempel: Rett før den unge jenta (jeg ikke husker navnet på) skal tre inn på sitt debutball, kikker hun seg i speilet og setter bevisst en av sløyfene litt på skrått for å skape et litt uvørent inntrykk. Det tror jeg må ha vært første gang jeg skjønte hvor på kornet skjønlitteratur kunne ta den menneskelige tilværelse og væremåte og jeg ble ytterst betatt.
Forøvrig var det rent tilfeldig at jeg snublet over Tolstoy. Noen, tror det var Ambjørnsen, nevnte i et intervju at han var anarkist, og da måtte jeg finne ut hva dette var for noe.
Sist sett
