Dette verket har jeg lest før – trolig på et tidspunkt da jeg hadde for vane å lese litt «diagonalt» når jeg kom til partier der det ble mye filosofi og religion. Denne gangen har jeg lest mer grundig , og jeg tror bestemt at jeg nå er ferdig med brødrene Karamasov. Jeg har fullført og funnet verket både lesverdig og interessant. Noen partier og enkeltepisoder var til og med ganske spennende, som for eksempel rettergangen mot Dmitrij og en del av dialogene/monologene. Men ingenting av dette traff den spesielle strengen i meg som gir gjenklang og innlevelse.
Beklager, alle entusiastiske medlesere, men ytterligere dypdykk i teksten vil neppe føre meg nærmere innpå aktørene. Den eneste jeg stundom greide å fornemme litt av innsida av, var Aljosja.
Takk for alle innspill! Mange har bidratt til opplysning og ettertanke, men har likevel ikke ført til at strenger begynte å vibrere. Hvert av de tre bindene har fått terningkast fire fra meg.