Vogga gaper. Mora ligger på grå kvitler i senga. Kroppen er kløvd til hoftene. Gresskarvomma bugner stramhudet og glinsende. Parafinlampene gyller den svinehvite skrotten. Vortene flyter ovenpå brystene. Hver gang støtene stanger mot fanget hennes, kyler hun hodet bakover med strak strupe og hvite øyne. (Gjesterommet 1966)