Er nettopp ferdig med andre gangs lesing av ”Sangen om den røde rubin” av Agnar Mykle. Denne boken var ikke akkurat pensum på gymnaset, men jeg leste den likevel i min ungdoms dannelse og oppvåkning og syntes den gang at den var litt vanskelig tilgjengelig. Det var en ganske annerledes opplevelse å lese den med en moden kvinnes blikk. Ingvar Ambjørnsen snakker om ”svenskeblikket” – blikket som noen (ikke alle!) kvinner i 40-50 årsalderen har. Ettersom jeg er svensk og befinner meg i den rette målgruppen, leste jeg Mykles roman med nettopp ”svenskeblikket”.
”Nu var filipensene forlengst forsvunnet; likevel hang der i ham en viss redsel mot å se på unge piker, han var redd for å se medlidenhet eller avsky i deres blikk. Efter hvert var der også kommet inn i ham en viss angst mot å se på middelaldrende kvinner; hos dem leste han noe ganske annet; middelaldrende kvinner kunne ha det med å få en slags fuktighet i blikket når de så på han; hvorfor?”
Dette var merkelig lesing for en 17 år gammel blyg jomfru, men for en middelaldrende kvinne (for å bruke Mykles definisjon) gir det mening. I alle fall for meg.
Anne B. Ragde snakker om ”cougars” som om hun er den første og eneste i Norge som har erfaring med dette begrepet. Vel, det er kanskje en markant forskjell på om man er praktiserende cougar, eller nøyer seg med å være utøvende med ”svenskeblikket”.
Hva jeg vil si med dette innlegget? Flere ting. Jeg vil komme med følgende påstander:
- gamle episke romaner fortsatt er verdifulle
- gjenlesing av ”ungdomsbøker” i moden alder kan være en kilde til videre modning (og dannelse)
- det er ikke bare middelaldrende menn som kaster lange blikk etter tenåringer av motsatt kjønn
Jeg gledet meg som et lite barn til julekvelden til å se Riksteaterets versjon. Forestillingen svarte til ønske og forventninger og ble sett sammen med gemalen – han er fortsatt en vakker ung Adonis (og selvsagt yngre enn undertegnede) ;)
Sist sett
