12 år gamle Anton får vite av sin far at han er resultatet av en rift i gummien - altså et uhell. Kanskje ikke det aller klokeste å si til sin sønn, og for Anton fører det til et ønske om i hvert fall å være et meningsfullt uhell. Han vil utføre noe som berettiger dette uhellet flere år tidligere, og sammen med bestevenninnen går han inn for å finne en ny kjæreste til den litt triste faren (moren til Anton er død).
Dette er forfatterens debutroman, og Gudrun Skretting er en kjent person i nærmiljøet. Det har vært flere strålende positive tilbakemeldinger på Facebook fra voksne damer som har ledd så de griner ved gjennomlesning. Det var derfor med stor spenning og høye forventninger at jeg ga meg i kast med Anton for få dager siden. Og jeg vil bare ha sagt at jeg synes boken er veldig godt skrevet. Det er godt språk, morsomt persongalleri, til dels elleville ideer og masse humor. To-tre ganger boblet latteren over selv om jeg leste "ute blant folk". Jeg elsker når det skjer - for det er ikke så ofte.
Men siden jeg nå engang er barnebibliotekar, så må jeg ha i tankene hvem som er den egentlige målgruppen for boken. Det er en barnebok dette, og hovedpersonene er 12 år og går i 7. klasse. Målgruppen er ifølge Biblioteksentralen elever på mellom- og ungdomstrinnet. På ungdsomsskolen velger de fleste elevene bort bøker der hovedpersonene er yngre enn dem selv - det er mer nærliggende for de gode leserne å søke mot voksenbøker. Jeg tror derfor at det i realiteten fortrinnsvis vil være barn i alderen 10-13 år som finner frem til denne boken. Og jeg har en følelse av at Anton bommer ganske kraftig på målgruppen.
Jeg gjorde et lite innledende forsøk med en høyst oppegående syvendeklassing. Jeg spurte om han visste hva kondomer var, og som ventet svarte han bekreftende på dette. Så spurte jeg om han ville skjønt hva det var snakk om hvis noen sa at man var et resultat av en rift i gummien. Et par sekunders betenkningstid, og svaret var nei. Det kom heller ikke noe oppfølgingsspørsmål fra guttungen, og han returnerte til sine sysler.
Det er mye situasjonskomikk i boken om Anton, og flere av de - for oss voksne - morsomste episodene har helt klare referanser til situasjoner av seksuell karakter. Det går for eksempel på om man foretrekker å være bare to, eller om man liker at det er flere. Eller hvorvidt man vil ha det renslig og luktfritt, og hva med lengden og størrelsen på utstyret? Dette er humor som jeg tror går målgruppen hus forbi - heldigvis. Jeg synes også det er en tematikk som barn i den alderen skal slippe å møte på i en barnebok.
Mange flere voksne burde lese barnebøker iblant da det kan være mye å hente der. Boken om Anton vil garantert gi latter til flere av oss langt over målgruppen. Når det gjelder barneleserne som boken egentlig er ment for, er jeg imidlertid langt mer usikker. Jeg har bestemt meg for å teste ut Anton både på en lærer og et par superlesere på min skole før jeg setter boken ut på hyllen.
Sist sett
