Bokelskere.no

Nå må jeg svare meg selv på den observasjonen jeg skrev langt oppe i kommentaren:
Slik omstendighetene til hovedpersonen fortelles tidlig i romanen går det neppe an å anta at han ikke er ensom. Men jeg fastholder at det gjenstår å se om ensomhet er et tema gjennom hele romanen. - I så måte kan det tematiseres: hva slags type ensomhet?
Hovedpersonen opplever fellesskapet/fiendskapet i den virtuelle verdenen som særdeles viktig. Et stykke ut i romanen ser det ut til at han knytter bånd til mer enn én annen avatar/virtuell person/spiller.
Jeg synes på en måte at ensomheten begynner å bli folksom ettersom hovedpersonen møter motstand (ikke bare fra spillet selv, men også fra andre spillere). Han bygger seg inn i et sammensatt univers og konstruerer seg selv, gjennom problemløsning. Han er spiller/avatar/hovedperson/helt i en virkelighet som stammer fra møtet med en annens (Halliday's) konstruerte/virtuelle virkelighet. I møtet med andre spillere oppstår ytterligere (virtuelle) erfaringer som påvirker hovedpersonens oppfatning av seg selv og andre. Han opplever positiv feedback og ser ut til å vokse personlig (i det virkelige liv, ikke bare det virtuelle) på utfordringene hittil.

Jeg liker denne romanen! :-)

Jeg tror han er ensom, men selv om han påpeker selv at det er patetisk (mitt ord) å bare ha venner som han aldri har møtt i det virkelige livet, så tror jeg at OASIS har blitt en så stor og realistisk del av livet at han også føler at det er greit at det er sånn. Han er sikkert mest sitt autentiske selv i OASIS når han slipper å forholde seg til kroppsspråk, grimaser, reaksjoner etc. Da har han mer kontroll på hvem han fremstår som.

Synes diskusjonene mellom Art3mis og Wade som omhandler om de egentlig kjenner hverandre eller ikke, er interessante. Art3mis har et poeng i at hun kun viser det hun vil vise, men jeg tror Wade har rett i at i bunn og grunn så er det den ekte personen som fremstår. Men igjen, Art3mis har rett i at det er deler av en ekte person, ikke nødvendigvis hele. Nå kjenner jeg at jeg kan lulle meg inn i noe kompliserte greier om at hvem kjenner egentlig noen andre fult og helt osv, men det skal jeg ikke gjøre. :)

Enig, ikke mulig å anta at hovedpersonen ikke er ensom i det virkelige liv, uten hverken familie eller venner. Men siden de aller fleste lever livet sitt i en virtuell boble, er vel relasjonene inne i OASIS på mange måter viktigere enn de utenfor. Og en potensiell kilde til gode vennskap i det virkelige liv etterhvert håper jeg.

Liker boken godt så langt jeg også. Spennende handling, gode karakter, ja rett og slett en veldig underholdende bok. Jeg er kommet til kapittel 0016, og må ta en pause for å ikke rase gjennom boken kjenner jeg. OASIS, for et spill, jeg vil spille! Appellerer så absolutt til nerden i meg.

Jeg klarte ikke å holde igjen, og leste den ferdig for et par dager siden. Vurderer å lese den om igjen!

He-he, har veldig lyst til å være i OASIS jeg også - appellerer til nerden i meg, ja :-) Den virtuelle verdenen bir hyper-reell; det virtuelle universet overgår alt den (gamle) virkeligheten kan tilby. Hmmm-- den vanlige virkeligheten blir liksom døll og veldig passé i forhold til mulighetene i OASIS! :-)