Sjølv har eg lyst til å trekke ut av den vestlege kultursfæra igjen. Forslaget mitt er Tistlene brenner av Yaşar Kemal. Har lest fleire flotte omtalar av denne boka, og trur den vil egne seg godt til samlesing. Frå vaskesetelen:

Yaşar Kemal regnes av mange som Tyrkias fremste forfatter. En rekke av hans bøker er oversatt til norsk, men Tistlene brenner fra 1969 må kunne regnes som hans hovedverk. Her møter vi Magre Memed: En ung mann, liten av vekst og med usedvanlig glødende øyne. Men for de lutfattige og alltid redde bøndene er han en kjempe, utstyrt med overnaturlige evner til å lure de mektige og hjelpe de undertykte. Historiene om hans bedrifter vandrer fra sted til sted, i stadig frodigere varianter. Magre Memed betyr selve håpet om at de en gang skal få spise seg mette og leve uten frykt for overmakten. I Memeds omflakkende tilværelse finnes også den vakre Seyran, og deres få og farefylte møter blir en kjærlighetshistorie så vakker at det svir i sinnet.

Boka er å få kjøpt ny i bokhandlane, men berre som paperback ser det ut som. Men eg vil tru det er forholdsvis kurant å få tak i innbundne bøker frå antikvariat etc. for den som heller vil ha stive permar (slik som eg).

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Viser 7 svar.

Har lest boka, og kan si at det er ei god bok med mye symbolikk. Min bok er fra 1977 , 380 sider, Bokklubben. Den er oversatt fra engelsk. Står ikke at den er forkortet.
I forordet står det :
*Kemal debuterte i 1953 med romanen "Magre Memed" og ble snart Tyrkias mest avholdte og leste dikter. "Tistlene brenner" utkom i 1969 og regnes som hans hovedverk til nå. Den er en frittstående fortsettelse av debutromanen og kan altså leses som en selvstendig beretning.
Han har gitt ut romanen Legenden om de tusen okser, god bok det også.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Då har eg same utgåva som deg ståande i bokhylla.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Yasar Kemal synes jeg er et meget godt forlag, Jostein!

Av ham har jeg lest Ensomme Salman og Legenden om de tusen okser. Begge er veldig bra.

Når det gjelder Tistlene brenner, har jeg en svensk utgave, Låt tislarna brinna! fra 1958, gidlunds förlag. Det er en påfallende forskjell på måten det svenske forlaget presenterer boken på, og den måten Den norske bokdatabasen gjør det på. Den svenske utgaven fremhever opprøreren Memed, som setter skrekk i jordeierne og blir elsket av det fattige folket. I Den norske bokdatabasen er dette tonet ned til fordel for overnaturlige krefter, gode gjerninger og en kjærlighetshistorie.

Min utgave er på 418 sider, Cappelen Damm på 374. Jeg skulle gjerne ha visst om dette skyldes forskjell i typer, trykketetthet o.l. eller om noe er tatt ut.

Jeg siterer fra vaskeseddelen på den svenske utgaven fra 1958:

«Ramen för Låt tistlarna brinna! är den intensivt spännande berättelsen om pojken Memed, som revolterar mot förtrycket i sin turkiska hemby. Han flyr upp i bergen och som stråtrövare sätter han skräck i jordägarna och blir älskad av det fattiga folket – en skildring med legendens skärpa av motsättningen mellan utsugare og utsugen på den anatoliska landsbygden.»

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det tok litt tid før bjella ringde, men den gjorde det til slutt. Den svenske tittelen Låt tistlarna brinna er ei anna bok, originaltittel İnce Memed, som på norsk heiter Magre Memed. Det er nok også hovudforklaringa på kvifor forlagsomtalane er ulike. Det var årstalet for boka du har som til slutt fekk den omtala bjella i sving; boka du har er frå 1958, medan İnce Memed II som har tittelen Tistlene brenner på norsk (og Och de brände tistlarna på svensk), kom ut i Tyrkia i 1969. Fort gjort å gå seg vill her.

Sjølv har eg bokklubben-utgåva av Tistlene brenner i hylla. Noko som gjorde meg litt skeptisk no når eg kika etter, er at den ikkje er omsett direkte frå tyrkisk, men frå den engelske utgåva. Dette doblar sjansen for feil og manglar i forhold til originalteksta. Omsetjarane er Aud og Trygve Greiff, det ser ut for at dette er den same omsetjinga som for paperback-bøkene som er i handelen no.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har forsket videre på saken og funnet at historien om Magre Memed er en trilogi. Det tredje bindet kom i 1984.

En ting til, Titlene brenner er på 374 sider. Min utgave, oversatt fra tyrkisk, er på 501 sider. All grunn til å være skeptisk, her er det noe som skurrer.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skal ein tru på wikipedia, så er det endåtil ein tetralogi. İnce Memed IV kom i 1987.

Har sjekka litt på nettbokhandlar og antikvariat, det ser ut for at den første boka, Magre Memed frå 1955, et litt vanskeleg å få tak i. Derfor opprettheld eg forslaget Tistlene brenner, som altså er bok nr. 2 i serien, ei frittståande forteljing, og lett tilgjengeleg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, det ser ut som vi snakker om to forskjellige bøker.

Et forsøk på oppklaring. Jeg sitter her med to svenske bøker:

Låt tislarna brinna!, original tittel Ince Memed, første gang utgitt i 1958 – og
Och de brände tistlarna, original tittel Ince Memed 2, første gang utgitt i 1969.

Begge er oversatt fra tyrkisk av Tora Palm, og utgitt på svensk i 1974.

Den boken som på norsk heter Tistlene brenner, kjenner jeg ikke til. Ifølge deg tilsvarer den Memed 2, /Och de brände tistlarna.

De to bøkene jeg har nevnt, forteller Memeds historie i to bind. De lar seg lese hver for seg, men utbyttet er sannsynligvis større om man begynner med begynnelsen. Personlig vil jeg foretrekke å lese bøkene i riktig rekkefølge. Altså Låt tistlarna brinna! først. Eller den norske Magre Mehmed (om jeg har forstått deg rett).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Ann-ElinToveGroLailaKirsten LundKjell PMads Leonard HolvikAlice NordliVigdis VoldTralteVannflaskeThomas KihlmanDolly DuckWencheRune U. FurbergTonesiljehusmorIreneleserEster STove Obrestad WøienLeseberta_23Heidi BBLabbelineNorahTerje MathisenSynnøve H HoelPirelliTone SundlandTore OlsenBente NogvaJarmo LarsenEmil ChristiansenHilde Merete GjessingEgil KristiansenmarithcPerSpelemannOdd HebækMarianne  SkageKarina HillestadKristine Louise