Jeg tror jeg rett og slett sier meg ferdig med denne boka nå. Jeg har lest alle fortellingene, mye langsommere enn jeg ellers leser, og dette harmonerer dårlig med min leser-psyke, for å si det litt jålete. Her og der glimter det til med historier som virker lovende, men stort sett ender det med et nytt lag innafor det ytterste, deretter enda ett, og når løken er skrelt ferdig, finner jeg ingen kjerne: Hva eller hvor vil forfatteren med dette?
Jeg er ikke så tålmodig at jeg orker å repetere det jeg i første omgang ikke ser noen mening i; - all ære til dere som graver dypere og finner verdier å sette pris på. I løpet av lesingen har jeg funnet glitrende formuleringer og fascinerende enkelthistorier, men greier altså ikke å la meg begeistre av helheten.
Jeg gir terningkast tre, for de tre fortellingene jeg trass i alt syntes hadde et spennende opplegg: Apen, Et familieselskap i Helsingør og Dikteren.