Bokelskere.no

Vitenskap og tro
Mange tenker at vitenskapen står i opposisjon til troen, som om vitenskap er viten å tro er fantasi. Det var kanskje noe man tenkte i opplysningstiden, da man ville kaste all tro over bord, for å skaffe seg sikker viten. Etter hvert har vel vitenskap selv, bevist at den ikke er så vitenskapelig som den gjerne skulle ha vært. For å bøte på dette har man i dag forsøkt å utvikle vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi med betydelige diskusjoner omkring metodiske spørsmål. Det vi vet, er noe vi tror vi vet, i svært mange tilfeller. Det som er sant i dag, er løgn i morgen. Derfor vokser det stadig frem ny viten, som forkaster den gamle. Riktignok eksisterer det enkelte faktiske forhold, mange av disse kan vi også observere selv, uten å måtte lese vitenskapelige avhandlinger. Men når det kommer til Gud, og Bibelen, og sjelsliv og åndelige ting, så har ikke vitenskapen noe å stille opp med. Det er ikke god logikk å si, "jeg kan ikke bevise et guddommelig eksistens, ergo finnes det ikke." Noen kaller det negative bevis, men noe bevis er det ikke, og en sannhetserklæring er det i hvert fall ikke.
Vitenskapen er noe man tror på, slik man tror på mennesker, eller tror på bestemte metoder.
Det åndelige livet bygger ofte på erfaringer, opplevelser, som settes sammen i ens egen biografi, som gjerne sammenlignes med hva andre har erfart osv. Og å underslå erfaring som tull og tøys er å ta bort menneskets evne til å vurdere egne opplevelser.
Å gjøre en viten sannsynlig, slik du formulerer deg, handler om å tro på sannsynlighetsberegninger, noe som ofte handler om at man for regner seg. Det samme med statistikk. Eksempelvis var det en kollega som sa til meg at han hadde regnet ut at det var 37% sjanse for at han ville bli skilt. (Han hadde doktorgrad i et realfag) Sannheten er at statistikken sier null niks om hvordan hans ekteskap vil utvikle seg.
Jeg har bare lest noen få av innleggene dine, og selv dem har jeg skumlest, men du svarte ikke på spørsmålet mitt, enda jeg påpekte en svært uheldig formulering, en formulering som var helt meningsløs, og da tenker jeg at kanskje må du ta et lite oppgjør med din egen tro, eller skal jeg kalle det overtro. Det er det, hvis du tror blindt på vitenskapen.

Hvem snakker om "blind tro på vitenskapen"?
Det er jo det som er så spennende med vitenskap:
Det skjer noe hele tida. Nye oppdagelser, nye spennende teorier, og man finner stadig nye bevis som underbygger teoriene.
Fakta med andre ord.
Ikke tro.

Som for eksempel evolusjonen, den naturlige utviklingen fra et felles opphav, som betyr at alle organismer er i slekt med hverandre, i større eller mindre grad.
Vår nærmeste slektning er sjimpansene. Vi er faktisk nærmere beslektet med sjimpansene enn en hest er beslektet med et esel.
Og hester og esler kan få avkom, ikke sant?

Vitenskap har ingen "hellige bøker", som skal følges slavisk og bokstavtro.
Man søker etter svar med åpne øyne, med åpne sanser for alle muligheter,
- uten å måtte forholde seg til gamle dogmer fra "hellige skrifter" fra påståtte guder fra den gangen da menneskene lagde seg sine plausible historier om universet basert på tro/overtro.

Selvsagt har du mange poeng, og rett i det meste - å skulle leve som om vitenskapen ikke eksisterte, ville være absurd, og noe ingen i praksis verken gjør eller ønsker å gjøre. Men, du synes å miste Gabriellas innvending, nemlig at vitenskap er ikke sannheter per se, men sannheter som er avhengig av noe eller noen, for eksempel mennesker - det er lite kunnskap vi mennesker besitter som vi ikke har mottatt via menneskelige sanser... grunnlag for vitenskap og kunnskap innebærer oftest menneskets sansing, og dermed kan ikke erfaringer underslås, og vitenskap frembringer ikke automatisk sannheter (eller fakta, som du kaller det).

Skal si du er åpen :)