Bokelskere.no

I Tone Selboes Karen Blixen kan jeg lese at Tales of Nozdef's Cook var tittelen Karen Blixen hadde valgt til fortellingene sine:

"Den refererer til Gogols Døde sjeler, der Nozdefs kokk lager mat av rester. På tilsvarende vis kan Blixen sies å koke sin høyst særegne litterære suppe på sitater og allusjoner fra verdenslitteraturen" skriver hun på side 34.

Da jeg leste dette gikk tankene mine til Gogols "Nesen" og "Kappen", som jeg husker med et smil, og siden "Døde sjeler" sto ulest i hylla, begynte jeg på den. På s 68 er vi hjemme hos Nozdrjov, som navnet staves i Verdensbibliotekutgaven:

"Middagen utgjorde åpenbart ikke livets midtpunkt for Nozdrjov, rettene spilte ingen større rolle, noe var svidd, og noe ikke kokt i det hele tatt. Kokken lot seg tydeligvis primært lede av en slags inspirasjon og helte oppi det første og beste han kom over. Hadde han pepper for hånden - så drysset han pepper, lå det kål der - så puttet han kål i, han stappet oppi melk, skinke, erter, - kort sagt likt og ulikt: Bare det blir varmt nok, så smaker det vel også på et vis. Til gjengjeld la Nozdrjov stor vekt på vinene:"

Jeg humrer meg gjennom sidene i "Døde sjeler", og må innrømme at humor er noe jeg savner i Karen Blixens fortellinger.

Da er jeg nettopp ferdig med den tredje historien, Apen. Jeg har med vilje ikke lest noen av deres kommentarer om denne underveis, og heller ikke kommentarer på nettet. Jeg ser nå, etter å ha lest deres kommentarer, at flere har gjort seg de samme tankene som meg om hvilken skandale Boris prøver å unngå.

Apens rolle i fortellingen er nesten som en spøkelseshistorie, men kanskje også en symbolikk på kjærlighetens ulike framtoninger? Den gamle greven begynte å snakke om de vendiske gudebildene fra samme land som slektens hans opprinnelig kom fra. "Kjærlighetens gudinne," sa han, "var sett fra forsiden en vakker kvinne, men når man snudde henne, var hun en flirende ape på baksiden." Athene spør så hvordan de kunne se hva som var foran og hva som var bak på kjærlighetsgudinnen.

Det er mange kontraster i denne fortellingen. Athene framstår for eksempel som "kjempens datter", mens Boris da han besøker henne og faren har et utseende som en engel, kjærlighetens gud ser ut som en ape på motsatt side, jomfruen stilles opp mot han som har levd ut sin homoseksuelle legning og priorinnen har også skikkelsen til en ape.

Til slutt la jeg merke til at Athene helt på slutten av historien for første gang erkjente ham som et menneske, og dette førte til at han selv også erkjente seg som et menneske for første gang i sitt liv - han som hele tiden hadde drevet skuespill. Den samme formuleringen finner vi igjen i fortellingen Den gamle vandrende ridderen, hvor han etter at Nathalie hadde forlangt betaling sier: Dette var det første sekundet siden jeg hadde møtt henne for noen timer siden at jeg så henne som et menneske...

Som flere av dere, så synes jeg fortellingene kan være forvirrende, men jeg henger med ennå. Hittil synes jeg Apen har vært den mest fascinerende historien.

Solid detektivarbeid! Endelig en bekreftelse av det jeg har hatt på følelsen mens jeg leser: Dette er ei suppe, komponert etter innfallsmetoden. Ingrediensene blandes inn etter hvert som man har dem for hånda. Mange av bestanddelene i suppa er fortreffelige, men smaken som helhet blir unektelig ganske sær. Takk for nyttig research, Gretemor!

PS: Jeg leste også Døde sjeler nokså nylig og hadde stor fornøyelse av det. Person- og situasjonsbeskrivelser var helt ubetalelige!

Å, nå fikk jeg lyst til å lese Døde sjeler:-)

Jeg også!

Neste bok i lesesirkelen?

Absolutt et godt forslag! Er vi kommet til Eldre verdenslitteratur?
Da bør jeg kanskje prøve å legge den bort ...
En fengende bok godt egnet for diskusjoner!

Det er jo berre å forselå den når vi kjem så langt, skulle den vinne så kan ein heller tenke på praktikalitetar etterpå

Ja, jeg mener neste bok blir Ev5.

På ein måte håper eg dette blir neste bok, men på ein annan måte ikkje, sidan eg alt har lest den.

Les den sakte ved siden av "Syv fantastiske fortellinger."

Ja, den skal jeg jammen meg finne frem, vet at jeg har den et sted.... Den kan jeg kanskje krysse ut som en satire i leseutfordringen som jeg holder på med også:-)

Det kan du.