Bokelskere.no

Har lest de to første fortellingene. To ganger hver, men fremdeles er det mye som er uklart.
Jeg er imponert over hvor mye handling, referanser, person- og miljøskildring Karen Blixen får med på bare noen få sider.
I "Den gamle vandreridder" refererer hun til (minst?) tre av Shakespeares skuespill: Macbeth, Othello og Romeo og Julie.

Jeg er ikke sikker på om fortellingene er fantastiske, men de er i alle fall fantastisk godt skrevet.
Forresten: Er 'fantastisk' en bra oversettelse av 'gothic'?

Det virker som disse fortellingene er temmelig infløkte og mangefasetterte, så det er nok best å lese dem med stor konsentrasjon og gi seg god tid underveis. Må sikkert hoppe tilbake av og til; Litt kjedelig å måtte lese hver fortelling to (eller flere) ganger for å få med alt.

Jeg har ca. 300 sider (de fem siste fortellingene) å lese de neste fire ukene.
Har en plan om å lese 10-12 sider hver dag.
Sakte.

Referert fra wikipedia:

SitatGotisk roman (engelsk gothic novel) er en litterær sjanger som tilhører romantikken og har alltid stått sterkt i Storbritannia hvor den begynte med The Castle of Otranto (1764) av Horace Walpole.

SitatSjangerens etterfølger er moderne skrekklitteratur – såkalte «nygotiske romaner» – som har ført til at den nåværende betydning av ordet «gotisk» har kommet til å bety mørkt, forskrekkelig og gruoppvekkende.

SitatTypisk for en gotisk roman er trekk som mystikk, det overnaturlige, spøkelser, hjemsøkte bygninger, slott, dommedag, død, forfall, galskap, arvelige forbannelser og så videre. Bøkene tar for seg tilværelsens gode og onde krefter. De gotiske bøkenes helt(inn)er bekjemper tyranner og grusomme skurker og spøkelser.

SitatGotiske romaner kjennetegnes av en fascinasjon for alt mystisk, mytisk og middelaldersk. Bøkene tar for seg tilværelsens gode og onde krefter, mørke makter, det overnaturlige, og er henlagt til storslåtte slott og ruiner i ville, øde landskaper. De gotiske bøkenes helt(inn)er bekjemper tyranner og grusomme skurker og spøkelser.

SitatKarakteristiske trekk for denne type bøker er piskende regnvær på øde heder, torden og regn, mektige krefter og golde ruiner, stemmer i natten – og en ensom helt(inne) som står opp mot overmakten.

Når det er sagt: Både Jane Eyre og Rebecca regnes som gotiske romaner, uten at noe overnaturlig skjer i dem (det gjelder definitivt også andre bøker). Fellesnevneren her er settingen (slottet) og hemmelighetene - En stemning gjennom historien. Så gotisk trenger ikke å være fantastisk, som i overnaturlig, men det hender ofte.

Karen Blixen forklarer sjangerangivelsen ”Gothic Tales” med at gothic tidfester historien og antyder noe som både er ”ophøjet og kan slå over i Spøg og Spot, i Djævlerier og Mystik”.

Jeg synes "fantastiske fortellinger" er en grei oversettelse.