Jeg leste den første fortellingen i går kveld - og min reaksjon er veldig lik din. En masse historier som tilsynelatende ikke henger sammen. Noterte meg, også som deg, at forfatteren bringer flere eksistensielle spørsmål på banen.
Og tenkte at denne novellen må jeg lese en gang tid, i håp om å fange Blixens idé med den. Som du vel sa i ditt første innlegg i denne tråden -- sannelig godt at vi har hverandre :-)
PS: Kom i tanker om Gösta Berlings sagas, som vel også besto av en rekke tilsynelatende løsrevne fortellinger flettet i hverandre?
Viser 1 svar.
Har sett interessante tankar om tekstene (liknar på mine eigne). Trur det er viktig å hugse at dette er forteljingar, ikkje noveller, og da blir den gode, erfarne lesarens krav til tematikk mindre. Det blir stemninga, miljøet, handlinga eog tankane som kjem i sentrum.