Bokelskere.no

Veiene omkring Pisa

Jeg har akkurat lest ferdig den første fortellingen i Karen Blixens debutbok, og min umiddelbare tanke var at jeg måtte lese den om igjen.
Hva handlet den egentlig om? Dette var en svimlende labyrint av historier.

KB skriver om forfatterens idé på s 37 i Århundrets Bibliotekutgave:

"Sannheten er at vi alle spiller med i en marionettkomedie. Og det som det især gjelder i en marionettkomedie, mine barn, er å holde forfatterens idé klar."

Og da undrer jeg meg over hvilke idéer KB hadde med denne fortellingen.

Jeg kan ikke unngå å legge merke til at hun bringer på bane mange livsfilosofiske spørsmål,; gudstro, eksistensielle spørsmål som tiden/alder, identitet, kjønn, roller, masker, løgn og sannhet. Er det disse spørsmålene som spiller hovedrollen i fortellingen?

Se også denne listen til Bjørg L med artig informasjon om vår bok!

I Judith Thurmans biografi kan jeg lese på s 92:

Sandhedens hævn er essensen av Tannes visdom som nittenåring. Hun omarbeidet det igjen i 1912 og i 1925, da som en marionettkomedie. Mens stykkets innhold ikke forandret seg merkbart i årenes løp, blir ironien mer dempet. Senere ble det lille skuespillet oppført ved Det Kongelige Teater og på dansk fjernsyn. Ved en av disse oppførelsene, i 1960, ga forfatterinnen instruks om at Amiane, heksa, skulle se ut som "Karen Blixen."

Når skuespillet ble oppført hjemme på Rungstedlund, spilte hun selv rollen som heksa: s 91:

"Hun var en heks, en gammel sigøynerkvinne som viser seg i første akt og avbryter en krangel mellom skurken, en gjerrig krovert og hans medhjelper Mopsus, mens de planlegger å rane og myrde en ung lykkejeger.
Hun advarer dem og sier at skjebnen er klokere enn de er, og hun kaster en forbannelse over kroen: Alle løgner som blir fortalt under dens tak i løpet av natten vil bli til sannhet når det lysner av dag"

Artig :)

Jeg leste den første fortellingen i går kveld - og min reaksjon er veldig lik din. En masse historier som tilsynelatende ikke henger sammen. Noterte meg, også som deg, at forfatteren bringer flere eksistensielle spørsmål på banen.

Og tenkte at denne novellen må jeg lese en gang tid, i håp om å fange Blixens idé med den. Som du vel sa i ditt første innlegg i denne tråden -- sannelig godt at vi har hverandre :-)

PS: Kom i tanker om Gösta Berlings sagas, som vel også besto av en rekke tilsynelatende løsrevne fortellinger flettet i hverandre?

Har sett interessante tankar om tekstene (liknar på mine eigne). Trur det er viktig å hugse at dette er forteljingar, ikkje noveller, og da blir den gode, erfarne lesarens krav til tematikk mindre. Det blir stemninga, miljøet, handlinga eog tankane som kjem i sentrum.