Som barn og tenåring var jeg fan av tegneserier. Jeg samlet på Asterix, Lucky Luke, Sprint, Viggo og diverse andre fransk/belgiske saker (fikk av en eller annen grunn aldri fot på Tintin). Som fjortenåring solgte jeg samlinga til en kompis og angret aldri - been there, done that. Og det var meg og tegneserier. Inntil jeg hele 14 år senere kom over Sandman på Hammerfest bibliotek. Jeg husker datoen nøyaktig fordi det var den jula jeg var sjuk og skikkelig utafor, og Sandman berget det som ellers ville vært en særs begredelig romjul. (Jeg leste selvfølgelig hele schmala, men begrenser meg til å legge inn bind 1 her.)
Det ble en fantastisk introduksjon til en ny (for meg, i alle fall) generasjon tegneserier og -skapere. Universet! Historien! Karakterene! Språket! Allusjonene! Hvis du har lest den, vet du jo. Hvis ikke, vel, så vet du hva du må gjøre.
Viser 1 svar.
Jeg vet. Og har lest hele. Fikk dilla, som mange andre når de først har begynt.
Jeg fant den første delen av "Preludes & Nocturnes" hos den lokale bruktboka da jeg gikk på ungdomsskolen, den ble utgitt på norsk i to deler som Inferno-spesialutgave. Gikk tilbake noen dager etterpå for å grave fram del to.
Mitt første møte med Neil Gaiman, som - bokstavelig talt - skriver fantastisk. :) Liker bøkene hans også.
Sist sett
