Alkymisten av Paulo Coelho. Jeg var 22 og fullstendig ute av stand til å finne ut hva jeg ville med livet mitt. Lå på en takterrasse i Barcelona og følte meg ensom - leste Alkymisten og fikk følelsen av at alt er mulig, jeg er Supermann og kan fly hvis jeg bare ønsker det sterkt nok :) (jeg testet dog ikke ut det med flyvningen, men tok heller turen til universitet)
Drep ikke en sangfugl, av Harper Lee.
Leste den ut mens jeg lå strekk ut i en hage, det var varme sommerdager med kjærlighet, jordbær og solbrente skuldre, rett og slett lykkelige tider.
En bønn for Owen Meany av John Irving. Hvis jeg husker rett så var det den første boken som fikk meg til å både le og gråte - og da snakker vi tårer som renner i all offentlighet. Var også mitt første møte med John Irvings forfatterskap og derfor verdt gull for meg. Denne opplevelsen fant også sted på late, varme, svette jordbærdager - bare jeg som har melankolske leseopplevelser om vinteren?? :)
Viser 1 svar.
Åja! Owen Meany husker jeg godt, lo første halvdel, grein resten. Flott bok!