Bokelskere.no

Dette er en bok jeg gjerne skulle hatt en fortsettelse på, den falt virkelig i smak. Jeg synes det var fint å lese om Lefty og Desdemona sin reise, både følelsesmessig og rent praktisk, fra krig og ufred til et nytt liv på så mange plan, det ble sannferdig og sårbart med stor humor. Videre var etableringen deres i det forjettede land forutsigbart, men med et drama som beriker.
Historien til Calliope, som hun forteller selv, er lavmelt og uten store fakter, hun beskriver tingenes tilstand slik de er -punktum, og jeg sitter igjen med en opplevelse av rett og slett å ha forstått henne. Jeg savnet imidlertid noe mer sårhet hos Calliope, mest fordi vi som barn og unge er så ekstremt sårbare når alle andre enn en selv går i flokk, men det var kanskje det som gjorde boken så bra fordi det ikke ble ikke en berg- og dalbane i følelser. Terningkast fem fra meg.

Dette synes jeg var en god omtale, Anniken, selv om jeg ikke hadde det samme utbyttet av boken som deg. Jeg er enig med deg i det du skriver om Desdemonas og Leftys reise, både den følelsesmessige og den fysiske. For meg var den første delen av boken definitivt den beste. Humoren du nevner, fant ikke jeg. Kanskje et av de største savnene sett med mine øyne. Så forskjellige er vi altså.

Jeg er også enig med deg i at Calliope forteller sin historie lavmælt og uten store fakter. Det liker jeg. Men jeg savner, som deg, sårheten i hennes historie. Ikke nødvendigvis en «berg og dalbane» i følelser, men at forfatteren i større grad hadde maktet å fremkalle en innlevelse og medfølelse hos meg, både med Calliope, foreldrene og bokens øvrige personer.

Det er ikke godt å si hva som gjør at vi opplever en bok så forskjellig. Hva som treffer oss i hjerterøttene, eller ikke. Skal jeg prøve å nærme meg en forklaring, så opplevde jeg vel denne bokens indre handling som relativt overflatisk.