Denne boka ga meg ingenting. Jeg liker at en bok føres fremover av en historie i bunnen. Og det feilet denne boken med føler jeg. Forfatteren prøver liksom å ha en historie gåenes i tillegg til alle tankene som flyr rundt i et eneste stort kaos. Men den blir liksom så spinkel og bortkastet, blir helt oppslukt av filosofien. Jeg elsker i grunn filosofiske bøker, bøker med mye tanker og dimensjoner. Hvor setningene ikke helt betyr det de forteller, hvor du må lete etter meningen mellom linjene. Hvor alt er litt kaos. Dype bøker på et psykologisk plan. Og denne boken er jo nettopp det. Men for meg så fungerte den ikke. Det ble for mye kaos til at jeg kunne gripe tak i underhistorien og sette alt i et perspektiv til slutt. Få en mening ut av den.
Viser 1 svar.
Jeg tror ikke det finnes noen dypere historie i denne boka. Heller ikke noen filosofisk dimensjon. Det virker som større eller mindre fragmenter av drømmer er satt i et slags system over en gitt periode. For meg fungerer boka som enkel underholdning uten noe krav til leseren, kanskje skrevet med et lite smil på lur.
Sist sett
