Bokelskere.no

Ordensmyndigheten vil lett oppfatte det slik, når de møter
hyle/talekor om hvilken fredsfyrste som er aller akbarest [størst].

De skal nå bare gjenvinne kontroll, det er 'Vi folket' som
må ha analysert på forhånd.

En filosof på åstedet ville vel mistenke at panikkfrykt for
akbaristenes 'egen' militærkommando er den egentlige
drivende kraft -- frykt for samme ultravold som styrkene
selv har ordre om å iverksette. Skyt eller bli skutt -
war is hell, militærromantikere forlater ikke skrivebordet -

det gjør heller ikke de såkalt "religiøse ledere / ideologer" -

hva som nå foregår i hodet til slike, det kan vi neppe forstå
eller inspisere.

Kultiske miljøer, der lydighet har vært strengt pålagt, de er
lette å infiltrere, ta kontroll over, og militarisere -- dette
vet vi. Hitler-metoder, langt videreutviklet siden forrige
offisielle verdenskrig.
I den avspente kontemplative atmosfæren av hylende gatekrig,
blir vi nifst lettstyrte, alle: Memento Milgram .

Ergo, liten grunn til å regne med at religion styrer krigen.
Snarere kynisk, psykopatisk psykologisk 'krigskunst'.

Vel har motivet 'drepe jøder' vært i stormaktenes fokus
siden før farao fikk sitt første foldeskjørt.

Er det religion å drepe jøder? Krigens stormakter har hatt
for tradisjon å hate både religion og jøder - det ville jeg
snarere kalle anti-religion. Å forsone den villfarne krigerske
menneskeheten, brorsdrapets oppfinners eftf. med sin Skaper,
regnes mer for det essensielt religiøse emne.

Sitatene rundt stormufti Amin Hajj stemmer forøvrig klokkeklart
med autentisk historisk materiale, enda dette blir forsøkt
teppefeid i visse kretser. Selv i vår opplyste mørketid.

Ikke verst at Isaks og Jakobs sønners eftf. er her ennå,
tankevekkende nok?
De har en annen fredsfyrste i sin slekt, når disse eftf. bare
oppdager sin arv der. Jorden kunne ha potensiale til å bli
enda deiligere. Om fryktens makter avsløres.

"Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare,
som lovpriste Gud YHWH og sa: Ære være Gud i det høyeste!
fred på jorden, og i mennesker Guds velbehag."

"Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden
eller denne verdens herrer - de som går til grunne."
(1.Kor 2:7 )