Bokelskere.no

Å starte en diskusjon om ei bok på grunnlaget om IKKE å lese boka, blir et temmelig syltynt grunnlag, etter min mening.
Det minste man bør gjøre før man diskuterer ei bok, er da i hvert fall å lese den først.
Da først har man et grunnlag å diskutere ut fra.
Jeg undrer meg litt over all denne negative forhåndsdømmingen av ei bok blant opplyste, intelligente og lesende bokelskere.

Eg prøvde lenge å ikkje blanda meg borti denne diskusjonen, men eg klarar ikkje å halda meg unna lenger. Her kjem det nemleg fram skremmande haldningar - pakka inn i ulne og liksom-velformulerte vendingar. Eg føler trang til å seia frå om at dette er haldningar eg tek sterk avstand frå.

Baksideteksten på boka lyder slik:

"Høsten 2015 opplever Norge og Europa en dramatisk høy folkevandring fra islamske land i Midtøsten, Afrika og Asia.
Vår frihetsorienterte kultur er allerede under stadig sterkere press fra islam. Islam er i kamp med kvinner, jøder, homofile, frihetsorienterte muslimer og enhver som ikke underkaster seg dens doktriner.
Folk er med rette bekymret for fremtiden, mens vårt politiske lederskap både tier og lyver om islams motstand mot frihet.
I denne engasjerende boken er Hege Storhaugs budskap at Norge og Europa nå beveger seg inn i en ukultivert og udemokratisk tidsepoke. For å bevare vår livsform trenger vi at folket tar til motmæle og bruker det Arnulf Øverland kalte Den første menneskeretten: Ytringsfriheten.
Hege Storhaug er folkets utrettelige røst mot godhetsfeberen i politikken, akademia og mediene."

For meg er dette meir enn nok. Eg skjønnar utruleg godt kva Storhaug meiner, utan å lesa heile denne boka. Eg har følgd såpass med og lest mykje anna av det ho har skrive - så eg eg veit kva ho står for - og ja, det er i høgste grad negativt. Ho blir meir og meir ekstrem. Ho fyrer stadig opp under den skepsisisen og uroa som alt finst i det norske samfunnet - og dermed; meir frykt, meir splitting, meir framandfrykt, meir rasisme, meir intoleranse.
Storhaug og HRS hevdar at dei kjempar mot "godhetsfeberen", faktum er at ho/dei sprer hat og frykt med konspirasjonsteoriane sine.

I eit kommentarfelt der denne boka vert omtalt finn ein følgjande:

"Jeg håper at alle opplag blir utsolgt og at det ligger minst ett eksemplar under hvert eneste juletre i Norge i år. Europa går til grunne nå. 968 000 har så langt søkt asyl i Tyskland i år. Kanskje like mange til sammen i resten av Europa? Lovverket i Norge tilpasses Islam hele tiden. Merkel er kommunist. Hun har ingen nasjonal respekt eller ære. Hege er til de grader klarsynt realist. Politikerne i Norge er naive fjotter."

Slike tilhengarar er det Storhaug har. Feige rasistar som sprer oppgulp og løgner rundt omkring på nettet.

Sjølvsagt skal det drivast religionskritikk. Sjølvsagt finst det negative sider ved islam. Sjølvsagt veit eg at fundamentalisme er farleg - men det gjeld alle religionar, også kristendom. Sjølvsagt tek eg avstand frå terror og IS. Sjølvsagt er det ein mengde utfordringar med den auka asyl- og flyktningestraumen i dagens Europa.
Men eg nektar å vera med på å hylla Storhaug som ei "modig stemme" og ein "framsynt realist". Ho spelar på dei fordommane veldig mange har. Sjølv er eg meir redd for Storhaug og hennar meiningsfeller enn for islam.

Om alle boklesere nøyde seg med å lese bare baksida på hver eneste bok som blir utgitt, da hadde vi virkelig rukket å lese mange bøker hvert eneste år, gitt.

Jeg henviser til et innlegg i Morgenbladet, publisert på julaften i år, skrevet av Kjetil Rolness, der han blant annet sier dette:
"Stopp litt og la denne logikken synke: En kvinne som «brenner for demokrati og likestilling» og advarer mot en åpenbar samfunnsfiende, blir selv fremstilt som samfunnsfiende. Mens skjeggete mørkemenn som ønsker kjønnsapartheid og dødstraff for homofile, ansees som samfunnets gode allierte i kampen mot terrorisme."
Og dette:
"Du kan fortie en «ytterliggående» debattant, men ikke en bestselger og snakkis."

Eg sa i mitt innlegg at eg uttalte meg på grunnlag av tidlegare kjende utspel frå Storhaug og ikkje på grunnlag av boka Islam - den 11. landeplage. At eg siterte baksideteksten var for å syna at eg veit kva det handlar om.

Ja, eg har lest Rolness sitt forvirrande og noko kvalmande forsvar for Storhaug som du lenkar til. Eg har også lest bokomtalen i Morgenbladet – og der blir boka slakta.

Og ærleg talt, Norah: Når du forsvarar Hege Storhaug sine synspunkt og strør om deg her på Bokelskere.no med utvalde sitat frå innvandrings- og islamfientlege bøker og nettstader er du med på å spre frykt, sinne, intoleranse og fordommar. Då må du finne deg i at nokon tek til motmæle, også frå oss som ikkje kan tenkja oss å lesa denne boka.

Du (og Storhaug) formidlar eit skrekkbilete som består av at skjeggete unge sinte menn veltar inn over Europa, klare til å terrorisere ”oss” ved å innføre sharialover, slik at dei kan ta til å terrorisere, halshogge og voldta kvinner og barn.

Har du inga forståing for den pågåande flyktningekrisa?
Har du inga medkjensle for menneske som i djup fortviling flyktar frå krig og terror?
Har du høyrt om nestekjærleik og solidaritet?

Boka til Hege Storhaug har etter hvert fått flere og flere til å åpne øynene. Vi får nok flere slike tilbakemeldinger i tida som kommer. Jeg nevner bare en av dem her og nå.

Legger ved en artikkel fra Dagbladet i dag, 06.01.2015:
- Islam er livsfarlig
Etter å ha kjempet mot kristne fundamentalister i snart førti år, innser Levi Fragell (64) at han har undervurdert trusselen fra islam.
Levi Fragell, sitat: "- I Vesten har humanismen vunnet over kristenfundamentalismen. Blant annet har den vitenskapelige kritikken av kildene for religionen ført til et tvisyn i kirka. Kristne mener ikke lenger nødvendigvis at alt som står i Bibelen er Guds ord som skal følges til punkt og prikke. Den har tatt det beste ut av sin tro og videreført de positive sidene. Hat er erstattet av toleranse. Hvis ikke vi klarer å åpne for det samme tvisynet i islam, er vi fortapt, sier Fragell. Det siste året har han blant annet vært i Pakistan, der den lokale humanistlederen dr. Younis Shaikh nå sitter på dødscelle, dømt for blasfemi.

• I dag er islam mye farligere enn kristendommen fordi den har som mål å innføre et religiøst statsstyre basert på en tekst de anser som Guds ord. Der islamistene har fått flertall, styrer de etter Koranen, som i Saudi-Arabia og Iran. Det er som om vi i Vesten skulle ha styrt etter Moseloven fra Det gamle testamente. I land etter land ser vi nå islam spre seg. Vi står i fare for å få fundamentalister ved makta i store deler av Afrika. Og millioner av sjiamuslimer krever nå prestestyre i Irak, påpeker Fragell, som tar selvkritikk for ikke å ha våknet før.

• VI HAR VÆRT NAIVE.
  Vi burde ha sett trusselen allerede da Khomeini overtok i Iran i 1979. Nå truer fundamentalistiske muslimer verdensfreden. Det er bare et tidsspørsmål før vi ser nye terroraksjoner i Allahs navn. Det er en forferdelig kjedelig misforståelse at islams kulturhat mot Vesten skyldes fattigdom. Ingen fatwa er utstedt mot en person fordi han er rik. De som styrtet flyene inn i World Trade Center, kom fra solid middelklasse. Osama bin Laden var en overklassegutt fra det rikeste landet i Midtøsten. Det er fanatisk religionsutøvelse som er problemet, hevder Fragell. Humanist Forlag gir nå ut på norsk Ibn Warraqs «Why I am not a Muslim», ei bok som har skapt storm i de landene den er kommet ut. Forfatteren er tvunget til å bruke pseudonym.

• I utgangspunktet skulle vi kanskje tro at muslimer i Vesten kunne bidra til å slå de nødvendige kilene inn i hjemlandenes fundamentalisme. Slik er det dessverre ikke. Norske utvandrere til Amerika i forrige århundre ble «norskere» enn nordmenn hjemme. Og pietistene ble mer pietistiske der enn her. De satte seg fast i rettroenheten. På samme måte tviholder for mange muslimer i Norge på en religiøs tradisjon hjemmefra, sier Fragell. Han understreker at han ikke vil bidra til å stigmatisere den muslimske minoriteten i Norge ytterligere."

Spørsmålene dine forundrer meg litt, jeg siterer deg:
"Har du inga forståing for den pågåande flyktningekrisa?
Har du inga medkjensle for menneske som i djup fortviling flyktar frå krig og terror?
Har du høyrt om nestekjærleik og solidaritet?"

Selvsagt har jeg både forståelse, medfølelse, nestekjærlighet og solidaritet.
Hvordan skal jeg forstå spørsmålene dine? At du på en eller annen måte har fått inntrykk av at jeg ikke innehar slike følelser? Har jeg skrevet noen kommentarer som kan gi det inntrykket?
I så fall, vil jeg gjerne se eksempler på de kommentarene.

Du kritiserer meg for å poste sitater fra bøkene jeg leser. Det er jo normalt det man gjør her på bokelskere. At jeg leser meg opp på en farlig, fanatisk ideologi, som faktisk er årsaken til enormt mange terrorhandlinger i de siste årene, og poster en del sitater fra disse bøkene, sprer frykt sier du.
(Jeg har forøvrig lest mye om temaet islam i mange år allerede, ikke bare i det siste året. Kan for eksempel nevne alle bøkene til Ayaan Hirsi Ali. Hun har advart mot islam i mange år, og hun er ikke den eneste. Vi har etter hvert fått mange ex-muslimer som advarer mot faren med islam. Hege Storhaug nevner minst en av dem i boka si, den tidligere imamen Ahmed Akkari, som var shariadommer i Danmark, men som nå er frafallen.
Sitat fra Aftenposten 25.april 2014: "Den danske muslimen Ahmed Akkari mener muslimske organisasjoner snakker med to tunger og gjør alt for lite for å motvirke islamistisk indoktrinering. Linda Alzaghari, daglig leder i Minotenk, mener det ikke skjer i Norge.

• Hvorfor blir muslimer som er født her, fiender av friheten i Vesten? Hvorfor reiser de til Syria for å krige? Jeg vet med sikkerhet at det blir for snevert bare å skylde på internett. Bak lukkede dører i muslimske foreninger trekker noen i trådene og påvirker de unge, sier han.")
  Tror du at faren med voldelig og radikal islam forsvinner hvis man ikke setter seg inn i saken og snakker om problemet?

Til sist kunne det jo være interessant å få vite hva du tenker om det som skjedde blant annet i Køln, Hamburg og Stuttgart på nyttårsaften, sitat fra teksten:
"Ifølge Bild-Zeitung skal grupper med det som av vitner omtales som nordafrikanske menn ha ranet, trakassert og antastet unge kvinner på nyttårsaften.

• Noen jenter ble jaget som dyr. At dette kan skje i Hamburg gjør meg sjokkert, sier en 17-år gammel jente til avisen.

Politiet i byen sier de har fått inn seks anmeldelser, men gir samtidig uttrykk for at det trolig finnes flere ofre som ikke har tatt kontakt med politiet.":
Tysk politi etterforsker masseovergrep mot kvinner på nyttårsaften.

Skal vi behandle menn som oppfører seg som disse gjør, med solidaritet, nestekjærlighet og forståelse?

Dagbladet-artikkelen du viser til er frå 2003. Ikkje spesielt aktuell altså.
Religionskritikk - og spesielt islamkritikk - er riktig og viktig, det er eg ikkje uenig i. Etter mitt syn er religion meir skadeleg enn oppbyggeleg.

Når det gjeld det siste avsnittet: Overgrep, ran og trakassering tek eg sjølvsagt sterk avstand frå, uansett kva dei trur på og/eller kva hudfarge dei har.

Artikkelen du nevner er faktisk mer aktuell i dag enn noensinne. Men Levi Fragell var en av dem som var tidlig ute med sine uttalelser.
Jeg er forøvrig helt enig med deg i at religionskritikk er viktig, og spesielt kritikk av islam.
Så bra!
Det er jo nettopp dette temaet boka til Hege Storhaug handler om. Spesielt gjelder det å belyse og kritisere radikal islamisme, som er den trusselen vi står overfor i Europa i dag, enten den kommer som terroraksjoner eller sniker seg inn i samfunnssystemet innenfra for å ta over makten. Fanatiske ideologier er farlige, uansett hva de handler om.

Jeg har to bøker som beskriver dette temaet veldig godt:
Islamisten av Ed Husain og Sønn av Hamas av Mosab Hassan Yousef (forfatter) og Ron Brackin (medforfatter).
Begge bøker er selvbiografiske og anbefales for de som vil sette seg mer inn i samfunnsproblemet islam.

Nå går det aldeles over stokk og stein. Kriminelle skal naturligvis behandles som kriminelle. Ingen har vel tatt til orde for noe annet.

Takk for at du hjelper meg å innse at jeg tross alt ikke
overkarikerte Skjellsord-partiets synspunkter i mitt
lille utkast til oppsummering.

Hvis en leser det en har skrevet med litt sindig
selvkritikk, kan det hende en oppdager hvor det
går på ukvemsgloser og opprørte følelser, og
om det skulle skjule seg noen saksfakta eller
saklige begrunnelser iblant --
noe som har vært etterlyst og savnet.

Jeg kjenner flere som har benyttet metoden
med utbytte. Ikke så mange her, riktignok..

Den nøkterne informasjon er krigens første offer.

Jeg hørte en som sa om Hege Storhaug at den som har hammeren som sitt eneste redskap, kjøper bare spiker. Spiker er lette å slå inn, men kan være vanskelige å trekke ut igjen.

Ut fra det jeg har lest av hennes utsagn, så skjønner jeg din skepsis. Selv om hun kjemper for verdier som jeg tror de fleste av oss kan stille oss bak, som likestilling og demokrati, så tror jeg ikke måten hun fører den kampen på er et positivt bidrag.

Saklig?

Til oppsummering av partenes synspunkter:

Parti Gredelin:
Et større omfang av vitneutsagn, nyhetsmeldinger og
video fra de nå beleirede eller krigsherjede soner
gir atskillig grunn til å frykte at krigen nå er løs
i Europa.
Kan dere slutte med skjellsord og personangrep, så
kanskje vi kan se på hva som er skjedd og skjer
med litt nøkternhet, la gå at dette kan virke
noe skremmende?

Parti Klorgrønn:
Det er bare ufyselig råtten holdning av dere, å tro
på rapporter, vitner, voldsofre og video som åpenlyst
sikkert alle deler Deres stygge brune holdninger, og
dermed må forkastes som ferdig avslørt! dessuten godtar
vi bare kilder som Våre någjeldende Ideologi-direktører
har sagt er ok, ingen fakta i Deres gredelinfarge kan
eksistere, vi lar ikke sånne labre folk få vitne for oss.

Vi tror ikke på krigssoner eller videoer, noe mer enn
bestemødrene trodde på Auschwitz og utryddelsesleirer:
Skulle vel de ha godtatt løse folks vitneord mot det
Ledende fremgangslandet midt i Europas Nyordning??

Nyhetsfolk som slipper inn upassende opptrinn, vil bare
sabotere Lederskapets genialt balanserte program for
harmonisering integrering og 'Fred i vår uimotståelige Tid!'
Det viser hvor trassige brunraddiser de er, dermed kan ingen
tro de har fakta. Det får være grenser for trass imot det
Grenseløse unionsriket, belæringsmyndigheten som vet Bedre.

/

ok folk, bidra gjerne med utdypning, så vi kan vite
hva vi samtaler så nøkternt og tolerant om ?

Og dette var ment som redelig utfordring.
Utkastet mitt sorteres kanskje fort og rutinert som litt
unådig sarkasme, av de bare halv-tenksomme.

Prøv derfor selv, folk - som jeg gjorde, å resymmere kort og
karakteristisk hva partene i vårt forum faktisk har
lagt frem av synspunkter, i emnet de krumsverd-truede bøker
har ønsket å ta opp..?

Kanskje gikk jeg litt langt, nemlig i hypotetisk velvilje
til motparten 'Infantil-usaklig Skjellsordfront'.

Kan hende var det bedre besvarelse kun å gjengi det
magesure første & eneste bidraget i saken, fra en som helt kort
valgte å ærekrenke mange fullt tankeføre lesekamerater --
som bare drev "billig ufyselig retorikk". Toppet med en
troligen kriminell trusel, at dette skal de ikke få slippe
unna med!
Mest kontante trusel hittil levert på bokelskere.no vil en tro.

For jeg konstruerte nok selv inn litt hypotetisk mulig
tankevirksomhet hos den parten som overveiende ennå ikke har
prøvd seg i det faget, ikke med videre synlige spor.

Skoleverket har på hundrevis av år, ikke gitt påviselige
smuler undervisning i 'argumentasjon og logikk' --
alene det er en slags krigshandling mot det norske folk.
Dette har en fiende gjort -- avvæpnet folket og etterlatt det
sårbart, i største alminnelighet, for listig propaganda.
Enda opp til akademiske studiesteder er tydelig rammet.

(Så det er på sin plass å trekke inn formildende omstendigheter
for fotfolkets del, og heller granske forsømmelser på høyere
plan)

Noen her er kanskje sporty nok til å prøve igjen --:
hva forsøkte hvem egentlig å mene?

Kronikken jeg refererte til som jeg har lest grundig skrev HS i forbindelse med lansering av boka. Der gir hun et slags ekstrakt av sitt hovedbudskap. Du vil ikke diskutere det. Jeg har ikke påstått noe som krever konkret kunnskap om bokas innhold, men forholdt meg til Storhaugs egne tekster i media. Først postet jeg under et sitat. Så under din bokomtale der du sa at Storhaug, eller Hege som du kaller henne, er en varsler. Jeg regner med at du mente det før denne boka kom ut også. Du kaller meg arrogant og om jeg var intelligent, har jeg (og andre?) handlet mot egen intelligens i disse innleggene. Jeg synes du bruker en teknikk der du angriper "mannen og ikke ballen".

Du har fremdeles ikke lest boka hennes?
Boka inneholder selvsagt mye mer enn "et slags ekstrakt" av et hovedbudskap, som selvsagt kommer mye bedre fram hvis man leser alt sammen.
Flere og flere forstår at det er nødvendig å lese den ...

Hvem som har det mest med å angripe "mannen og ikke ballen" her skal ikke jeg begynne å gå nærmere inn på.
Jeg regner med at den som kan lese og tenke finner ut av sånt selv.

Her er siste innlegg fra Hege Stohaug:
Svar på Stanghelles verdikort
Det er meget prisverdig at Harald Stanghelle nå viser verdikortene sine opp mot islam. Endelig får vi anledning til tydelig å få frem skillene i vår tids viktigste verdidebatt.
Lovreligionen islam har seilt opp som en maktfaktor og en verdiutfordring vi antagelig ikke har sett maken til siden 30-tallet. Det er min klare erkjennelse i boken Islam. Den 11. landeplage.
Dette har fått lov til å skje fordi toneangivende aktører innen politikk, mediene og akademia ikke har vært tilstrekkelig på vakt. Så skal jeg innrømme at å skrive denne boken var en belastning, rett og slett fordi det er tungt som enkeltindivid å bringe et dystert budskap til torgs.
Stanghelle sier følgende (23. januar): «Som aktivist er hun jo uovertruffen, som menneske modig, og som maktutøver kraftfull. For selv om kanskje Storhaug selv vil stille seg undrende til at hun er et maktmenneske, så er det ikke vanskelig for oss andre å se den dagsordensettende definisjonsmakt hun til fulle behersker.»

Jeg er ikke den fødte strateg
Han har helt rett: Jeg stiller meg undrende til beskrivelsen. Min agenda har alltid vært å stå opp mot undertrykking og urett mot sårbare enkeltindivider, og å videreføre et fritt demokrati til neste generasjoner. Intet annet. Men jeg vil prøve å ta Stanghelles bemerkning positivt med meg videre. Jeg er nemlig fullt klar over at jeg ikke er den fødte strateg.Som jeg sa i fjor til Aftenposten, kan det stå «et lite strategisk dødsfall» på gravstøtten min. (Ja, jeg er forklart den doble klangbunnen.)
Stanghelle er dog ikke helt presis når han karakteriserer meg som «sint». Jeg har et engasjement antagelig over gjennomsnittet. Men det er jo enkelt å karakterisere en kvinnelig varsler som sint? Som Sissel Benneche Osvold i sin tid (1992) sa det til meg: «Dess tøffere budskap du har som kvinne, jo høyere hæler bør du ha på deg.» Der burde jeg ha skjerpet innkjøpene mine. Så til påstanden om at jeg opplever meg kneblet. Det har jeg i 20 års debatt aldri ytret, så vidt jeg husker.

Skillelinjene mellom Aftenposten og meg
La oss heller se på de viktige skillelinjene mellom Aftenpostens og mitt budskap. På lederplass har avisen tatt til orde for dialog med totalitære krefter, konkret Islam Net, i myndighetenes kamp mot det samme. Avisen mente også at «de konservative» muslimene er «aller viktigst å trekke med og få i tale», knyttet til demonstrasjonen mot Den islamske staten i Oslo august 2014.
Hva er konservativ i denne sammenhengen? Jo, det er de kreftene (salafister og Brorskapet) jeg definerer innunder Muhammeds velmaktsdager i Medina, som har et langsiktig mål om å innføre en totalitær stat. Den samme holdningen utviste avisen da den kåret Mohammad Usman Ranas kronikk i 2008, «Den sekulære ekstremismen», med førsteplass.
Men Rana støtter aktivt oppunder det samme tankesettet som salafistene og Brorskapet, som når han hyller brevet til IS-lederen Baghdadi. Der slås det fast at shariaens barbariske straffemetoder «står fast» («are fixed») i Koranen. Det samme gjelder islams doktriner om kvinner, jøder og «vantro» som mindreverdige.

Ingen dialog med islamfascister
Også tidligere debatt- og kulturredaktør i avisen, Knut Olav Åmås, har utvist den samme apologien for ekstreme krefter. Han ga full støtte til den niqabkledte Aisha Shezadi Kausars turné i norske skoler for å avmystifisere dette plagget, det til tross for at det var kjent at Kausar støttet Taliban. I dag lever hun i Den islamske staten.
Det er her jeg mener Aftenposten «bøyer nakken for en totalitær ideologi». Hvor mye og hvor raskt islamfascisme skal innføres, strides det om. Målsettingen om islam som totalt samfunnssystem er dog den samme. Jeg mener slikt tankesett ikke skal være gjenstand for dialog/forhandling – i alle fall ikke fra politisk hold. Ei heller må krefter som dette prøves fremstilt i medier som «fredsæle, konservative demokrater».

Camerons oppgjør
Storbritannias statsminister David Cameron har tatt innover seg den nye verdifaren, som vi så i nytalen i Birmingham i fjor. Cameron tok et kulturradikalt oppgjør med ikke-voldelige Medina-muslimer og den demokratiske faren deres ideologi representerer.
For Cameron er det å «motvirke denne ideologien en nøkkelstrategi». «Dette betyr konfrontasjon av grupper og organisasjoner som ikke trenger å fremme vold – men som promoterer andre deler av det ekstreme narrativet. Vi må vise at hvis du sier «ja, jeg fordømmer terror – men vantro er mindreverdig», eller «vold i London kan ikke rettferdiggjøres, men selvmordsbomber i Israel er en annen sak», da er du også en del av problemet».

Akutt fare for å miste vår frihet
Det er her forskjellen mellom Stanghelle og meg viser seg: Jeg mener Aftenpostens strategi med ikke å konfrontere disse kreftene er feil, og at «nøkkelstrategien» nå til den britiske statsministeren er livsviktig for demokratiet vårt og den unge generasjonen. Enhver generasjon må nemlig oppdras i demokratibygging og frihetsverdier. Hvis ikke står vi i akutt fare for å miste friheten om få år. Dette tidsperspektivet er kortet ned grunnet asyl- og migrantstrømmen inn i Europa dominert av unge muslimske menn, mange av dem «sinte», som Hadia Tajik formulerte seg i fjor.
Stanghelle påpeker helt korrekt at jeg brukte hans uttalelse i 2006 i min forrige bestselger som bokens «motto»: «Det finnes øyeblikk i historien da konfrontasjon er en nødvendig forutsetning for en ærlig dialog.»

Verdiene som avskys i den islam som nå har makt
Det er så riktig tenkt av Stanghelle, og dette burde vært gjort forlengst overfor eksempelvis krefter i moskeer og Islamsk Råd. Da kunne vi verdimessig vært et langt sunnere samfunn i dag. For felles verdier for Stanghelle og meg er likestilling, likeverd, religiøs frihet og ytringsfrihet – alle verdier som avskys i den islam som nå har makt.
Hvis det å frykte denne islam fører til at «profetien blir selvoppfyllende», da er debatten torpedert. Men det er nå den starter. 2016 ligger an til å bli året da paradigmeskiftet i islamdebatten slår inn for fullt. Benektelsenes tid er passé.

Tusen takk for gode, saklige og veldokumenterte innlegg fra deg, Strindin, Geir Sundet og flere. Dere har gjort en hederlig innsats for at Hege Storhaug ikke skal få slippe unna med sin billige og ufyselige retorikk.

Vi snakker her om sakprosa, og da er det betimelig å be om at sitater blir dokumentert, selv om man ikke har lest boken. Å henvise til boken for å dokumentere dens påstander, blir en merkelig og upålitelig sirkelargumentasjon.