Bokelskere.no

Etter å ha lese om denne omdiskuterte boka både her inne og i andre medie, har eg bestemt meg for at denne blir ikkje lest av meg! Der har kome fram vel mykje negative kommentarar, så det som eg kan ha hatt av "lyst til å lese" er borte vekk!

(Så - derfor trur eg at Juleroser redigert av Kråkevik kan utgjere eit godt alternativ!)

Islamboka bør du lese for å forstå hva Islam egentlig er. Det er forskjell på Mekka skola som er pragmatisk og fredelig, og Medinaskola som er krigersk, uforsonlig og det er den versjonen som de fremtredenede i dag. Les ellers Koranen på norsk

Investor kjøper 4 000 bøker til politikere og journalister.
Av Rita Karlsen

En norsk investor har gått til innkjøp av 4 000 eksemplarer av Islam. Den 11. landeplage. Dette gjør vedkommende etter å ha lest boken med sorg og bekymring for sine barn og barnebarns fremtid. Alle bøkene som sendes ut får et eget brev vedlagt, som investoren har vært med å forfatte sammen med HRS, og som Hege Storhaug signerer.

Jeg har nevnt akkurat det samme her.
Det er nettopp med bekymring for hva framtida vil bringe for våre barn, barnebarn og andre etterkommere,
- hvis denne fanatiske troen får regjere i Norge og Europa, som bør få folk til å reagere.
Skal vi virkelig importere og bøye oss for en irrasjonell tro på en ondskapsfull ørkengud, som sier at hvis du ikke tror på ham, så skal du ende i et evig brennende helvete?

Om alle Hersker-karikaturer må være 'botanisk' like??

En maktpolitisk analogi kan tydeliggjøre:
Må enhver karikatur av "StatsOverhode" være like anvendelig,
like rettferdig,
uansett hviken aktør som har vært stilt som modell?

Karikatur og satire kan nok være nyttige tankeredskap for
alle kjente årtusener, men kunstarten stiller krav til oss.

Må alle statsoverhoder regnes som ondskapsfulle undertrykkere,
og må vi importere og bøye oss for det irrasjonelle i hele
en-gros konseptet, hvis vi vil ansette statssjef 'overhodet'?

Hvis det Notoriske Despoti > kom fra samme kilder som det vel
avveide folkestyret, kan en kanskje også tenke seg at islam
kunne være en naturlig videreføring av bibelsk reformatorisk
kristendom, helt samme ørkengudelighet?

Men hvis en saklig analyse avdekker notoriske svakheter i det
synet på hva som kan fortjene vår inderlighets hengivelse -
trenger vi da noen karikaturmesters finpuss, eller er jobben
ferdig gjort?

Den mest notoriske svakheten er Menneskelig, humanum est:
pro-jicere: "Jeg er OK, Gud Creator er født despot!"

( sentral pensumsetning i 'human-etiske' katekisme-skrifter )

"Gud skapte menneskene slik de skulle være, men de tar seg
så mange forunderlige ting fore!" (Pred 7:29)

"Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge.
Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.
Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til
for fårene."
( Joh 10:10, ukjent i koranen )

_
Jesus svarte: "... til dette er jeg kommet til verden, at jeg
skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten,
hører min røst."
Pilatus sier til ham: Hva er sannhet?

De som avviser tro som utrolig, som like suspekt som faget
argumentasjon og logikk,
og sannhet som plastilin relativitet --
lar seg lett notorisk-humant avmotivere og avvæpne,

de mister snart den viktige skjelneevnen for redelig sann tale
kontra despotisk propaganda, de blir ulvemat.

'Logos' er et av Guds egennavn, er det da lurt å stenge ører
og øyne for faget?

Men dessverre ganske vanlig å ta det som urokkelig læresetning
at alle mono-guder er grodd av samme Darwinske slekts-tregren
og dermed, nifst like fenomener.
Det "vet alle" (lydige stats-ayatolliske UKAZ-troende), så det
er uaktuelt å debattere.

Klodens mest notorisk statskoraniske stater har dødsstraff for
å ymte at sann ørkengud kan ha noen Sønn.
Den lille detaljen kan ikke gjøre det mye lurere å postulere
at ørkengud og bibelske YHWH må være evolusjonære tvillinger?

Sannhet er noe vi blander ut etter ønske og setter til tørk,
ifall vi skulle føle for å se nærmere på fakta en bråvåken dag.

"Tenk ikke at jeg vil anklage dere hos Faderen.
Den som anklager dere, er Moses - han som dere har satt deres
håp til. For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg.
For det er meg han har skrevet om.
Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da
tro mine ord?"
( Joh 5: )

Vi har tross alt kristendommen allerede så det burde ikke være nødvendig, der er jeg forsåvidt enig. Men hvorfor rir du denne kjepphesten mot Islam og ikke andre religioner?

Kristendommen og islam kommer fra den samme kilden, den samme ørkenguden.

Men nå er det jo slik at kristendommen har gjennomgått reformasjonen og opplysningstiden, og har greid å tilpasse seg våre demokratier og mer moderne tider. Vi har heldigvis religionsfrihet i Norge. Vi har også frihet til IKKE å bekjenne oss til noen tro.

For min del må man gjerne ta vekk all dogmatisk religion og overtro. Vi lever i en opplyst tid, der irrasjonell overtro burde være helt unødvendig, og godt kan sidestilles med eventyr, myter og andre oppdiktede historier.

Islam har aldri gått gjennom opplysningstiden eller noen reformasjon.
Det er bare å se på hva som foregår i de statene der man har islam som fundament og statsreligion.
Det har aldri vært fred i islam. De har slåss og kriget både seg imellom og mot andre helt siden Muhammeds tid. I 1400 år har de ikke fornyet seg eller gått igjennom noen opplysningstid.

I Norge har vi ikke noen problemer å snakke om hverken når det gjelder hinduer, buddhister, bahaiere eller andre innførte trosretninger. Vi har mange innvandrere som har tilpasset seg godt i samfunnet vårt, som jobber og betaler skatt og har funnet seg godt til rette her. Det gjelder også mange muslimer. Men det er de muslimene som ikke skriker og bærer seg og krever stor plass og alle slags særrettigheter. Det er de muslimene som ikke er så spesielt ivrige på å gå i moskeene.
Det er bare islam som krever så stor plass og oppmerksomhet og egne regler, og i sin ytterste konsekvens fører med seg vold og opprør, og til og med skaper terrorister, - som slåss for Allah, hellig krig, jihad.

Blir det riktig at Norge skal tilpasse seg islam og islams alle lover og regler?
- Eller skal de som tar med seg islam til Norge tilpasse seg våre lover og regler?

Og hvorfor tror du det er slik at mange eksmuslimer ikke tør å stå fram offentlig og si at de ikke lenger er troende muslimer?

Bibelens Gud og Koranens Allah er ikke den samme.

Siden islam og kristendommen har samme opprinnelse så burde islam også ha muligheten til å gjennomgå samme transformasjon som kristendommen generelt har. Det synes jeg også vi ser, men jeg tror ikke det skjer fortere om den isoleres og fremmedgjøres. I alle religioner er det ekstreme, moderate og de som kun er troende i navnet. Ja, det kriges i religionens navn, men ofte ligger det vel også andre grunner bak. Det er mange kriger som har utgangspunkt i politikk, regioner, rase og verdier. Det er få som mener at løsningen er å kvitte seg med politikk og grenser.

Det er ingen tvil om at islam har utfordringer med ekstreme holdninger, men om de blir bannlyst, motarbeidet og fremmedgjort så skaper man ennå flere terrorister. "Snillismen" som det snakkes mye om mener jeg er overdrevet, men hva oppnår vi med å kritisere og fordømme en hel religion. Ja, vi må si ifra hva som er lov og akseptert, men det gjør vi da og. Det er ingen som sier at det er greit at noen bryter loven, fordi de i sin religion tolker det som OK.

Det har vel aldri vært snakk om at Norge skal tilpasse seg "islamske lover"?

Hvorfor de fleste eks-muslimer ikke vil stå fram vet jeg ikke nok om, men det kan vel være samme årsak som hvorfor mange tidligere kult-medlemmer vegrer seg for å stå fram.

Hvorfor er det mange eksmuslimer som ikke tør å stå fram?

Her er et eksempel, fra Zubin Madon, Engineer, Atheist, 22.01.2016:
As an ex-Muslim, I cannot begin to express the number of ways in which our voices are silenced. We are cast out of conversations about our own communities and lives, we are refused platforms in mainstream media to avoid offending Muslim sentiments, and more recently we are viciously targeted on social media. Where enough complaints against content can not only have it removed for no real reason, but also have our social media accounts suspended entirely; it leaves us abruptly cut off from the only place we've safely managed to tell our stories and form an outspoken community.
My Facebook account has been removed twice, I've lost contact with many who depended on me to help provide resources and support. My recent joint venture podcast ironically titled "Polite Conversations" has been targeted twice and removed from YouTube almost as quickly as it was uploaded -- and we've only produced one episode so far. Will each episode come with built-in censorship and uphill battles, I wonder...
There is an organised, systemic effort to silence the voices of those who critique Islam from within. It only serves to demonstrate how much weight our voices carry in such a political climate. Meanwhile, Neo-Nazi videos, clerics promoting wife beating and actual anti-Muslim bigotry are allowed to exist without issues. Policies like Facebook's Real Name Policy continue to further endanger those who are already marginalised -- those who risk their lives to oppose a violent ideology.
Why Does Everyone Want To Silence Ex-Muslims?

Islam er ikke "bare" en religion. Den gjennomsyrer hele livet til de som underkaster seg dette systemet. Den er både religion, ideologi, politikk og levevis, med regler for alle områder i livet.
Og de tillater ikke kritiske spørsmål eller at man skal tvile på noe som helst som har med ideologien å gjøre.
En ekte muslim følger koranen og hadithene, og shariareglene.
En ekte muslim ser på alle som ikke gjør dette, som frafalne og vantro.
Koranen kan ikke forandres på. Den inneholder svaret på alt en muslim trenger i livet. Derfor kan den heller ikke reformeres, ikke for en ekte muslim.

Holder ikke Norge på å tilpasse seg islamske lover?
Bare for å nevne noen få eksempler:
Moskeer er blitt bygget og opprettet over hele landet. Egne innganger og rom for kvinner.
Forslag om imam-opplæring på universiteter.
Svømmehaller innfører kjønnsdelte badetider.
Muslimer dusjer og bader med klær på, selv om reglene i svømmehallene er at man skal dusje og vaske seg uten klær.
Muslimer forlanger (og har fått) egne bønnerom på arbeidsstedet. Bønnepauser i arbeidstiden.
Hijab og niqab-problematikken. Skal vi godta all denne tildekkingen av kvinner?
Skal vi godta at muslimer ikke tåler å se at vi i Norge kler av oss på stranda om sommeren?
Halal-mat, halal-slakting.
Egne islamske helligdager?
Osv. osv. osv.

Til slutt en kommentar og et spørsmål fra Mohammed Rah, eksmuslim:

Kulturforståelse eller flaut over egne kulturelle verdier.
Når kvinnelige vestlige politikere drar til Iran og andre islamist styrte land, må de dekke seg til. Når en som Rohani kommer til vesten, så dekker de til statuer og tråker på egne kulturelle verdier for å ikke håne vedkommendes følelser.
Er det en politisk strategi, politisk korrekthet eller rett og slett at man er flaue over sine kulturelle verdier?

Vil tro de som har brutt ut av sekter kjenner seg igjen i denne behandlingen, spesielt scientologene er kjent for å gå til ekstreme lengder ved å trakassere sine eks-medlemmer. Det er ikke unikt til islam, selv om det ikke gjør det mer akseptabelt. Det krever mot og styrke å stå opp for forandring, forhåpentligvis fører det til diskusjoner og endringer. Det tar desverre tid.

Du snakker om "ekte" muslimer, men dette er jo tatt rett fra de ekstreme. Hva islam er, er opptil utøveren. Det finnes helt sikkert ekstreme moskeer som rekrutterer mennesker til terror, men det finnes også fredelige moskeer der det er lov å stille spørsmål og diskutere. Som med resten av verden er det ikke svart/hvitt.

Du nevner mange ulike måter vi tilrettelegger for islam på, men jeg ser ikke hvordan det påvirker våre regler og lover. Ja, vi prøver å tilrettelegge på samme måte som tilrettelegger for en vegetarianer eller allergiker som kommer på besøk. At vi tilbyr "gjesten" en glutenfri rett betyr ikke at vi må spise den selv. Spørsmålet om vi går for langt i å tilrettelegge stilles, det synes jeg er et viktig spørsmål. Jeg sitter desverre ikke på noe svar her. Men å opprette imam-opplæring synes jeg høres ut som en god idé. Det er ikke sånn at de fleste muslimer i Norge ikke hilser på kvinner, det er i tilfellet de som av ulike grunner har blitt isolert. De som jobber og treffer forskjellige mennesker tilrettelegger og moderer seg samfunnet vårt, det viser hvor viktig det er å skape en dialog.

Når det gjelder kvinnelige politikere som dekker seg til på besøk hos andre. Hvorfor skal man ikke gjøre det? Hvis du mener at de som kommer til vårt land skal tilpasse seg oss, hvorfor skal ikke vi tilpasse oss når vi besøker deres land?

Siterer deg: "Når det gjelder kvinnelige politikere som dekker seg til på besøk hos andre. Hvorfor skal man ikke gjøre det? Hvis du mener at de som kommer til vårt land skal tilpasse seg oss, hvorfor skal ikke vi tilpasse oss når vi besøker deres land?"
Ja, det gjør vi, tilpasser oss andre land. Det er en selvfølge når vi reiser andre steder.

Men så tilpasser vi oss dem når de kommer til oss: Tildekker statuer, slik som Mohammed Rah skrev:
"Når en som Rohani kommer til vesten, så dekker de til statuer og tråker på egne kulturelle verdier for å ikke håne vedkommendes følelser."

Er det riktig å gjøre dette?

Salman Rushdie, som forøvrig fikk en døds-fatwa over seg av Ayatollah Khomeini i Iran
for å ha skrevet Sataniske vers, har sagt så mye bra:
“What is freedom of expression? Without the freedom to offend, it ceases to exist.”

og denne:
“faith without doubt is addiction”
― Salman Rushdie

Eksempel på imøtegåelse. Dette er et fabrikkert sitat. Det harmonerer ikke med budskapet Rushdie ellers står for. Dine postinger minner meg mer og mer om sitatet fra Peer Gynt: "Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres." Innleggene sett under ett virker å være skrevet under grunnpremisset: "Svaret er Islam", "Hva var problemet?" Mange før meg har vært inne på hvor vanskelig det er å debattere når meddebattanten ikke er villig til å diskutere sitt grunnpremiss, men insisterer på at det er en sannhet. Inne på Bokelskere har du fulgt din helt egen radikaliseringsprosess, fra du for noen måneder siden stilte spørsmål ved religiøse privatskoler til at du nå for noen dager siden tok til ordet for å eliminere Islam med alle midler. Mange har foreslått en pust i bakken, det har fungert som pust på glørne så jeg vil ikke gjøre det samme, men bare konstaterer at du kaller det ytringsfrihet å hamre løs til folk blir helt oppgitt over å se at et bokforum gjøres til kamparena for en persons voldsomme meddelelsestrang.

At vi tilpasser oss endrer ikke det at du mener vi ikke skal gjøre det. Eller har jeg misforstått deg?

Nei, jeg mener ikke det er riktig å tildekke kunst i det tilfellet.

Å tilpasse oss religiøse krav fra mennesker som kommer for å bo i landet vårt, mener jeg bestemt at vi ikke skal gjøre.

Salman Rushdie er blant dem som man bør lytte til i så måte. Han er også blant dem som vet hva de snakker om.

Det var ikke spørsmålet. Om du forventer at de som kommer til Norge skal tilpasse seg våre tradisjoner, hvorfor skal ikke vi gjøre det samme hos de? Med referanse til kvinnelige politiker som tar på seg sjal på besøk.

Salman Rushdie har jeg ikke noe imot, jeg har heller ikke sagt at vi ikke burde stille spørsmål eller kritisere islam. Vil allikevel trekke fram ett sitat av Rushdie i forhold til det forrige bildet med tekst på.

The fundamentalist seeks to bring down a great deal more than buildings. Such people are against, to offer just a brief list, freedom of speech, a multi-party political system, universal adult suffrage, accountable government, Jews, homosexuals, women's rights, pluralism, secularism, short skits, dancing, beardlessness, evolution theory, sex. There are tyrants, not Muslims.

Jeg svarte deg lenger opp, men du har kanskje oversett det?

Jeg svarte følgende:

Siterer deg: "Når det gjelder kvinnelige politikere som dekker seg til på besøk hos andre. Hvorfor skal man ikke gjøre det? Hvis du mener at de som kommer til vårt land skal tilpasse seg oss, hvorfor skal ikke vi tilpasse oss når vi besøker deres land?"
Ja, det gjør vi, tilpasser oss andre land. Det er en selvfølge når vi reiser andre steder.

Men så tilpasser vi oss dem når de kommer til oss: Tildekker statuer, slik som Mohammed Rah skrev:
"Når en som Rohani kommer til vesten, så dekker de til statuer og tråker på egne kulturelle verdier for å ikke håne vedkommendes følelser."

Er det riktig å gjøre dette?

Yes, there are tyrants.
And the muslims are the victims of the violent ideology islam.
Islam creates terrorists.

Nei, jeg overså ikke svaret ditt. Jeg leste over flere ganger, i tillegg så ser jeg at innlegget er redigert og det får meg til konklusjonen at det muligens er tilført etter at jeg leste det.

Det ser ikke ut til at vi kommer noe sted med denne diskusjonen når vi nå går i ring. Vil uansett takke for en høflig diskusjon, selv om det ser ut til at vi er uenige. Jeg vil avslutte med at jeg håper du leser noen bøker fra en mer nøytral side. Vil gjerne anbefale deg Min islamske reise på let etter tro, tilhørighet og en far, fra Istanbul til Damaskus, Mekka, Teheran og Lahore av Aatish Taseer.

Takk for anbefalingen. :)

Jeg vil anbefale alle å lese blant annet
koranen fra perm til perm,
i tillegg til Islamisten og
Hvorfor jeg ikke er muslim og
Sønn av Hamas, og
Islam og terrorisme
i tillegg til denne fra Hege Storhaug.

Takk for anbefaling og grundig presentasjon av disse bøkene (& fagfeltet). Har lastet ned Mark A. Gabriel's Islam and Terrorism.

Bare hyggelig. :)
Jeg syns at Mark A. Gabriel forklarer meget godt hva islam er.

Ei bok til som kanskje kan være greit å få med seg er Trusselen fra IS.

Jeg regner med at dette er satire, jeg lo hvertfall godt! Tommel opp.

Spørs hvor interessant Bokelskere blir fremover dersom alle skal begynne å skrive om hvilke bøker de ikke vil lese........

Et lite ferskt eksempel fra Danmark som har med islam og integrering å gjøre Hege Storhaug nevner blant annet Danmark i boka si, - om hvordan det kan være i et område man vel kan kalle et slags shariaområde, eller muligens er det i hvert fall på vei til å bli det:
Før var hun politisk korrekt. Så flyttede hun til Nørrebro – nu er hun kommet på andre tanker
Anne Sofia Hermansen flyttede på et tidspunkt til Nørrebro i København sammen med sin søn. På Nørrebro bor der mange med indvandrerbaggrund. Men hvis der var problemer, så var de nemt klaret, mente Anne Sofia Hermansen.

Det ændrede sig. På Nørrebro fik en en række oplevelser, som betød, at hun ændrede syn og i sommers flyttede væk fra bydelen. Det har hun skrevet en kommentar om i Berlingske (3.1)

“Før jeg flyttede til Nørrebro, troede jeg på, at dårlig integration kunne fikses med social inklusion og en pænere tone i debatten. Det gør jeg ikke længere”, skriver Anne Sofia Hermansen.

Andre kan have andre oplevelser. Og mine vurderinger er ikke baseret på statistik, men på de erfaringer jeg har gjort mig, skriver hun.

Den første oplevelse fik hun, da det blev sommer. Hun tog sin søn og to bonusdøtre med ned på den lokale legeplads.

“Det var varmt, og de hentede vand fra hanen for at anlægge en sø, som de stak deres bare fødder ned i. Snart begyndte to drenge på ca. otte og ti år at obstruere legen, og jeg greb selvfølgelig ind. Hvor er jeres forældre, spurgte jeg. De grinede. Kort efter var drengene på legestativet, hvor de morede sig med at skubbe de andre børn ned. Jeg gik hen til dem og sagde, at de skulle opføre sig ordentligt, og at jeg holdt øje med dem. Det havde en effekt, desværre kun kortvarig, for snart stod de og spyttede på rutschebanen, så børnene kunne flyve lige ned i deres spyt og snot. Lækkert. Flere af de andre forældre tog deres børn og forlod legepladsen, og jeg overvejede et øjeblik det samme. Men jeg gad ærligt talt ikke blive bøllet ud af to mindreårige.”

“Det endte dog med, at vi gik. Ikke fordi mine børn var trætte af at lege, men fordi en af drengene fiskede sin iPhone op af lommen, talte ind i den på arabisk og signalerede til mig, at min hals ville blive skåret over. Forestillingen om, at en ældre bror skulle komme sine uopdragne brødre til undsætning var ikke noget, jeg havde lyst til at løbe an på. Så vi gik. Legepladsen var næsten tom, kun de to drenge var tilbage.”

Og så gik det tilsyneladende slag i slag:

Hendes søn blev stoppet på gaden af en flok drenge, der ville have hans mobiltelefon. Den fik de. Men da det var en gammel model, smed de den på jorden og sagde “noget uforståeligt”, inden de gik videre til næste offer.

“Vores bil fik dækkene skåret op. Cykler blev stjålet. Vi havde indbrud en aften, hvor vi sov med åben altandør – tyvene klatrede op til første sal og stjal mobiler, computere, iPads, mens vi lå og sov. Heldigt, at ingen vågnede, særligt børnene.”

Det ville Anne Sofia Hermansen ikke leve med. Hun flyttede fra Nørrebro:

“Farvel bydel med mere kriminalitet end i resten af København. Farvel skoledistrikt, hvor absurd mange drenge går ud af skolen som funktionelle analfabeter og videre ud til – hvad? Hvor der ikke kun er bander, men også børnebander.”

I dag tror Anne Sofia Hermansen ikke længere, at integration kan løses med social inklusion og en pæn tone i debatten.

Nu går hun ind for en tvangfordeling af tosprogede elever og økonomiske sanktioner overfor de forældre som lader deres børn skulke og drive rundt i gaderne.

annesophia.blogs.berlingske.dk/2016/01/03/farvel-norrebro

Det er gået andre på samme måde
Der er flere andre, der har oplevet samme forløb.

Fuld af velvilje og de rigtige meninger er de flyttet til et indvandrertæt område. Men virkeligheden har ofte været for stærk. De har ændret holdning og er flyttet igen.

Det er ikke kun i Danmark. Et eksempel er Michael Hartmann. Han berettede for nogle år siden, hvordan han glædede sig til at flytte ind i indvandrerghettoen Grønland i Oslo i Norge. Men han blev hurtigt desillusioneret. Han blev forfulgt fordi han var bøsse, og han fik konstant at vide at han skulle forsvinde. (Aftenposten 2.3.2010)
Igennem årene har der været flere beretninger fra Nørrebro.

Allerede i 2009 beskrev den studerende Marie Hvidt sine oplevelser ligeledes i Berlingske Tidende (29.11) Hun var træt af at blive kaldt “din fucking luder” og “din danske møgso”. Hun var rasende over hele tiden at blive forulempet, og at det blev gjort til et tema, at hun var kvinde og dansk.

Mjølnerparken på Nørrebro forsøgte for nogle år siden at få flere danskere til at flytte ind. De fik en lav husleje, men de fleste flyttede igen. Nogle af dem fortalte hvorfor til TV2 Lorry. To unge studerende oplevede at blive udsat for chikane og kriminalitet.

JoJo Joy er selv fra Libanon. Men hun er også blevet groft chikaneret på Nørrebro fordi hun var kvinde og kristen. Hun gav også op.

nogle-muslimer-kalder-mig-fucking-luder-fordi-jeg-er;kristen-og-klaedt-som-andre-unge-danske-kvinder

Der er også lignende beretninger fra andre områder med mange indvandrere. Dan Ritto flyttede for nogle år siden ind i den store indvandrertætte bebyggelse Gjellerup i Aarhus. Men han flyttede igen.

Han var radikal politikere, da han flyttede ind. Det er han ikke længere. Han fortalte hvorfor til Den Korte Avis:

han-var-radikal-politiker-og-flyttede-til-en-ghetto-nu-er-han-ikke-radikal-laengere

Det handler ikke kun om en effektiv integration. Det handler om, at det er områder hvor andelen af indvandrere er alt for høj.

Læren er at tilstrømningen på landsplan skal bremses. ellers vil det gå mange flere som det gik anne Sofia Hermansen.

De "politisk korrekte" og de med den "gode vilje" tror ikke på slike historier. Det er på tide at folk flest drar opp øyelokkene litt og ser på hva som skjer ,også her i Norge..

Ja, tankene mine går til optifobi: Redselen for å åpne øynene.

Det er da ikke verre å bo på Nørrebro enn på Grønland i Oslo, Like multinasjonale begge steder.

Hva som er bedre eller verre med de to stedene skal ikke jeg uttale meg så mye om.
Men Nørrebro er et betydelig større og mer folkerikt område enn Grønland; Nørrebro med sine ca. 75.000 innbyggere, mot Grønlands ca. 10.000 innbyggere.
Bare det er jo en ganske stor forskjell.
Jeg vet om flere som har flyttet fra Grønland, både for å komme ut av bykjernen, og fordi det har vært en del uroligheter der (for å si det pent).

...men det som er så rart oppi det hele er at uansett hvilket ståsted man har ...så hører man alltid om dem som gjør seg bemerket enten med kriminalitet eller andre ting som ikke er akseptert.
Flesteparten av menneskene, alle de som oppfører seg ordentlig hører man aldri noe om, og for ikke å forglemme, De er faktisk i flertall.

Ja, de moderate, eller "normale" fredelige er alltid i flertall.
Men det er oftest de aggressive og fanatiske som skriker høyt, gjør opprør og som lager bråk og som oftest viser seg mest i det offentlige rom.
Selvfølgelig er det alltid noen (få, men ofte har de flere tilhengere som ikke synes så godt) som ødelegger for "de andre", de som lever rolig og pliktoppfyllende.
Men hvor får alle de opprørerne, eller islamistene, alle sine fanatiske ideer fra?
Dessverre så får de sine ideer fra islam.
Islam er kilden deres. Denne boka kan være nyttig for å forstå dette.

Det blir så feil å bare trekke fram islamistene i denne framstillingen. Hva med alle avskygningene av de som tolker bibelen, er de så mye bedre? Protestanter og katolikker er fremdeles uvenner i Irland. La oss hvertfall være enige om at religion er fandens verk!

Ja, jeg er helt enig. Religion er ikke bra i det hele tatt.
Det som er så ille med islam, er jo at i ytterste konsekvens produserer den fundamentalistiske ideologien dessverre terrorister.
Jeg vil gå så langt som til å si at vi bør bli kvitt all denne unødvendige overtroen.

Hvorfor religiøse miljøer så lett kan overtas og forvanskes,
har sine nifst naturlige forklaringer.

Lignende skjer jo i politikken, i smått som i stort:

Massevis av land 'får' diktatur, valgte nå folkene å ha
det slik?
Bommer de litt på å skjønne krigens metoder, er det sluttsalg...

Hitler var i navnet folkevalgt, og 'folkefront' heter
som regel det som inndrar friheten for et folk.

Da er det vel ikke helt tull at 'politisk overtro' lett får
tak.. men hvem sa det var lett å stå imot krigsmakt
og propagandamakt?

Like feiende flott gror det ødeleggende kult- og krigsmakt
i ateistiske ideologier. Stalinisme, maoisme, keiserkult ?
Diktaturet skjønner fort at det må ha overhånd over folkenes
tro, ved list eller åpenlys forfølgelse.

Overtro har sin undertråd, "det er maskinsøm!" (Ibsen), valg
må være lett for folk, politikken må være fastfood og velges med
TV-fjernkon-trolleri hurra.

En universalskepsis som vil ut å snauhogge 'dumme forestillinger'
vil fort falle for eget grep. Den røde sjakkdronningen har snart
snodd seg inn på laget, som snart vedtar beskjæring av hoder.
Kultisk utvikling der som ellers.
"Menneskenes hjerter forandres aldeles intet".
Kan det være der ulykkesfrøet ligger plantet?

_

Hvem forstår slikt?
Klarer vi å se forskjell på levende og døde hester?
Tenk om troslivet overvintrer og spirer igjen?
Blir fort flaut å ha styrtet ut, på lag med revolusjons-gardistenes
jihad mot tro og tanke, krig og fred og sånn --
så langt vil jeg ikke gå.

Vil vi lege menneskehjerter, kunne vi begynne med å øve inn
et sikrere blikk for hva som er sykt og hva som er levende pasient.
Krig og fred og sånn? Kult og trosliv og sånn?
Keisere og galileiske legforkynnere og sånn.

Ingen kan tjene to herrer - melder korrespondentene fra krigssonen.

Jeg bor på Nørrebro. Å kalle denne herlige bydelen i København for "et slags shariaområde" eller kommende shariaområde er direkte komisk. Det værste som har hendt her de siste tiårene er "krigen" mellom Hells Angels og diverse andre narko-bander. Den er overstått nå. Og selvfølgelig nedleggelsen av Ungdomshuset (tilsvarende Blitz i Oslo), som skyldtes kommunens salg av huset til den kristne sekten Faderhuset i 2007 - aldri har det vært mer bål og brand i gatene her på Nørrebro, aldri så mye stenkasting og vold mot politiet. I dag er Nørrebro en av de aller mest spennende bydeler i Skandinavia, preget av studenter, kunstnere og folk med forskjellig etnisk bakgrunn. Selvfølgelig er det også problemer her, men først og fremst er det bare dejligt.

Det hadde vært interessant å få flere tilbakemeldinger fra flere andre som bor på Nørrebro.
Hva mener du om artikkelen, og de som har fortalt om sine opplevelser derfra?
Du nevner dessuten at det finnes problemer der. Kan du nevne noe om hva slags problemer?

Av problemer kan nevnes noen ungdomsbander som selger stoff og har forsøkt å innkreve beskyttelsespenger fra lokale restauranter. Jøder, muslimer og kristne som har blitt sjikanert fordi de har båret religiøse symboler i offentligheten eller er kjente. Hasjmisbruk blant unge, og ikke minst alkoholisme blant eldre. Alt dette forekommer nok i høyere grad på Nørrebro enn i de "pene" nabokvarterene Østebro og Fredriksberg, men problemene er ikke ute av kontroll eller overskygger alt det fantastisk fine som skjer på Nørrebro: Vennskapene på tvers av religiøse tilhørighetsforhold, energien som oppstår når ulike kulturer møtes, den brede viljen til å løse problemene i fellesskap og se fremover.

Når jeg ser din naive sitering av Den korte avis* og andre, kan jeg ikke la være å tenke på Don Quijote som har forlest seg på ridderromaner og må ta kampen opp mot alskens ondskap og trolldom. Han lever ikke i riddertiden, men fantasien får løpe løpsk, så han vikles inn i drabelige kamper mot får, vindmøller og uskyldige forbipasserende, alltid med et for ridderen uheldig resultat. Det er som om han har stukket hodet ned i en gryte med suppe, og når han får hodet opp igjen er hele verden suppe.

*Den korte avis regnes som en meget, meget useriøs nettavis i Danmark. Jeg har kun sett islamofober og mennesker på ytre blå(brune) høyrefløy som har referert til den avisen. Med unntak av deg, håper jeg. Se event. Wikipedia: https://da.wikipedia.org/wiki/Den_Korte_Avis

Se hva nestformann i Dansk Journalistforbund mener om Den Korte Avis her:
http://journalistforbundet.dk/Nyheder/2014/November/Den-Korte-Avis-giver-branchen-et-elendigt-omdomme/

Du sier med andre ord at du ikke tror på historiene til Anne Sofia Hermansen, Marie Hvidt, JoJo Joy og flere andre, som måtte flytte fra Nørrebro på grunn av uholdbare, sjikanerende opplevelser, Dan Ritto som ikke orket å bli boende i indvandrertætte bebyggelse Gjellerup i Aarhus, - og dessuten Michael Hartmann som ikke ble boende på Grønland i Oslo?

Når det gjelder Oslo, så har vi lenge hatt flere problemområder der også. Kan nevne en nokså nyutgitt bok om emnet: Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet av Halvor Fosli.

Fosli-boka er et interessant bidrag i en debatt, men ikke så mye mer. Han er ikke selv fra eller bor i Groruddalen, og de av oss som har vokst opp der (inkludert meg) kjenner oss jevnt over ikke igjen. Det har vært mye misnøye (og latter) av boka i dalen, blant annet flere innlegg i lokalavisa Groruddalens Avis. Det er ingen som påstår alt er perfekt i Groruddalen, men stort sett er det et rolig og trygt område. Det verste du kan si om for eksempel Stovner eller Romsås er at det er ganske kjedelig der, derfor trekker jo også ungdommen (som i resten av byen) til mer sentrale strøk. Groruddalen opplever jevnt over mer innflytting enn utflytting (innflyttingen av "etnisk norske" er forøvrig også stor, om enn ikke like stor som utflyttinga, OG utflyttinga av ikke-etnisk norske nevnes aldri, men den er også svært høy. Inn-/utflyttinga skyldes først og fremst økonomi, folk flytter gjerne ut fra dalen når de får god råd, noe som gjør at utskiftninga av befolkninga i dalen generelt er stor).

Forøvrig, siden du nekter å forholde deg til andres argumenter om f. eks. kildene du bruker, kan jeg spørre deg om hva du tenker om følgende statistikk: Samtidig som innvandrerandelen øker i Oslo, går kriminaliteten NED. Faktisk er kriminaliteten på sitt laveste nivå på 10 år, samtidig som det har kommet flere innvandrere - også muslimer - hit. I Groruddalen er det svært lite kriminalitet nå sammenligna med for et par tiår siden. Politiet selv sier dette, i alle rapporter osv. de gir ut, og på pressekonferanse etter pressekonferanse, men en presse som søker konflikt (ikke harmoni, som du påstår, da har du misforstått noe grunnleggende i pressens logikk og salgsmekanismer) overser gjerne dette og slår opp kriminalitet i fete typer.

Et annet eksempel: I New York har kriminaliteten stupt siden 70-tallet. Likevel mener new yorkerne at den har økt, og nå ønsker et flertall dødsstraffen tilbake. Hvorfor, når kriminaliteten faktisk har gått ned? Forskerne mener det skyldes at mediene i samme periode har begynt å fokusere mye mer på kriminaliteten enn de gjorde på 70-tallet, da det faktisk var langt mer. Jo mer vi leser om vold og kriminalitet, jo mer tror vi at det er av det, og jo mer frykter vi det. Selv om sannheten kan være at vi er tryggere enn for ti-tjue år sida. Menneskesinnet er fascinerende, dessverre vipper vi lett over i paranoiaen.

Kriminalitetsstatistikk 2014

Legger den her i tilfellet noen er interessert. Når jeg gjør det vil jeg samtidig understreke at jeg ikke går med på grunnpremisset om at dette naturlig og uten videre kan utledes som et relevant tema under vignetten "Islam". Det er nyanser, men i stort går kriminaliteten ned, også i Oslo slik jeg leser denne. For noen typer kriminalitet er det snakk om en liten nedgang og i narkotikaforbrytelser for eksempel sies det at det må ses i forhold til at nivået året før var høyt.

Om vold står det for eksempel:
"Ytterligere nedgang for flere typer av vold…

Det ble i 2014 registrert 11 300 legemsfornærmelser, som er drøyt 3 prosent færre enn i 2013. I tillegg ble det registrert 2 371 tilfeller av den mer alvorlige voldstypen legemsbeskadigelse, det vil si 7 prosent færre enn året før.

… og fortsatt økning for mishandling i familieforhold

I 2014 ble det også anmeldt 3 056 tilfeller av mishandling i familieforhold. Det er 8 prosent flere enn i 2013, og antallet registrerte tilfeller av mishandling i familieforhold er i 2014 større enn i noen av de tidligere årene – etter innføringen av denne typen bestemmelser i 2006."

Jeg har selv vokst opp i Groruddalen, og er fortsatt ofte mye rundt i områdene der.
Boka til Halvor Fosli beskriver veldig godt virkeligheten for mange. Det er ikke lett å kjenne seg igjen eller føle seg hjemme mange steder i Groruddalen lenger.
Så jeg forstår meget godt at mange føler seg Fremmed i eget land.
Mange av historiene i boka til Halvor Fosli kan jeg kjenne meg igjen i, og jeg kjenner mange andre som også gjør det.
Dessverre.
Dette er et opptak for noen år siden, men forholdene er nok dessverre (igjen) ikke blitt noe bedre siden den gangen:
Nrk besøker Groruddalen

Jeg tror det handler mye om hvilken generasjon man er i. For meg, er multikulturalismen naturlig: Det er den jeg har vokst opp med. Vi hadde hinduer, jøder, katolikker, kristne og muslimer (og en haug med ateister, inkludert meg selv) på samme trinn. På ungdomsskolen gikk det en sikh i klassen, en religion jeg visste veldig lite om fra før. Jeg er vant til å se folk med andre klær og andre hudfarger, så jeg "reagerer" ikke på det. For dem som først og fremst husker dalen som blendahvit, er det nok noe annet. Det er nå en gang sånn at samfunnet forandrer seg. Jeg tenkte på mine medelever som norske, uavhengig av religion og hudfarge. De var jo klassekameratene mine. Vi kunne krangle så busta føyk (også om religion), men vi ble alltid venner igjen etterpå. Jeg opplevde det aldri som et problem å være kverulerende ateist, spise salami/servelat/et hvilket som helst annet kjøttpålegg, være jente med sterke meninger eller noe av det andre det påstås er "umulig" for unge jenter i Groruddalen.

Forøvrig la jeg merke til at du overså det jeg skreiv om kriminalitet. Forøvrig: Hvorfor er det et problem i seg selv at det bor mange med andre hudfarger eller religioner enn din egen i ditt eget land? Jeg tror mitt grunnleggende problem med å forstå islamofobene osv. er at jeg ikke forstår hva som er problemet med å dele landet med folk som er annerledes enn meg sjæl. Det er det jeg har vokst opp i. Jeg hadde blitt kvalt om jeg hadde bodd et lite sted der alle var helt like (enten det er snakk om finere strøk på Ullern eller en liten bygd).

Jeg har aldri snakket om hudfarger.
Hudfarger har ingenting med saken å gjøre. Det er først nå at noen i det hele tatt har nevnt ordet hudfarge her, siterer deg:
"Hvorfor er det et problem i seg selv at det bor mange med andre hudfarger eller religioner enn din egen i ditt eget land?"

Jeg har aldri sagt noe sted at det er et problem med andre hudfarger i mitt eget land. Så hvor du har fått det inntrykket fra, lurer jeg jo litt på?

Det som er bekymringsfullt, er at vi har en god del innvandrere, som overhodet ikke har til hensikt å la seg integrere i det samfunnet vi har i Norge.
Du nevner sikher, hinduer, jøder, hinduer, katolikker, kristne og muslimer - og ateister.
Ja, vi har ikke problemer med mange av disse innvandrerne. Mange er flinke til å innrette seg, tilpasse seg og yte sitt beste for alles felles beste.
Men vi har en god del som IKKE vil, og IKKE har til hensikt å tilpasse seg. De jobber hele tiden for at det er vi som samfunn som skal tilpasse oss dem.
Ser du dem ikke?
Hører du dem ikke?
Leser du ikke om dem?
Det er de som er så fylt opp med islamske prinsipper, at vi sakte, men sikkert tilpasser samfunnet etter deres krav og regler.
Islamiseringen foregår hele tiden. Snikende, sakte, fra alle kanter. Så snikende at det tydeligvis er en del mennesker som ikke ser det, eller kanskje helst velger å lukke øynene for det.
Og de er som tidligere nevnt ikke bare i Norge, men i hele Europa, i hele verden.

Det er islam vi snakker om her, ikke hudfarge.
Islam er ikke en rase eller hudfarge. Hvem som helst kan bli muslim.

Jeg har lagt ut mange artikler i diskusjonene her, skrevet av innvandrere, mange av dem tidligere muslimer, som advarer oss mot det som foregår, akkurat slik som Hege Storhaug gjør i den siste boka si.
Jeg tror det er lurt av oss å lytte til det som disse innvandrerne sier og skriver.
Jeg vet at flere av dem har flyktet fra islam der de kommer fra, og de blir redde og svært bekymret når de ser hvordan vi i Norge "bøyer kne" for islam og alle kravene som kommer derfra.

Hege skriver meget godt om dette i boka si.
Kanskje det hadde vært en god ide å lese den, hvis du ikke allerede har gjort det?
Så kan vi heller diskutere innholdet i boka hennes, etter at du har lest den?

Flott hvis du har rett i at kriminaliteten har gått ned.
Men her er det også mørketall.
Og SSB nekter jo nå å opplyse om statistikk over hvem som utfører det meste av kriminaliteten ...
Det mest bekymringsfulle akkurat nå, er vel usikkerhetsmomentet når det gjelder alle de aggressive unge mennene som har "invadert" Europa, fra muslimske land.
Jeg regner med at du har fått med deg alle sextrakasseringene og voldtektene og forsøk på voldtekt rundt omkring i landene i Europa? (Her er det sannsynligvis også mange mørketall.)
Dette er et problem de europeiske landene virkelig må ta tak i for alvor.

SSB nekter å lage en meningsløs statistikk. Hvilke folkegrupper som begår kriminalitet, er kun begrensa interessant, da dette har lite å si - med mindre man mener at det ligger LATENT i noen folkegrupper at de begår kriminalitet? Det kan være interessant for sosiologer, men utover dette er det ikke spesielt interessant. Det vi vet går igjen i kriminalitet, og alltid har gjort det, er at kriminelle stort sett er menn med lav utdanning/arbeiderklassebakgrunn. Arbeiderklassen har i stor grad skifta farge, men statistikken er i grunn den samme: Det er fremdeles menn, stort sett med lav utdanning/arbeiderklassebakgrunn, som begår kriminalitet. Unntaket har alltid vært hvitsnippkriminalitet, her er menn med høy utdanning/høyt inntektsnivå overrepresentert (også uavhengig av hudfarge og religion).

Grunnen til at jeg mener det ikke er interessant å se på folkegrupper, er at variablene blir så små. Det ser SSB også. Det blir et helvetes byråkrati om kriminelle skal fordeles på nasjonalitet; du har en latvier her, en svenske der, en somalier der... Det er så små tall at det blir meningsløst. Man kan såklart kategorisere "innvandrer/ikke innvandrer", men hvor interessant er dette? Da sier man at "alle" innvandrere er en homogen gruppe, og at man kan lese noe ut av dette tallet. Det kan man ikke. For at det skal være relevant, må det eventuelt fordeles utover enkeltnasjonaliteter, og da vil tallene som sagt bli så små at det blir poengløst. Du og mange andre vil kanskje helst ha en fordeling på muslim/ikke-muslim, men selv dette blir meningsløst. Fordi det er umulig å si om det er RELEVANT at vedkommende er muslim. I noen av sakene er det det, sånn som flere av terrorsakene som har vært. I andre er det irrelevant, det er f. eks. en butikkeier som har begått underslag helt uavhengig av religion (det strider vel attpåtil imot religionen). Så å fordele på muslim/ikke-muslim er en meningsløs forenkling, og det vet SSB. Derfor vil de heller ikke lage en slik statistikk, de vet den kun vil bli brukt i politisk retorikk og ikke ha noen reell verdi som kunnskapsgrunnlag for seriøse forskere. SSB "nekter" derfor ikke å lage en slik statistikk fordi de er en del av Eurabia-konspirasjonen (ironialarm), men fordi de har såpass med faglig integritet at de forstår hvorfor det ikke er formålstjenlig.

Det er det første. Det andre: Voldtekter. Jeg syns det er kjempeflott at folk plutselig bryr seg om dette samfunnsproblemet. Jeg regner med at de som roper høyest nå, vil melde seg som frivillige på f. eks. Oktoberfest (hvor politiet anslår at det skjer ca. 200 voldtekter i året) i München eller som vakter ved russetreff her (hvor det skjer voldtekter hvert år, og mørketallene er høye). Eller er dette plutselige engasjementet for voldtekt mest av alt et skalkeskjul for å gå løs på innvandrerne - igjen? Å slå politisk mynt på dette ser jeg som en hån mot voldtektsofrene, spesielt fordi det gjør det vanskeligere å bli trodd om du f. eks. HAR blitt voldtatt av en norsk mann - den vanligste voldtekten er fremdeles festvoldtekt/å bli voldtatt av en bekjent, ikke overfallsvoldtekter (en svært liten andel). Om hele debatten handler om overfallsvoldtektene, forsvinner den generelle voldtektsdebatten samfunnet MÅ ta. For det er for enkelt (selv om det sikkert er beleilig for mange norske menn som selv liker å bli ufine i fylla) å mene at seksuell vold og overgrep KUN er et innvandrerproblem, og ikke et samfunnsproblem.

Forøvrig går Tjomlid dette med "alle voldtektsmenn er innvandrere" nærmere etter i sømmene her: http://tjomlid.com/2015/11/10/om-no-go-soner-svenske-voldtektstall-og-oppdiktede-kilder/ og her: http://tjomlid.com/2015/08/30/human-rights-service-misbruker-voldtektstall/, http://tjomlid.com/2016/01/23/den-unorske-voldtekten/ og IKKE MINST her, hvor han viser til politiets egne rapporter: http://tjomlid.com/2013/11/20/overfallsvoldtekter-og-innvandring-en-faktasjekk/

Jeg sa forresten konsekvent "hudfarge og religion" i mitt innlegg, men det er jo beleilig for deg å kunne henge deg opp i ordet "hudfarge", så du slipper å forholde deg til at å tillegge alle med en viss hudfarge visse egenskaper og alle med en viss religion visse egenskaper er AKKURAT DET SAMME. "If it walks like a duck, and talks like a duck," osv. At du deretter trekker fram Storhaug er jo enda mer absurd, dama gjør knapt annet i boka si enn å se på utseendet til folk rundt seg og deretter anta at de er muslimer, og dermed har visse egenskaper. Hun knytter dermed hudfarge/etnisk utseende DIREKTE til personlige egenskaper, så hun syns åpenbart at hudfarge/etnisitet har noe å si, når hun antar at alle med visse typer utseender er muslimer og tillegger muslimer kollektivt visse egenskaper.

Ja, du sa "hudfarge og religion".
Og jeg svarte at hudfarge ikke har noe med saken å gjøre. For det det handler om her er nemlig religion. Og det er religionen islam Hege Storhaug skriver om i boka Islam. Den 11.landeplage.
Og jeg mener fortsatt at islam er en grunnleggende intolerant lære, som diskriminerer kvinner og andre som ikke bøyer seg for denne underkuende læren.

Jeg spurte deg om du hadde lest boka? Eller om du har til hensikt å lese den?
Det svarte du ikke på.
For å diskutere innholdet i ei bok, hadde det vært en fordel om man faktisk har lest den boka som skal diskuteres.

Forresten, siden du nevner TJOMLID:
Et interessant svar til TJOMLID her:

Importert voldtektsrisiko
Ikke-nordmenn er sterkt overrepresentert blant voldtektsmenn. Skal vi heller snakke om «den norske voldtektskulturen»?

Publisert den 30. jan 2016, kl. 10:00 av
Kjetil Rolness
Helgekommentaren

REAKSJONENE på gruppeovergrepene i Köln og mange andre byer fulgte et forutsigelig mønster. Rasister og høyrepopulister fikk bekreftet det de visste: Sånn er muslimske menn. De går løs på kvinnene våre. Flerkultur er en katastrofe. Deportasjon nå!  
Antirasister og feminister fikk også sin bekreftelse: Sånn er menn. Over hele verden, her hjemme også. Vi kjenner oss igjen! Objektivisering, netthets, julebordtafsing, russevoldtekter. Alt tegn på kvinnefiendtlige holdninger. «Nordmenn må ikke tro de er så mye bedre.»  
NEIVEL. Men jeg tør tro at de aller fleste menn, uansett bakgrunn, er ganske brukbare. Bare et lite mindretall, både blant norske, europeiske og ikke-vestlige, begår overgrep. Men - er det ingen forskjell på (mann)folk? Ingen spesielle kjennetegn på de som voldtar? Og ingen grunn til bekymring for den nye migrasjonsbølgen? Når en million menn i løpet av ett år kommer til Europa, fra land og kulturer der kvinner systematisk undertrykkes, lever utrygt, og selv risikerer straff og vanære etter å ha blitt voldtatt?  

VI VET AT ikke-vestlige menn står bak nesten alle overfallsvoldtektene i Norge. Vi vet også at mange ønsker et annet fokus: De fleste voldtekter begås av noen som står offeret nær. Festvoldtekter øker mest. Mørketallene er store. Mellom 8000 og 16000 voldtekter eller voldtektsforsøk begås hvert år i Norge (ifølge et estimat fra et offentlig utvalg som tok 10-gangeren av antall anmeldelser). Er det denne voldtektskulturen innvandrere skal integreres i, spørres det syrlig på sosiale medier. I Dagbladet på onsdag kunne vi lese: «Vi ser voldtektskulturen overalt.»  
Og alle ler av nyfrelste, mannlige feminister som retter sin «pekefinger mot en isolert gruppe vi ikke selv tilhører. De andre. Innvandrerne. Muslimene.», skriver bloggerenGunnar Tjomlid. «Gud bedre så herlig ansvarlig det føles. Ta kvinnens parti. Omsider. Og samtidig kunne dyrke litt fremmedhat i samme slengen.»  

TJOMLID er et interessant og typisk case. For å bekjempe fremmedhat, bekjemper han virkeligheten. Her er hans metode: Tenk på et mørketall. Og tenk bare på hvite nordmenn. Da blir påstanden: «Etniske nordmenn begår sannsynligvis over 10000 voldtekter i året.» Tjomlid ber oss glemme den «unorske» overfallsvoldtekten og se på «de 99,5 prosent av voldtekter vi selv er massivt overrepresentert i.»  

Hans eneste dokumentasjon er politistatistikk som viser at 78 prosent av de mistenkte/siktede i voldtektsaker i Oslo i 2014 var norske statsborgere. Men statsborgerne utgjør en enda større del av hovedstadsbefolkningen. Og teller mange innvandrere. Altså er etniske nordmenn underrepresenterte som voldtektsmenn. Tjomlid snur sannheten på hodet.  
DET ER PINLIG at en høyprofilert faktasjekker (med mottoet «La meg se litt nærmere på det») ikke forstår statistikk. Eller rettere sagt: Gjør seg dummere enn han er, straks emnet er innvandring. Det er også pinlig at voldtektsforskere ikke vil fortelle hva deres egne tall viser.  
«Voldtekt i den globale byen», skrevet av Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal i 2011, er den mest analytiske politirapporten om voldtekt i Norge. Og tok for seg siktede/mistenktes landbakgrunn. Personer med begge foreldre født utenfor Norge utgjorde 23 prosent av Oslos befolkning (i 2010), men sto bak to tredjedeler av alle voldtektene. Personer med opprinnelse fra Afrika, Midt-Østen eller Asia utgjorde 17 prosent av Oslos befolkning, men sto bak nesten halvparten av voldtektene.  

Og enda mer oppsiktvekkende: Innvandrere fra disse tre regionene (der nesten alle av dagens asylsøkere kommer fra) var overrepresentert i samtlige av politiets voldtektskategorier, ikke bare overfallsvoldtekter, men også relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter og festrelaterte voldtekter. Selv i denne siste og antatt mest «norske» voldtektstypen, er det større sannsynlighet for at gjerningmannen er utenlandsk enn at han er norsk.  

LIKEVEL FASTSLO rapporten at «voldtekter og andre forbrytelser har lite å gjøre med innvandrere og kulturelle forskjeller.» Ja, da så. Etnisitetsperspektivet ble nedtonet, bortforklart og mistenkeliggjort: «Når overrepresentasjonen av «fremmede» lettere forstås som tegn på økt risikofaktor enn andre og mer entydige overrepresentasjoner, så som kategoriene «menn» og «unge», har dette antakelig bakgrunn i en viss grad av fremmedfrykt.» Men hva slags frykt ligger bak når forskere ikke vil innrømme at bakgrunn fra visse land er en risikofaktor?  
For å få vite hva tallene faktisk sa om voldtektsmenns opprinnelse, måtte man lese alternative medier: Document.no, Human Rights Service eller Jan Arild Snoen i Minerva. De store avisene omtalte rapporten uten å nevne innvandrerbakgrunn. Aftenposten publiserte en nettartikkel med tittelen «Utlendinger voldtar norske». Den ble raskt fjernet og endret. NRK vinklet bare mot overfallsvoldtektene, og fikk klage fra Antirasistisk Senter og Amnesty. Slik politiet har fått kritikk hver gang de har vært tydelige på ikke-nordmenns overrepresentasjon. Hanne Kristin Rohde høstet storm da hun i 2009 påpekte at gjerningsmenn i overfallssaker kom fra land med et dårlig kvinnesyn. Ble det for ubehagelig for politiet? Fikk de politiske signaler om å unngå perspektivet?  

FOR ETTER 2011 ble det stille om landbakgrunn. Kripos' årlige rapport om «Voldtektsituasjonen» oppgir bare gjerningsmenns kjønn og alder. En SSB-rapport viste i 2011 at innvandrere generelt er overrepresentert i kriminalstatistikken, med Kosovo, Somalia, Iran og Irak som verstingland. Men nå har SBBs nye sjef, Christine Meyer, sagt at byrået ikke har kapasitet til å lage en ny rapport, selv om dataene er for hånden. Hun foretrekker også variabelen statsborgerskap framfor landbakgrunn. Slik «forsvinner» innvandrere inn i det store norske «vi». Noe som er flott på 17. mai. Men som verken gavner statistikken eller politikken.  
I alle andre tilfeller ønsker myndighetene å definere risikogrupper. For å sette inn tiltak, forebygge, behandle og informere. Og for å forske videre på sammenhenger. Det kan være mange årsaker til visse innvandrergruppers overhyppighet, ikke bare de mest opplagte og «betente», som etnisitet, kultur eller religion. F.eks. traumer, krigserfaringer, overgrep i egen oppvekst, psykisk lidelse. Eller mangel på ressurser og utdanning (som gir høyere overrepresentasjon enn utenlandsk bakgrunn i noen undersøkelser). Men før vi kan analysere, tolke og forklare, må vi ha fakta. Og helst brutt ned så mye som mulig. Om det viser seg at menn i en bestemt alder fra et bestemt opprinnelsessted utmerker seg særlig negativt i statistikken, så har vi en målgruppe for videre undersøkelser og oppfølging.  

PROBLEMET ER AT forskningsfeltet er politisert og ideologistyrt. Med slagside mot det korrekte og berøringsangst for det kontroversielle. Alle nordiske land har overrepresentasjon av innvandrere i voldtektstatistikken. I Sverige publiserer man minst mulig om saken. I Danmark er man åpen og rett-fram. I Sverige legger man vekt på sosioøkonomiske forklaringer. I Danmark har man korrigert for dette, og mener det står igjen en betydelig kulturfaktor.  
Mønsteret er som vi kjenner fra den øvrige innvandringsdebatten, med Norge midt i mellom våre naboland. Det er blitt lov å tematisere flyktningers kvinnesyn, og sette dem på antivoldskurs, men fortsatt er det mye lettere å bruke kultur som forklaring på etniske nordmenns seksualforbrytelser.  

Dette er kanskje den største ironien på feltet: Man mener - på tvers av de flestes hverdagserfaring - å se et utbredt kvinnehat, ja et «massivt holdningsproblem» blant alminnelige norske menn, oppvokst i et av verdens mest moderne, likestilte og kvinnevennlige land. Mens man ikke vil ha fokus på holdningsproblemer i kjønnskonservative minoritetsmiljøer, selv hos de som setter hijab på småjenter for ikke friste menn. Vi skjønner den gode hensikt: Å ikke medvirke til økt stigmatisering og fremmedfiendlighet. Men hva har vi lært fra Köln og Sverige i år? At mørklegging og avledningsmanøvre er en kortsiktig og risikofylt strategi som nærer konspirasjonsteorier og mistillit til «elitene». Virkeligheten er ikke rasistisk. Derfor må fakta fram.  

Rolness forholder seg ikke til fakta. Politiet er uenige med ham. Tjomlid svarer Rolness igjen slik (og siterer igjen politiets rapporter):

Impotent voldtektsanalyse

Debatten om innvandring har de siste måneder handlet mye om at den må være åpen, ærlig og faktabasert. Innvandringskritikere som Kjetil Rolness har frontet dette synet, og gjør det igjen i sin helgekommentar i Dagbladet med tittelen «Importert voldtektrisiko».

Rolness hevder at politiforsker Marianne Sætre og undertegnede bedriver «aktiv tåkelegging» og at vi ikke kan ha en situasjon «der ideologi overstyrer forskning og risikogrupper ikke defineres».

La meg se litt nærmere på akkurat det.

Jeg er helt enig i at debatten må være fundamentert i fakta, statistikker og gode data. Nettopp derfor har jeg blogget om dette temaet flere ganger, alltid basert på de beste tilgjengelige rapporter fra politiet og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Disse rapporter og statistikker er nyttige, fordi de presenterer råtallene, men går så videre i å drøfte hva disse tallene betyr gitt de forhold vi kjenner til som påvirker dem. Dette er forhold som sosiodemografisk fordeling, anmeldelsestilbøyelighet, hvordan begrepet «landbakgrunn» må tolkes, og andre forhold.

Man skulle derfor tro at når vi har disse gode statistikkene og rapportene, så hadde vi et grunnlag for en åpen, ærlig og faktabasert debatt.

De ubehagelige fakta
Dessverre har det vist seg å være naivt. Når jeg har blogget om disse rapportene, har jeg blant annet trukket frem viktige konklusjoner fra forfatterne som dette, sakset fra rapporten «Voldtekt i den globale byen» utarbeidet av Oslo politidistrikt (med blant annet Marianne Sætre) i 2011:

Grove generaliseringer om at Oslos voldtektsmenn er utlendinger og i hovedsak muslimer, er både feilaktig, utilstrekkelig og uheldig.

Eller dette fra «Voldtekt i den globale byen – 2011» utgitt året etter:

Sakstilfanget og –behandlingen ved Oslo politidistrikt kan heller ikke være utgangspunkt for generaliseringer om hvordan situasjonen er andre steder i landet.

Det er ganske klokkeklart fra politiet selv. Og ettersom dette er en tolkning basert på de beste tall vi har, og en rekke internasjonal forskning som er lagt til grunn for å kvalifisere disse tallene, skulle man tro at vi var på trygg grunn.

Dette er nettopp grunnlaget for en slik faktabasert debatt som Rolness og co roper etter.

Likevel serverer Rolness oss i sin helgekommentar påstander om voldtektshyppighet blandt ulike grupper på landsnivå basert på tall fra kun Oslo politidistrikt, og han skriver at etnisitet, kultur og religion er de mest opplagte årsaker til ulikhetene. Stikk i strid med det rapportene selv presiserer.

Han vil ha mer statistikk og flere analyser, men velger samtidig å overse konklusjonene i de rapporter som gir ham nettopp dette. Intet ønske om en faktabasert debatt likevel, altså.

Og hva skjer straks man forsøker å føre en slik faktabasert debatt? Jo, man beskyldes for å «dekke til sannheten», eller å drive «tåkelegging av de harde fakta», og andre mer fargerike beskyldninger.

Det er altså blitt slik at så lenge man legger til grunn de beste data og analyser vi har, og disse ikke klart sier at ikke-vestlige innvandrere er betydelig verre enn oss gode nordmenn, så lyver man. Da tåkelegger man. Da tør man ikke kalle en spade for en spade.

Med andre ord, fakta som ikke sier det disse innvandringskritikerne vil høre, er plutselig ikke lenger fakta. Det er løgner iscenesatt av en stor konspirasjon. En konspirasjon med initialene P.K.

Da må man spørre seg hvilke «fakta» de mener man skal legge til grunn for denne åpne, ærlige og faktabaserte debatten de selv ønsker. Tabloide forsider? Nynazistiske artikler som aktivt deles på Facebook? Magefølelse? Anekdoter fra en nevø som bor på Grønland og en gang fikk frastjålet mobilen sin?

I realiteten ønsker ikke disse menneskene en faktabasert debatt, fordi fakta gang på gang viser seg å ikke støtte opp under det verdenssynet de ønsker å ha. En sånn infantil tilnærming til en viktig debatt er kanskje å forvente av de bruneste kommentarfeltryttere, men jeg hadde ventet mer at den presumptivt oppegående debattanten Kjetil Rolness.

Jeg tok feil.

Om innvandring og kriminalitet
La meg gi et eksempel. Rolness skriver:

En SSB-rapport viste i 2011 at innvandrere generelt er overrepresentert i kriminalstatistikken, med Kosovo, Somalia, Iran og Irak som verstingland. Men nå har SBBs nye sjef, Christine Meyer, sagt at byrået ikke har kapasitet til å lage en ny rapport, selv om dataene er for hånden.

Rapporten han viser til, som gjelder for alle typer kriminalitet i hele landet, viser at innvandrere fra enkelte land troner 3-4 ganger høyere på kriminalitetsstatistikkene enn nordmenn uten innvandrerbakgrunn. Det er sant. Tallene gjelder dog for årene 2001-2004, og kriminaliteten har sunket jevnt og trutt siden den gang, men betraktningene er likevel overførbare til i dag.

Det som er mer interessant er at den samme rapporten er tydelig på at dette er tall som ikke direkte sier at risiko for kriminell atferd alene er knyttet til opphavsland, implisitt religion eller kultur. Inntil 45% av denne overrepresentasjonen skyldes sosiodemografiske forhold, altså at det er vesentlig flere unge menn fra disse landene enn i øvrig befolkning, at de ofte har lavere levestandard, at de oftere er arbeidsledige, at flere mottar sosiale stønader og mer.

Slike forhold er ikke bortforklaringer. De er i forskningslitteraturen veldokumenterte årsaker til økt risiko for kriminalitet, noe jeg blant annet tok for meg i bloggposten hvor jeg måtte be også Human Rights Service stå skolerett for sin misbruk av voldtektsstatistikk.

Rapporten drøfter også et annet viktig aspekt, nemlig botid i Norge. Land hvor folk har innvandret eller flyktet til Norge fra i flere tiår, er ofte lavere representert på kriminalitetsstatistikkene enn land hvor innvandringen er av nyere art. Det forklares da med at de innvandrerne med kortest botid i Norge ikke er like integrert og etablert. De mangler nettverk, familietilhørighet, jobbmuligheter og andre sosiale bånd som de eldre flyktninggruppene har.

Dette er viktige faktorer for om noen faller utenfor, føler seg isolert, føler seg maktesløse, og dermed i større grad utøver kriminalitet.

Forskerne drøfter også forhold som sosioøkonomisk status, utdanningsnivå, anmeldelsestilbøyelighet, høyere oppdagelsesrisiko hos grupper som overvåkes nøyere av politiet, diskriminering av enkelte grupper i straffesystemet, politiets prioriteringer overfor enkelte kriminalitetstyper (hvor enkelte grupper kan være overrepresentert i utgangspunktet), og hvor vanskelig enkelte type saker er å oppklare.

Noe av dette kan man korrigere for, men mye er ukvantifiserbart og forblir usikre estimater eller ignoreres helt i analysene. Med disse forbehold konkluderer likevel forskerne med at det er en reell overrepresentasjon av kriminalitet utført hos personer fra enkelte land.

Hvor reell er så denne overrepresentasjonen når man korrigerer for variabler som er vanskelige å sette en størrelse på? Flere slike diffuse faktorer er nevnt tidligere, men også ting som mental helse vil være relevant, spesielt da overrepresentasjonen ofte gjelder land med stor ustabilitet og krig.

Bosted er også av betydning, ettersom forholdsvismessig flere innvandrere bor i sentrale strøk hvor det generelt sett er mer kriminalitet, sammenlignet med øvrig befolkning.

Utlending eller asylsøker?
Et annet usikkerhetsmoment i disse dataene er for eksempel hvorfor gjerningspersonene har oppholdt seg i Norge. Statistikken sier ingenting om en person er asylsøker, langpendler, arbeidsinnvandrer eller annet. Merk dog at selv personer født i Norge grupperes basert på foreldrenes opprinnelsesland hvis de begge er født i utlandet, noe som gjør det meningsløst å knytte disse konklusjonene tydelig til for eksempel gruppen «asylsøkere».

Men også dette har man forsøkt å analysere. En ferskere rapport, «Asylsøkere, ulovlig opphold og kriminalitet – et marginalt problem?», utført av Oxford Research på oppdrag fra UDI i 2014 for å «styrke kunnskapsgrunnlaget om i hvilken grad utlendinger og asylsøkere er representert i det norske kriminalitetsbildet og slik bidra til en faktabasert debatt», gir oss nyttig tilleggsinformasjon.

Her kan vi lese at «asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold antakelig står for to prosent av alle registrerte siktelser» og videre at asylsøkere sannsynligvis ikke står for mer enn 0,5 prosent av siktelsene. Rapporten finner også at asylsøkere og utlendinger samlet sett har en kriminalitetsrate som ligger rundt to ganger høyere enn resten av befolkningen, men at denne overrepresentasjonen er usikker, og kan være vesentlig mindre grunnet en del usikkerheter knyttet til ulike estimater brukt i beregningene.

Her kan det være verdt å nevne at rundt én av tre innsatte i norske fengsler er folk fra land i Norden eller det tidligere Øst-Europa, altså primært arbeidsinnvandrere, ikke flyktninger. Folk som altså er «utlendinger» kun med midlertidig opphold eller som langpendlere.

SSB-rapporten viser også at forskjellen mellom innvandrere og øvrig befolkning jevnes betydelig ut etter én generasjon botid i landet. Den fant sogar at det var en svakt økende andel kriminelle innvandrere fra Norden i perioden de undersøkte, mens kriminaliteten hos innvandrere fra Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika var synkende.

For å sette det hele i perspektiv i absolutte tall: Rapporten slår fast at mens 97,1 prosent av innvandrere er lovlydige, er 98,3 prosent av øvrig befolkning det. Det er et viktig aspekt å ha i bakhodet før man begynner å generalisere om individer i ulike grupper.

Årsaker og løsninger
Rolness hevder at myndighetene i andre saker er opptatt av å definere risikogrupper. Bare ikke når det gjelder kriminalitet og innvandring, fordi det er for politisk betent.

Det er en merkelig påstand gitt at det som vist finnes flere slike rapporter hvor Rolness kan lese statistikker «brutt ned så mye som mulig», for deretter at risikogrupper defineres, slik han selv ønsker seg. De er ikke mange år gamle, og det er usikkert hvor mye nyttig informasjon vi får av å gjenta de samme analysene på nytt.

Vi vet i stor grad hva som øker risikoen for at et menneske begår en forbrytelse. Og det er de primært de samme faktorer som gjelder for Ola som for Ahmed.

Disse årsaksforholdene er også analysert i forskning gjort av FN og WHO.

Her ser vi at høy risiko for å begå voldtekt i de ikke-vestlige land som er studert primært skyldes faktorer som dårlig oppvekst med mishandling som barn, eller at man har sett kvinner bli mishandlet da man selv var barn. Det handler om depresjon og mye stress på jobb. Det handler om at seksualisert vold i for liten grad blir slått ned på av rettssystemet. Det handler om et maskulinisert samfunn hvor menn mener de har rett på sex. Det handler om rus og alkoholmisbruk. Det handler om fattigdom og sosioøkonomisk status. Det handler om manglende likestilling.

Enkelte av disse faktorene kan man argumentere for at er knyttet til et lands religion eller kultur, med ulik grad av vekselvirkninger, mens de fleste er felles også for kriminelle i andre land som Norge. Det er for enkelt å peke på én faktor, fordi det er mye mer komplisert enn det.

Forskerne bak WHO-studien oppsummerte årsakene til de nye overgrepsformene gruppevoldtekt, som er et relativt nytt fenomen i Norge, og «organiserte masseovergrep», som vi i senere tid har fått rapporter om fra blant annet Köln og enkelte svenske byer, slik:

Gang rape is associated more with poverty. There’s been quite interesting research to argue that men come together in gangs and then get involved in a whole range of violence and antisocial activities as a way of trying to assert their masculinity, to make themselves feel like strong and powerful men. The conditions of poverty that they live in prevent them from having access to more traditional manifestations of manhood, such as being a provider. Their energies get directed rather into demonstrating sexual success with women, demonstrating dominance and control over women, and fighting with other men.

Mye tyder altså på at disse overgrepene kan ha sitt utspring i dårlig integrering (gjerne på grunn av kort botid i landet) og lav sosioøkonomisk status. Det er unge menn som føler seg maktesløse uten jobb, uten forsørgeransvar, og uten tilhørighet.

Det gir oss en pekepinn på hvor skoen trykker, og hva vi kan gjøre for å motarbeide disse grusomhetene. Kvinnesyn vil også være en viktig faktor i denne type overgrep, men neppe utløsende alene. Derfor må vi igjen se på hva vi faktisk kan gjøre for å redusere problemet, altså se på de underliggende faktorer, ikke nøye oss med å sette merkelapper og tro at det løser noe i seg selv.

Dataene, definering av risikogrupper, og anbefalinger om forebygging finnes. Rolness må bare velge å føre en faktabasert og åpen debatt, så vil han også se dem.

Norsk statistikk og analyse
Så la oss se litt på hva virkeligheten er, i motsetning til den tåkelegging Rolness driver med.

Politiet ga som nevnt ut en rapport i 2011 med navnet «Voldtekt i den globale byen». I nevnte rapport får vi alle de harde råtallene. Men deretter drøftes disse, og de tolkes i lys av ulike sosiodemografiske forhold og andre relevante faktorer. Politiet skriver innledningsvis i rapporten:

De siste årene er det blitt lagt stor vekt på at personer med utenlandsk landbakgrunn har vært overrepresentert blant de anmeldte voldtektsmennene. I media har dette framstått som en slags mystisk forklaringsvariabel, som har vært ekstra egnet til å skape frykt. Lite dokumentasjon og forskningsbaserte teorier har blitt utviklet og/eller publisert om hvorfor denne egenskapen er knyttet til hendelsesforløp eller mellommenneskelige prosesser som ender med voldtektsanmeldelse. Monsterbilder av fremmede og uforståelige gjerningsmenn har dermed fått godt spillerom. I rapporten forsøker vi å komme bak overflaten av overrepresentasjon og beskrive nærmere både likhetstrekk, nyanser og variasjoner i hva personer med bakgrunn fra Norge, Europa og andre kontinenter anmeldes for. Målet er å erstatte feilaktige risikobeskrivelser med nøkterne vurderinger av empiriske data, samt åpne opp et rom for utvikling av testbare teorier om mekanismer bak voldtekt.

Rapportens forfattere skriver videre om voldtektsstatistikken for Oslo og ulikheter i risiko for å begå voldtekt basert på ulike landbakgrunn:

Variasjonene som uttrykkes her er i imidlertid basert på små tall og vil med all sannsynlighet forandres og forsvinne dersom større deler av mørketallet ble inkludert i materialet. Samlet gir materialet støtte til konklusjonene i kriminologisk forskning om at voldtekter og andre forbrytelser har lite å gjøre med innvandrere og kulturelle forskjeller.

La det synke litt. Rolness ønsker å fronte et syn om at det ikke nytter å skyve under teppet at religion og kultur er helt sentralt for hvor stor risiko det er for at noen skal begå voldtekt. Likevel finner vi at dette ikke er støttet i litteraturen som finnes på området. Skal vi føre en faktabasert debatt, må vi være ydmyke nok til å lytte til det disse rapportene sier.

Og det slutter ikke der:

Det er stor sannsynlighet for at forskjellene mellom gjerningsmennene forandres dersom anmeldelsestilbøyeligheten øker eller jevner seg ut mellom ofre for gjerningsmenn med norsk og ikke-norsk bakgrunn. Videre er det sannsynlig, ifølge ny forskning fra Sverige, at den samme forklaringen gjelder for begge gruppene, nemlig sosioøkonomiske faktorer hos foreldre og nabolag, men at dette rammer flere menn med utenlandsk landbakgrunn.

Når det gjelder dette med anmeldelsestilbøyelighet, en faktor som alt for ofte overses, skriver de videre:

I gjennomgangen ellers framgår det en forskjell knyttet til at de unge ikke-norske gjerningspersoner oftest anmeldes for voldtektstyper der partene er ukjente for hverandre, som i overfalls- og sårbarhetsvoldtekter samt i noen grad festvoldtekter.
[…]
Samtidig kan også en del av forklaringen være at anmeldelsestilbøyeligheten blant kvinnene er større når uønskede eller krenkende hendelser skjer i tilknytning til ikke-norske personer enn når norske menn står bak. Det er lettere å anmelde ”fremmede” enn personer man kjenner selv eller nettverket til.

Rolness mener at vi må vite gjerningspersonenes opprinnelsesland for å ikke havne i full 17. mai-stemning med en overdreven fellesskapsfølelse som skader statistikk og politikk. Men også dette finnes i eksisterende rapporter hvor gjerningspersoner nettopp er gruppert basert på landbakgrunn. Rolness glemmer i den sammenheng en viktig faktor: Landbakgrunn sier ingenting om hvorfor vedkommende var i Norge i gjerningsøyeblikket, noe politiet selv understreker:

Det presiseres at sammenlikning mellom populasjonen i rapporten mot befolkningen som bor i Oslo blir mangelfull og misvisende siden det til enhver tid befinner seg mange utlendinger i Oslo på midlertidig basis (som arbeidskraft, studenter, turister, konsulenter, kunstnere osv.)

I tilsvarende rapport som kom ut året etterpå, «Voldtekt i den globale byen – 2011», gjentar de dette poenget mer grundig:

Annen ”landbakgrunn” eller ”etnisk bakgrunn” henviser til geografiske røtter og ikke til eget fødested eller nasjonal identifisering. Det defineres ut fra Statistisk sentralbyrås begreper og viser da til en person der begge foreldre er født utenfor Norge. Gruppen inkluderer dermed både personer som har vokst opp i Norge, som opplever seg som norske og blir oppfattet slik av andre, og personer som nylig har ankommet landet og som selv identifiserer seg med annen herkomst. Oslo har som storby alltid vært et knutepunkt preget av mange tilflyttere og reisende. Oppdelingen i etnisk landbakgrunn gir stadig mindre mening i en tid med stor kommunikasjon over grenser. Variasjonene i kultur og mangfold er det som er Oslo politidistrikts identitet. Det må også understrekes at enhver ”overrepresentasjon” av enkelte grupper omhandler en vanskelig sammenlikning basert på bofast befolkning, mens byen til enhver tid brukes av et stort oppland og til- og gjennomreisende med ulike opphav.

Når man leser disse rapportene er det lite som peker i retning av noe tåkelegging eller uvilje til å drøfte opprinnelsesland. Tvert imot er det drøftet svært inngående, men gitt den øvrige forskningslitteraturen om risikofaktorer for kriminalitet og voldtekt, blir overfladiske faktorer som nettopp etnisitet og kultur relativt intetsigende.

Konklusjon
Norske kvinner er heldigvis vesentlig tryggere enn kvinner i mange andre land. Likestillingen, den kanskje viktigste faktoren for å redusere seksualisert vold mot kvinner, er blant den fremste i verden.

Vi kommer kanskje til å se mer overgrep og voldtekter som følge av høy innvandring. Likevel utføres det aller meste voldtekter av berusede, etnisk norske menn på fest, og selv om Rolness helst ikke vil snakke så mye om det, er dette fortsatt vår største utfordring.

Det betyr at vi må stille høyere krav både til oss selv, såvel som til våre nye landsmenn. Vi må jobbe mer for å utjevne sosioøkonomiske forskjeller. Vi må jobbe for mer likestilling. Norske menn må være enda tydeligere på at overgrep ikke er akseptabelt, og kvinnehat i kommentarfelt og sosiale medier må bekjempes. Vi må drive seksualundervisning og holdningsskapende arbeid rettet mot asylsøkere. Vi må være tydelige på de juridiske konsekvenser av overgrep og voldtekt. Vi må drive rusforebyggende arbeid.

Det vi ikke må gjøre er å banalisere debatten til å tro at dette kun handler om religion. Eller bare om kultur. Vi må heller ikke tro at det løser problemer å bygge murer, frata rettigheter, mistenkeliggjøre, støte ut, frata asylsøkere de trygdeytelser som kan utjevne sosioøkonomiske forskjeller, ikke ansette folk med rare etternavn, eller tro at norske kvinner blir mye mindre utsatt for voldtekt om vi stenger grensene.

Vi vet i stor grad hva som gjør folk til voldtektsforbrytere, og vi har gode analyser fra de siste 15 år. Men alt dette er ting som Rolness mener er å dekke over sannheten, fordi «virkeligheten er ikke rasistisk». Han har rett; den er ikke det. Men råtall er ikke virkeligheten. Skal man bruke statistikk til å si noe om virkeligheten, må man faktisk ta med de relevante forhold som forteller oss hvordan statistikken skal tolkes – i den virkelige verden.

Rolness vil altså ha tall og statistikker. Men når statistikkene blir analysert og justert for de forhold som er helt sentrale for at vi skal kunne identifisere risikogrupper og forebygge problemene, mener han at det straks gir grunnlag for konspirasjonsteorier og mistillit til eliten. Fordi en faktabasert tolkning av rådata er «aktiv tåkelegging».

Eller sagt på en annen måte: Damned if you do, damned if you don’t.

Det er ikke politiet som er uenig med Rolness.
Det er aktivisten og innvandringsliberalisten Marianne Sætre som er uenig med Rolness.

Artikkelen fra Tjomlid er kunnskapsløs og irrasjonell.
Hva med å lytte til kvinnene selv?

Vel talt igjen fra Rolness:

Tull med voldtektstall

Hvorfor er det så viktig å «pakke inn» hvem som voldtar mest? Og peke på alt annet enn kultur og holdninger?
Publisert den 3. feb 2016, kl. 22:42 av
Kjetil Rolness
Sosiolog og skribent

«GUNNAR TJOMLID er et interessant og typisk case», skrev jeg i min helgekommentar i Dagbladet om tåkelegging og bortforklaring av voldtektstall. Nå jeg villig til å ta hardere i: Tilfellet Tjomlid er fascinerende, nesten forbløffende. Men likevel bare et ekstremtilfelle av en utbredt faktavegring på den positive, liberale siden i innvandringsdebatten.

Her har vi altså en frisk og seriøs blogger som har skapt seg et navn som utrettelig faktasjekker, en fornuftens vaktbikkje mot alternativbevegelse, vaksinemotstand og annen tidsriktig humbug og bullshit. Men hver gang han skal «debunke» innvandringskritikk, går det i stå. Eller rundt grøten. Da bedriver han selv utstrakt «cherry-picking» av forskning og forholder seg så ukritisk til sine foretrukne kilder, at det tidvis bikker over i komikk.

«Mye empiri tyder på at å slippe inn mange flyktninger, såvel som immigranter, gir en positiv økonomisk effekt», skriver Tjomlid i en av sine bloggposter. Ja, hvis du tror Brochman-rapporten er knust av et makkverk fra NyAnalyse, og den flerkulturelle avisa Utrop er bedre på regnskap enn Finansavisen. Og sånt tror Tjomlid. Alltid med et nytt sitat, en ny tabell, eller en ny versjon av argumentet i forrige avsnitt. Som blogger vet Tjomlid å utnytte nettets ubegrenset spalteplass, og gir seg ikke før leseren ber om nåde. Drep meg, herre, men ikkje med graut!
OG NÅ HAR ALTSÅ Tjomlid brukt 3200 ord, eller over 20000 tegn, på å unnlate å besvare min kritikk. I stedet fortsetter han å se bort fra tallene som betyr noe. Og bare fokusere på «ikke-etniske» årsaker til ikke-vestlige overgrep. Her er Tjomlid om nyttårsaften i Köln og andre byer:
«Mye tyder altså på at disse overgrepene kan ha sitt utspring i dårlig integrering (gjerne på grunn av kort botid i landet) og lav sosioøkonomisk status. Det er unge menn som føler seg maktesløse uten jobb, uten forsørgeransvar, og uten tilhørighet.»

Stakkars overgripere. Tyskland og Sverige har ikke gitt dem pappaperm engang. Jeg kommer tilbake til årsakforklaringer. Men først min hovedanklage mot Tjomlid: Han henter tall ut av luften, og slenger om seg med påstander uten dekning.  Dette velger han av en eller annen grunn å ikke kommentere i sitt svar. Da er det fristende å vil følge hans eget motto: «La meg se litt nærmere på akkurat det...»

TJOMLID SKREV: «Etniske nordmenn begår sannsynligvis over 10000 voldtekter i året. Du vet sånn, norske voldteker. På fest i fylla. Mot partneren som sover.» Hvor har han dette tallet fra? Det skrev han ikke. I sitt eget kommentarfelt forsvarte han seg slik: «Hvis du tror at tallet 10000 er ren gjetning, synes jeg du utviser stor blindhet. Det er ikke gjetning, men et kvalifisert estimat basert på kunnskap om mørketall i anmeldelser.»

Les det en gang til. Og du må gjerne le. Mørketall er et ord vi bruker om størrelser og antall ingen kjenner. Det er derfor det kalles mørketall. Tjomlid påstår altså at han baserer seg på kunnskap om noe man pr. def. ikke har kunnskap om. Han starter med å tenke på et mørketall. Og får det til å høres ut som eksakt vitenskap.

DET ANDRE MAN lurer på, er hvordan Tjomlid vet at samtlige gjerningsmenn bak sove- og festvoldtekter er norske. Det opplyser han heller ikke. Han har bare bestemt seg. Han medgir at det er en «massiv overvekt av ikke-vestlige innvandrere som er gjerningmenn i saker som omhandler overfallsvoldtekter». Men disse vil han ikke snakke om, selv om den er den klart mest brutale og skrekkinngytende formen for voldtekt. Han vil ikke snakke om «den unorske voldtekten». Han vil snakke om «de 99,5 prosent voldtekter vi selv er massivt overrepresentert i».

La oss stoppe litt her, før vi ser på konkrete tall. Det er bra at Tjomlid snakker om over- og underrepresentasjon. Skal vi sammenligne forekomsten av et fenomen i og mellom grupper av veldig ulik størrelse, kan vi ikke bruke absolutte tall. De fleste som skader andre i trafikken er etniske nordmenn. Det betyr ikke at de er farligere bak rattet enn andre, bare at de utgjør et stort flertall blant sjåførene. Likens med voldtekt. Om vi ønsker å vite noe om voldtektsrisiko basert på gruppekjennetegn (kjønn, alder, landbakgrunn, tidligere domfellelser, osv.), må vi ta hensyn til mot gruppens relative størrelse. Vi må spørre hvor mange i gruppe X som voldtar i forhold til gruppens andel av den aktuelle befolkningen. Men det gjør ikke Tjomlid.

HAN VISER BARE TIL til en politirapport fra 2014 som sier at 73 prosent av de som er siktet eller mistenkt i voldtektssaker i Oslo er norske statsborgere. Denne statistikken skiller ikke mellom overfallsvoldtekter og andre voldtekter, som var Tjomlids poeng. Og heller ikke klart mellom innvandrere og etniske nordmenn. Andelen norske statsborgere i Oslo er 84 prosent. Det er en høyere andel enn 73 prosent. Altså er norske statsborgere underrepresenterte, og andre lands statsborgere overrepresenterte som voldtektstmenn i denne statistikken. Og 12 prosent av norske statsborgerne i Oslo er innvandrere. Noe som gjør nordmenn ytterlige underrepresentert. Tjomlid viser til et tall som sier det motsatte av hva han hevder.
I kommentarfeltet blir Tjomlid konfrontert med dette, og svarer: «Jeg skrev aldri at nordmenn var massivt overrepresenteret relativt til gruppetall. De er massivt overrepresentert i absolutte tall.»

Her må man i hvert fall le. Utsagnet er komplett meningsløst. Begrepet overrepresentasjon handler om andel, forhold, relative tall. Hva skulle det ellers handle om? Tjomlid skjønner åpenbart ikke hva han selv snakker om. Og det er ikke noe nytt at faktasjekkeren ikke skjønner statistikk. Han har tidligere skrevet to bloggposter der han avlører «myten» om at innvandring fører til mer kriminalitet, ved å vise til at kriminaliteten generelt har gått ned. Dette er på linje med å påstå at den økte fedmen i Norge ikke er farlig, fordi nordmenn lever lenger enn før. Innvandrere er overrepresenterte i krimstatistikken, og visse nasjonaliteter mer enn andre, uavhengig av Tjomlids tallmagi.

MEN HVA VERRE ER: Voldtektsforskere som kan statistikk, og som Tjomlid stadig vekk viser til, greier heller ikke bruke forholdstall, eller si tydelig hva tallene viser. Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal har studert landbakgrunnen til siktede/mistenkte gjerningsmenn i den omfattende politirapporten «Voldtekt i den globale byen» (2011). 99 av 152 hadde utenlandsk opprinnelse. Nesten halvparten stammet fra Afrika, Asia eller Midt-Østen. Dette er klare, talende tall. Men de ble aldri presentert så enkelt og greit.

I stedet fikk vi analyser som dette: «Den etniske profilen for alle voldtektstypene utenom overfallstypen, domineres av personer med norsk landbakgrunn, men er for øvrig varierende.» Jan Arild Snoen, en annen og mer tallsterk faktasjekker, har påpekt hvor tilslørende dette er. Nordmenn «dominerer» bare når de ikke-norske er splittet i tilstrekkelig mange grupper (Europa, Amerika, Afrika, Midt-Østen, Østen). Slår du sammen Afrika, Asia og Midt-Østen, dominerer denne gruppen over nordmenn i alle voldtektstypene, også festrelatert voldtekt, sårbarhetsvoldtekt og relasjonsvoldtekt.

I oppfølgingrapporten året etter, er presentasjonen enda mer misvisende: «For festrelaterte voldtekter, sårbarvoldtekter og "annet" er gjerningsmenn med norsk etnisk landbakgrunn i flertall, og utgjør henholdvis 40,7%, 37,9% og 45,%.» Hvordan kan nordmenn være i flertall, hvis de hele veien ligger under 50 prosent?

OG HER SNAKKER VI om absolutte tall. Hadde man tatt hensyn til at ikke-vestlige utgjør en relativt liten andel av befolkningen, hadde dominansen blitt mye større, men det gjorde aldri rapporten. Og ikke noe sted står det at etnisk norske gjerningsmen er gjennomgående underrepresentert i voldtektststatistikken. Christan Skaug og Nina Hjerpset-Østli i Document.no måtte gjøre jobben for politiforskerne:
«17,4% av befolkningen står altså for 48,9% av voldtektene, hvilket er en voldsom overrepresentasjon: Voldtektshyppigheten er mellom fire og fem ganger større hos gruppen av personer fra Afrika og Asia enn hos befolkningen forøvrig.»

DET ER PÅFALLENDE at to politirapporter med tittelen «Voldtekt i den globale byen» toner den globale dimensjonen ned, på tross av hva tallene i rapporten viser. Gang på gang advarer forskerne mot å anlegge «feil» perspektiv: «Grove generaliseringer om at Oslos voldtektsmenn er utlendinger og i hovedsak muslimer, er både feilaktig, utilstrekkelig og uheldig.» Det stemmer, men skal vi se bort fra at gjerningsmenn med en viss landbakgrunn dominerer statistikken, og ikke spørre hva det skyldes? Tydeligvis:
«Når overrepresentasjonen av "fremmede" lettere forstås som tegn på økt risikofaktor enn andre og mer entydige overrepresentasjoner, så som kategoriene "menn" og "unge", har dette antakelig bakgrunn i en viss grad av fremmedfrykt.»

Ja, skjønte vi det ikke. Rapporten går til og med så langt som å avfeie den etniske dimensjonen: «Samlet gir materialet støtte til konklusjonene i kriminologisk forskning om at voldtekter og andre forbrytelser har lite å gjøre med innvandrere og kulturelle forskjeller.»
EN VENN AV MEG jobber som forsker på SINTEF, og er vant til å lese rapporter og tolke tall. Han skal få være anonym, men skriver på min Facebook-side: «Rapporten fra Sætre og Grytdal er noe av det rareste jeg har lest. Hadde dette handlet om trafikkulykker, hadde konklusjonen vært helt annerledes.» Og etter å ha lest Tjomlids blogg, kommenter han til bloggeren:
«Kan ikke se annet enn at du kjøper konklusjonen til Sætre og Grytdal rått, uten at du som faktasjekker går inn i tallmaterialet. Du skriver at de har "analysert og justert for de forhold som er helt sentrale", men det er jo nettopp det de ikke har. De justerer ikke voldtektstallene mot prosentandelene i befolkningsgrunnlaget de ønsker å studere. De sier heller ikke at de ikke gjør det, noe som er den største svakheten ved hele rapporten.»

Tjomlid refererer ikke selv til et eneste tall i rapporten, nevner ingenting om over- og underrepresentasjon, han bare siterer politiforskerne og mener jeg overser konklusjonene. Nei, jeg sier at konklusjonene ikke samvarer med fakta. Tjomlid velger pussig nok å snu på kritikken på hodet: Hør hva politiforskerne sier! Den som ikke aksepterer konklusjonene deres, aksepterer ikke fakta. Derfra går han videre til å raljere over innvandringskritikere som stoler mer på nynazistiske artikler på Facebook og nevøen som fikk frastjålet mobilen på Grønland:
«En sånn infantil tilnærming til en viktig debatt er kanskje å forvente av de bruneste kommentarfeltryttere, men jeg hadde ventet mer at den presumptivt oppegående debattanten Kjetil Rolness.»

Eller som han skrev på Facebook: «Jeg forventer ikke mer av et Nettavisen-kommentarfelt, men trodde vel Rolness lå noen IQ-poeng over det.»
Å BRUNBEISE OG IDIOTFORKLARE sine kritikere er hersketeknikker fra laveste hylle (aka «billighylla»). En annen teknikk er stråmannsargumentasjon og uredelig feilsitering. I resten av sitt utflytende tilsvar diskuterer Tjomlid årsaker til at innvandrere voldtar. «Det er for enkelt å peke på bare én faktor.» Ja, det understreket jeg også i min Dagbladet-kommentar. Men Tjomlid velger å gjengi meg slik: «Han skriver at etnistet, kultur og religion er de mest opplagte årsaker til ulikhetene.» Dette er det jeg skrev:
«Det kan være mange årsaker til visse innvandrergruppers overhyppighet, ikke bare de mest opplagte og "betente", som etnisitet, kultur eller religion. F.eks. traumer, krigserfaringer, overgrep i egen oppvekst, psykisk lidelse. Eller mangel på ressurser og utdanning (som gir høyere overrepresentasjon enn utenlandsk bakgrunn i noen undersøkelser). Men før vi kan analysere, tolke og forklare, må vi ha fakta.»

Altså: Jeg holder det åpent. Jeg tror vi trenger mange forklaringer. Som Sigmund Aas påpeker i et debattinnlegg i Dagbladet i dag: «Ti av ni» blir lurt av statistikk. Asylsøkere er overrepresentert i grupper som allerede utmerket seg negativt i kriminalstatitikken: Menn, unge, lav sosialøkonomisk status, psykisk ustabile. Vi må unngå å straks hoppe til at kultur og islam har skylden.

SSB-rapporten om kriminalitet og innvadrere fra 2011 ber oss også ta hensyn til demografi og sosioøkonomi. Likevel viser de norske tallene at enkelte innvandringsgruppers overrepresentasjon består, selv om man justerer for kjønn, alder, bosted og sysselsetting. Den danske statistikkener mer presis på dette punktet: «En indeks som korrigerer for alder, viser at kriminaliteten er 48 prosent høyere blant mannlige innvandrere, og 140 prosent høyere blant mannlige etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn. Når det i tillegg korrigeres for sosioøkonomisk status, reduseres kriminaliteten til å være henholdsvis 22 prosent og 129 prosent høyere.»

EN BETYDELIG FORSKJELL består altså. Derfor vi må også unngå den motsatte grøften: Å diskvalifisere kulturbakgrunn som forklaringsvariabel i utgangspunktet. Rita Karlsen og Nina Hjerpset-Østli i HRS har tidligere skrevet en grundig kritikk av Tjomlid om dette. Og Preben Z. Møller skriver godt i boka «Voldtekt» om den politiserte og polariserte tanketradisjonen som Tjomlid skriver seg inn i.

«Høyresiden» (i løselig forstand) er rask med å peke på importert ukultur som årsak til voldtekt, mens «venstresiden» skylder på norsk kultur eller mannskultur generelt. Venstresiden liker å kulturforklare voldtekter utført av etniske nordmenn, men ikke voldtekter utført av ikke-vestlig menn. Det er litt underlig, for unge nordmenn er sosialisert inn i en (relativt sett svært) likestilt kultur, mens mange nye landsmenn har bakgrunn fra svært kvinnediskriminerende kulturer.
Men for Tjomlid er saken klar: Vi lever i en «norsk overgrepskultur» som ikke forvinner før «norske menn tør innrømme at vi selv har et massivt holdningsproblem». Og i tillegg et drikkeproblem. Innvandrere derimot, behøver ikke ta noe oppgjør med sine holdninger til kvinner. Ok, Tjomlid ser at «kvinnesyn kan være en viktig faktor» bak overgrep av Köln-typen, men det er uansett ikke så viktig som de «underliggende faktorene». Migrantene er først og fremst fattige, arbeidsledige, marginaliserte, rotløse. Og da må vi innfødte innrømme en ting til: Vi er ikke flinke nok til å integrere de fremmede. Har du hørt det før? Den hvite, vestlige mann har skylden. Alltid og uansett.

HER KUNNE MAN SI MYE om «the regressive left» og de lavere forventningers rasisme. Men før jeg fikk fordøyd Tjomlids tilsvar, kom han - dagen etter! - med nok en utflytende bloggpost om samme tema. Og med samme perspektiv: La meg se litt snevrere på akkurat det.... mens jeg later som jeg drar inn hele spekteret av faktorer. Tjomlid kan gjengi ubegrensede mengder med sitater og tabeller som bekrefter det han vet og mener. Men aldri annen forskning, slik som den ovennevnte fra Danmarks Statistik. Slagsiden blir enda tydeligere i måten han omtaler kulturvariabelen på:
«Så lenge folk er fantastisk opphengt i merkelapper som etnisitet, kultur og religion, vil vi få gjort lite for løse problemet. Det er først når vi våger å kikke bak disse merkelappene, innrømme hvorfor enkelte grupper har flere individer med slike merkelapper (sic!) enn øvrig befolkning (det de innvandringskritiske ofte så misforstått kaller "tåkelegging"), at vi kan begynne å jobbe konstruktivt.»

Merkelapper, altså. Eller «overflatiske identifikatorer (sic)». Det er Tjomlids perspektiv på en sosial dimensjon som gir mening, verdier, tilknytning og felleskap for mesteparten av jordens mennesker, ikke minst migranter til Europa. Fredrik Barth snur seg allerede i graven.

Altså, rapporten til Sætre var en politirapport. Du kan ikke avfeie hele hennes standpunkt med at hun er "innvandringsliberalist". POLITIET har bestilt rapporten, og bruker den. Det ville de ikke gjort om innholdet var tull fra ende til annen. Jeg klarer ikke engang forholde meg til Rolness, han ser jeg kun som en komisk figur med oppblåst selvbilde.

Nå har du fått boltre deg fritt her inne i ukesvis under dekke av at "denne diskusjonen" har med bøker å gjøre. Personlig synes jeg det er på tide at du tar meningene dine og flytter over på debattfora som er mer relevante enn bokelskere.no.

Jeg synes at bokelskere blir misbrukt. Det er hyggelig når noen forteller hvor de drar, eller hva de koser seg med i helgene, men når det blir masse religion og politikk, som ikke handler om å diskutere, men om å vise hvor mye man kan, hvor rett man selv har, og hvor lite andre vet og forstår, så synes jeg det vitner om lite respekt, ikke bare ovenfor andre sine holdninger, men også i forhold til det å ta plass på dette forumet. Det går an å skrive artikler inn til avisene, melde seg inn i politiske partier, og diskutere i settinger som er ment for opphetede debatter. Dette handler ikke om ja eller nei til ytringsfrihet, men om hvordan bokelskere skal bli et sted hvor vi møtes for å ha det litt hyggelig sammen, fremfor å kjempe mot hverandre, tenker jeg.

Ingen har da ymtet om at hyggelige pratemøter må
utvises ? vær trygg for det...

"plass på forumet" blir det aldri noen nød på, så
her er det nok HJERTEROM det handler om.

Men hva gjelder "hyggelig" og "god tone", så har du
nå i akkurat dette lille innlegget, gitt nedsettende
ord om medmennesker,

karaktersverting om 'respektløshet' og behov for
å "vise seg" mv. - hvor respektfullt var det?

Her taler du om ditt behov for å trenge andre ut !

Interesse for saklighet og faglitterære emner er
hverken hovmot eller retthaveri --?

Men det er spørsmål om hva du kan tåle at andre
får lov å være opptatt av og diskutere.

Du bidrar her til å sverte noen som ikke har
anklaget deg i det hele tatt, men det ligger an til at
de må bære usaklige bebreidelser.
Uten grunn etser du da på medmenneskers omdømme og
rykte, var det hva du ville oppnå ?

Emosjonelt diktatur trenger vi ikke mer av, men
det ligger dessverre i tiden

_

....allerede besvart av deg:

Tiltredes!

Iblant mumles krav på at Nå må vi ha Utvoterings-
dummokrati!

Det er ikke bare freidig mobbokratisk så
også pubertetsungdom må bli betenkte,

men ofte ignorant eller sensuristisk mot
viktige faglitterære emner og interesser -

som fortjener sin plass hos 'boklesende' folk,

ikke minst mot urolige og forvirrende tider.

'Bøker' er hovedsaklig faglitteratur, som
bibliotekenes Dewey-system vitner om -
underholdningsprodukter regnes å stå utenfor.

La gå at noen bare vil ha underholdning og
bestsmellere, noen hater faglitteratur eller
frimodig journalistikk -

da skulle det være enkelt å velge å la være
å lese det.
Må det hates til taushet, står ytringsfriheten
under angrep

og frihetsfiender scorer seg poeng og går videre.
_

Gymnaslærere hadde svar i sekstiåtter-tida:
"Javel så Reis til Vietnam, da vel!"

Uanstrengt finner dere raskt en rekke land som vil
besvare deres følelser om at ytringsfrihet bare
fører med seg upassende friksjoner,

enda til motstand mot folkets 'seierrike fremgang'.

Gymnaslærerne var på ingen måte mindre tolerante
enn emo utmobberne.

Viktig notat om tidens diskusjonsklima her

I en voldsom jungel av mer eller mindre faktabaserte artikler og ytringer av fagfolk og mørkemenn (og kvinner) i media og på nettet, er nok denne den aller beste jeg har lest. Flott at du delte, Jenny :-)

Å, jeg liker statistikk når den blir satt inn i en sammenheng.

Jeg er overbevist om at mennesker, også muslimer, har flyttet fra Nørrebro fordi de har vært sjikanert og følt seg utrygge. Men hvorfor i all verden påstå at Nørrebro er et slags shariaområde? Hva har det med saken å gjøre?
Mener du at man kan ha en seriøs diskusjon om muslimer på bakgrunn av artikler i en nasjonalistisk, brun blekke som Den korte avis? En avis som er uttalt antimuslimsk. Som selv høyreavisen Jyllandsposten (de med Muhammed-tegningene) omtaler som rasistisk. En avis som flere ganger har slettet artikler etter at flere vitner til artiklene deres har sagt at avisen har fordreiet uttalelser for å sverte muslimer. Synes du det er allright å bruke denne avisen for å fremme løgnaktige påstander om at Nørrebro er et Shariaområde?

Ja, men så bra da at du har kommet på banen og kan avklare hvor idyllisk det faktisk er å bo på Nørrebro. Jeg skulle veldig gjerne ha hørt fra flere som kan fortelle om hvordan det er å bo der.
Jeg visste ingenting ang. Den Korte Avis på forhånd.
Men lurer jo litt på om de kan skrive slike artikler med og om navngitte personer uten at det er det aller minste sannhet i dem.
Jeg kan ikke si noe om hva som eventuelt er sant eller ikke, i og med at det er noen år siden siste gang jeg var i København.
Hva tror du problemene du nevnte for det meste bunner i når det gjelder denne bydelen da?
Siterer deg:
"Av problemer kan nevnes noen ungdomsbander som selger stoff og har forsøkt å innkreve beskyttelsespenger fra lokale restauranter. Jøder, muslimer og kristne som har blitt sjikanert fordi de har båret religiøse symboler i offentligheten eller er kjente. Hasjmisbruk blant unge, og ikke minst alkoholisme blant eldre."

Jeg vil gjerne svare deg. Men nå er det visst du som er meg svar skyldig og bør komme på banen med åpne øyne:
Jeg spurte om du synes man kan ha en seriøs diskusjon om muslimer på bakgrunn av artikler i en nasjonalistisk, brun blekke som Den korte avis? En avis som er uttalt antimuslimsk. Som selv høyreavisen Jyllandsposten (de med Muhammed-tegningene) omtaler som rasistisk. En avis som flere ganger har slettet artikler etter at flere vitner til artiklene deres har sagt at avisen har fordreiet uttalelser for å sverte muslimer. Synes du det er allright å bruke denne avisen for å fremme påstander om at Nørrebro, en bydel med over 75.000 innbyggere, er et Shariaområde i København?
Det er jo en bombastisk og veldig grov påstand du slenger ut. Ja, den er faktisk oppsiktsvekkende! Den er av en slik karakter at jeg regner med at du har et seriøst grunnlag for å fremme den.

Kom gjerne med solskinnshistorier fra Nørrebro.
Det er alltid bra med positive nyheter. Men som nevnt kunne det være interessant å få historier fra flere hold, for det bor mange mennesker i Nørrebro, antagelig flere enn 75.000 etter hva jeg har fått med meg. Så kan jeg da kanskje gå ut fra at du ikke har full oversikt over alt som foregår i dette folkerike området?
Når det gjelder Den Korte Avis: Jeg har allerede sagt at jeg ikke visste noe om Den Korte Avis på forhånd.
At du mener DKA er "en nasjonalistisk, brun blekke som er uttalt antimuslimsk", er en ting, men det ser ut til at vi trenger flere perspektiver på det som skjer i verden i dag, enn de mediene vi heller kan kalle "politisk korrekte" og søvndyssende beroligende, der en del av det som virkelig skjer, ofte blir snakket bort og feid under teppet.
Min uttalelse var følgende, etter å ha lest om saker fra Nørrebro: "om hvordan det kan være i et område man vel kan kalle et slags shariaområde, eller muligens er det i hvert fall på vei til å bli det". Slik jeg oppfattet artikkelen der og da, føyde den seg inn i mange andre historier jeg har lest og hørt om, både fra Danmark og andre steder i Europa. - Og som dessuten Hege Storhaug skriver om i boka si, steder hun har besøkt selv. Hun nevner blant annet samtaler med en tidligere imam og ex-muslim, som sterkt advarer mot det som skjer i Danmark, i islamistmiljøene og i moskeene.
Kan hende var jeg litt raskt ute med å lure på om Nørrebro var i ferd med å bli et shariaområde? Jeg kan godt ta selvkritikk på det.
Men at det finnes en god del problemer i København (noe du også har innrømmet), er vel hevet over enhver tvil?
Kan jo for eksempel nevne terroristen Omar Abdel Hamid El-Hussein, fra Dagbladet 15.februar 2014, sitat:"Den antatte gjerningsmannen etter terrorangrepene i København ble skutt og drept under en skuddveksling med politiet i Nørrebro i København like etter klokka fem natt til søndag.

Ifølge den danske avisa BT er mannen 22 år gamle Omar Abdel Hamid El-Hussein. Etter det Ekstra Bladet erfarer ble 22-åringen løslatt fra fengsel for kun to uker siden. El-Hussein har tidligere vært etterlyst for knivstikking på et S-tog i København, hvor en 19 år gammel mann ble stukket flere ganger i beinet og i skrittet."
Den antatte terroristen (22) var født i Danmark og kjent fra gjengmiljøet

Følgende historie er ganske fersk om Nørrebro, sitat fra teksten (og i artikkelen er det også sitater fra Jyllands-Posten): "Den offisielle mening vil ha det til at det er utenforskap som driver unge muslimer inn i radikalisering. Men hva hvis det skjer med de beste og mest integrerte? To unge danske muslimer, som begge fikk høy utdannelse, den ene som maskinfører, den andre som ingeniør, endte begge som krigere for Allah.

Den ene ble drept av en amerikansk drone i Syria, mistenkt for å ha deltatt i organiseringen av terroren i Paris 13. november. Den andre forsøkte å drepe Lars Hedegaard utenfor hans bolig på Frederiksberg 4. februar 2013. Han ble anholdt i Tyrkia, men i stedet for å bli utlevert til Danmark, utleverte tyrkiske myndigheter ham til IS.
Selv etter at det kom frem at Taher var drept av et droneangrep, blir han husket som vennlig og pliktoppfyllende og bare det.

I islamistmiljøet på Nørrebro omtales den dansk-kurdiske IS-kriger, som menes dræbt af en drone i Syrien i mandags, som en stille, pligtopfyldende person. Et forbillede.
Af den type der hjælper andre, passer sit job og går i moskeen.

Men er ikke det noe av problemet? De islamistiske dyder er også vanlige muslimers dyder: Fromhet, broderlighet, vennlighet, mot ens egne. Hvis man ikke bryr seg om samfunnet rundt vil man enten ikke oppdage eller forstå hva som foregår.":
Hva med integrering når selv de beste blir jihadister?

Det er jo blant annet slike spørsmål Hege Storhaug tar opp i boka si. Miljøer innen islam som fører til islamistisk radikalisme, og som i ytterste konsekvens ender opp med at noen blir terrorister.
Er det ikke viktig å sette mer fokus på dette, og å prøve å gjøre noe med disse problemene?

Fint! Virkelig godt å høre at du tar selvkritikk på din karakteristikk av Nørrebro som et slags shariaområde. Å fremme grove usannheter er nok det vi har minst bruk for i våre dager. Og med slike store problemstillinger som du er opptatt av, er det vel uhyre viktig å holde seg til fakta. Det gjør ikke noe om du er litt flau nå, men det er lov å feile. Især hvis man kan lære noe av det.

Jeg vil også gjerne svare deg på spørsmålene du stiller i innlegget over, men la oss først få klarhet i din kildebruk. Du har noen veldig interessante holdninger til de medier og forfattere du benytter i din agitasjon. De får meg til å lure på om hvor åpne dine øyne er.

Du går jo opp i at folk har lest sine Hege Storhaug-tekster før de kritiserer dem. Hvorfor setter du deg ikke inn i dine egne kilder? Ante du virkelig ikke noe om DKA som du ellers benytter til å begrunne en alvorlig påstand med? Er DKA ikke en nasjonalistisk, brun blekke? Stemmer det ikke at den er uttalt antimuslimsk? Gjør det ikke inntrykk på deg at den svært politisk ukorrekte Jyllandsposten karakteriserer den som rasistisk og Dansk Journalistforbund blant annet uttaler at "Den Korte Avis er ingen avis, fordi den ikke bedriver journalistik". Hvor går grensen for hvilke medier du benytter, da? Er Fjordmannens blogg også ok? Er det eneste kravet at mediet kan dokumentere noe negativt om muslimer?

Hvilke etablerte danske medier er det som "er 'politisk korrekte' og søvndyssende beroligende, der en del av det som virkelig skjer, ofte blir snakket bort og feid under teppet"? Hvilke medier er det som ikke hadde våget å skrive at Nørrebro var et shariaområde hvis det virkelig var tilfellet? Det ville være herlig med noen klare svar fra deg - at intet ble snakket bort eller feid under teppet.

Jeg tror vi trenger mange forskjellige synspunkter på hva som skjer i samfunnet hele tida. Saker og ting og hendelser kan alltid ses fra mange forskjellige perspektiver.
Det er en del av ytringsfriheten vår.
Så om du dømmer DKA nedenom og hjem og kaller den brun,
så vil jeg fremdeles påstå at de også har livets rett. Like mye som alle andre som bruker sin ytringsfrihet.
Du må gjerne mene det du mener.
Jeg forsvarer alles rett til å mene noe, ut fra egne forutsetninger og erfaringer.
Men:
Skal man kneble folk som ikke er like "politisk korrekte" som de som dominerer i samfunnet til enhver tid?
Da har man ikke lenger ytringsfrihet og demokrati .. ..

Etter å ha lest om denne omdiskuterte boken burde man lese den. Jeg har lest.

Å starte en diskusjon om ei bok på grunnlaget om IKKE å lese boka, blir et temmelig syltynt grunnlag, etter min mening.
Det minste man bør gjøre før man diskuterer ei bok, er da i hvert fall å lese den først.
Da først har man et grunnlag å diskutere ut fra.
Jeg undrer meg litt over all denne negative forhåndsdømmingen av ei bok blant opplyste, intelligente og lesende bokelskere.

Eg prøvde lenge å ikkje blanda meg borti denne diskusjonen, men eg klarar ikkje å halda meg unna lenger. Her kjem det nemleg fram skremmande haldningar - pakka inn i ulne og liksom-velformulerte vendingar. Eg føler trang til å seia frå om at dette er haldningar eg tek sterk avstand frå.

Baksideteksten på boka lyder slik:

"Høsten 2015 opplever Norge og Europa en dramatisk høy folkevandring fra islamske land i Midtøsten, Afrika og Asia.
Vår frihetsorienterte kultur er allerede under stadig sterkere press fra islam. Islam er i kamp med kvinner, jøder, homofile, frihetsorienterte muslimer og enhver som ikke underkaster seg dens doktriner.
Folk er med rette bekymret for fremtiden, mens vårt politiske lederskap både tier og lyver om islams motstand mot frihet.
I denne engasjerende boken er Hege Storhaugs budskap at Norge og Europa nå beveger seg inn i en ukultivert og udemokratisk tidsepoke. For å bevare vår livsform trenger vi at folket tar til motmæle og bruker det Arnulf Øverland kalte Den første menneskeretten: Ytringsfriheten.
Hege Storhaug er folkets utrettelige røst mot godhetsfeberen i politikken, akademia og mediene."

For meg er dette meir enn nok. Eg skjønnar utruleg godt kva Storhaug meiner, utan å lesa heile denne boka. Eg har følgd såpass med og lest mykje anna av det ho har skrive - så eg eg veit kva ho står for - og ja, det er i høgste grad negativt. Ho blir meir og meir ekstrem. Ho fyrer stadig opp under den skepsisisen og uroa som alt finst i det norske samfunnet - og dermed; meir frykt, meir splitting, meir framandfrykt, meir rasisme, meir intoleranse.
Storhaug og HRS hevdar at dei kjempar mot "godhetsfeberen", faktum er at ho/dei sprer hat og frykt med konspirasjonsteoriane sine.

I eit kommentarfelt der denne boka vert omtalt finn ein følgjande:

"Jeg håper at alle opplag blir utsolgt og at det ligger minst ett eksemplar under hvert eneste juletre i Norge i år. Europa går til grunne nå. 968 000 har så langt søkt asyl i Tyskland i år. Kanskje like mange til sammen i resten av Europa? Lovverket i Norge tilpasses Islam hele tiden. Merkel er kommunist. Hun har ingen nasjonal respekt eller ære. Hege er til de grader klarsynt realist. Politikerne i Norge er naive fjotter."

Slike tilhengarar er det Storhaug har. Feige rasistar som sprer oppgulp og løgner rundt omkring på nettet.

Sjølvsagt skal det drivast religionskritikk. Sjølvsagt finst det negative sider ved islam. Sjølvsagt veit eg at fundamentalisme er farleg - men det gjeld alle religionar, også kristendom. Sjølvsagt tek eg avstand frå terror og IS. Sjølvsagt er det ein mengde utfordringar med den auka asyl- og flyktningestraumen i dagens Europa.
Men eg nektar å vera med på å hylla Storhaug som ei "modig stemme" og ein "framsynt realist". Ho spelar på dei fordommane veldig mange har. Sjølv er eg meir redd for Storhaug og hennar meiningsfeller enn for islam.

Om alle boklesere nøyde seg med å lese bare baksida på hver eneste bok som blir utgitt, da hadde vi virkelig rukket å lese mange bøker hvert eneste år, gitt.

Jeg henviser til et innlegg i Morgenbladet, publisert på julaften i år, skrevet av Kjetil Rolness, der han blant annet sier dette:
"Stopp litt og la denne logikken synke: En kvinne som «brenner for demokrati og likestilling» og advarer mot en åpenbar samfunnsfiende, blir selv fremstilt som samfunnsfiende. Mens skjeggete mørkemenn som ønsker kjønnsapartheid og dødstraff for homofile, ansees som samfunnets gode allierte i kampen mot terrorisme."
Og dette:
"Du kan fortie en «ytterliggående» debattant, men ikke en bestselger og snakkis."

Eg sa i mitt innlegg at eg uttalte meg på grunnlag av tidlegare kjende utspel frå Storhaug og ikkje på grunnlag av boka Islam - den 11. landeplage. At eg siterte baksideteksten var for å syna at eg veit kva det handlar om.

Ja, eg har lest Rolness sitt forvirrande og noko kvalmande forsvar for Storhaug som du lenkar til. Eg har også lest bokomtalen i Morgenbladet – og der blir boka slakta.

Og ærleg talt, Norah: Når du forsvarar Hege Storhaug sine synspunkt og strør om deg her på Bokelskere.no med utvalde sitat frå innvandrings- og islamfientlege bøker og nettstader er du med på å spre frykt, sinne, intoleranse og fordommar. Då må du finne deg i at nokon tek til motmæle, også frå oss som ikkje kan tenkja oss å lesa denne boka.

Du (og Storhaug) formidlar eit skrekkbilete som består av at skjeggete unge sinte menn veltar inn over Europa, klare til å terrorisere ”oss” ved å innføre sharialover, slik at dei kan ta til å terrorisere, halshogge og voldta kvinner og barn.

Har du inga forståing for den pågåande flyktningekrisa?
Har du inga medkjensle for menneske som i djup fortviling flyktar frå krig og terror?
Har du høyrt om nestekjærleik og solidaritet?

Boka til Hege Storhaug har etter hvert fått flere og flere til å åpne øynene. Vi får nok flere slike tilbakemeldinger i tida som kommer. Jeg nevner bare en av dem her og nå.

Legger ved en artikkel fra Dagbladet i dag, 06.01.2015:
- Islam er livsfarlig
Etter å ha kjempet mot kristne fundamentalister i snart førti år, innser Levi Fragell (64) at han har undervurdert trusselen fra islam.
Levi Fragell, sitat: "- I Vesten har humanismen vunnet over kristenfundamentalismen. Blant annet har den vitenskapelige kritikken av kildene for religionen ført til et tvisyn i kirka. Kristne mener ikke lenger nødvendigvis at alt som står i Bibelen er Guds ord som skal følges til punkt og prikke. Den har tatt det beste ut av sin tro og videreført de positive sidene. Hat er erstattet av toleranse. Hvis ikke vi klarer å åpne for det samme tvisynet i islam, er vi fortapt, sier Fragell. Det siste året har han blant annet vært i Pakistan, der den lokale humanistlederen dr. Younis Shaikh nå sitter på dødscelle, dømt for blasfemi.

• I dag er islam mye farligere enn kristendommen fordi den har som mål å innføre et religiøst statsstyre basert på en tekst de anser som Guds ord. Der islamistene har fått flertall, styrer de etter Koranen, som i Saudi-Arabia og Iran. Det er som om vi i Vesten skulle ha styrt etter Moseloven fra Det gamle testamente. I land etter land ser vi nå islam spre seg. Vi står i fare for å få fundamentalister ved makta i store deler av Afrika. Og millioner av sjiamuslimer krever nå prestestyre i Irak, påpeker Fragell, som tar selvkritikk for ikke å ha våknet før.

• VI HAR VÆRT NAIVE.
  Vi burde ha sett trusselen allerede da Khomeini overtok i Iran i 1979. Nå truer fundamentalistiske muslimer verdensfreden. Det er bare et tidsspørsmål før vi ser nye terroraksjoner i Allahs navn. Det er en forferdelig kjedelig misforståelse at islams kulturhat mot Vesten skyldes fattigdom. Ingen fatwa er utstedt mot en person fordi han er rik. De som styrtet flyene inn i World Trade Center, kom fra solid middelklasse. Osama bin Laden var en overklassegutt fra det rikeste landet i Midtøsten. Det er fanatisk religionsutøvelse som er problemet, hevder Fragell. Humanist Forlag gir nå ut på norsk Ibn Warraqs «Why I am not a Muslim», ei bok som har skapt storm i de landene den er kommet ut. Forfatteren er tvunget til å bruke pseudonym.

• I utgangspunktet skulle vi kanskje tro at muslimer i Vesten kunne bidra til å slå de nødvendige kilene inn i hjemlandenes fundamentalisme. Slik er det dessverre ikke. Norske utvandrere til Amerika i forrige århundre ble «norskere» enn nordmenn hjemme. Og pietistene ble mer pietistiske der enn her. De satte seg fast i rettroenheten. På samme måte tviholder for mange muslimer i Norge på en religiøs tradisjon hjemmefra, sier Fragell. Han understreker at han ikke vil bidra til å stigmatisere den muslimske minoriteten i Norge ytterligere."

Spørsmålene dine forundrer meg litt, jeg siterer deg:
"Har du inga forståing for den pågåande flyktningekrisa?
Har du inga medkjensle for menneske som i djup fortviling flyktar frå krig og terror?
Har du høyrt om nestekjærleik og solidaritet?"

Selvsagt har jeg både forståelse, medfølelse, nestekjærlighet og solidaritet.
Hvordan skal jeg forstå spørsmålene dine? At du på en eller annen måte har fått inntrykk av at jeg ikke innehar slike følelser? Har jeg skrevet noen kommentarer som kan gi det inntrykket?
I så fall, vil jeg gjerne se eksempler på de kommentarene.

Du kritiserer meg for å poste sitater fra bøkene jeg leser. Det er jo normalt det man gjør her på bokelskere. At jeg leser meg opp på en farlig, fanatisk ideologi, som faktisk er årsaken til enormt mange terrorhandlinger i de siste årene, og poster en del sitater fra disse bøkene, sprer frykt sier du.
(Jeg har forøvrig lest mye om temaet islam i mange år allerede, ikke bare i det siste året. Kan for eksempel nevne alle bøkene til Ayaan Hirsi Ali. Hun har advart mot islam i mange år, og hun er ikke den eneste. Vi har etter hvert fått mange ex-muslimer som advarer mot faren med islam. Hege Storhaug nevner minst en av dem i boka si, den tidligere imamen Ahmed Akkari, som var shariadommer i Danmark, men som nå er frafallen.
Sitat fra Aftenposten 25.april 2014: "Den danske muslimen Ahmed Akkari mener muslimske organisasjoner snakker med to tunger og gjør alt for lite for å motvirke islamistisk indoktrinering. Linda Alzaghari, daglig leder i Minotenk, mener det ikke skjer i Norge.

• Hvorfor blir muslimer som er født her, fiender av friheten i Vesten? Hvorfor reiser de til Syria for å krige? Jeg vet med sikkerhet at det blir for snevert bare å skylde på internett. Bak lukkede dører i muslimske foreninger trekker noen i trådene og påvirker de unge, sier han.")
  Tror du at faren med voldelig og radikal islam forsvinner hvis man ikke setter seg inn i saken og snakker om problemet?

Til sist kunne det jo være interessant å få vite hva du tenker om det som skjedde blant annet i Køln, Hamburg og Stuttgart på nyttårsaften, sitat fra teksten:
"Ifølge Bild-Zeitung skal grupper med det som av vitner omtales som nordafrikanske menn ha ranet, trakassert og antastet unge kvinner på nyttårsaften.

• Noen jenter ble jaget som dyr. At dette kan skje i Hamburg gjør meg sjokkert, sier en 17-år gammel jente til avisen.

Politiet i byen sier de har fått inn seks anmeldelser, men gir samtidig uttrykk for at det trolig finnes flere ofre som ikke har tatt kontakt med politiet.":
Tysk politi etterforsker masseovergrep mot kvinner på nyttårsaften.

Skal vi behandle menn som oppfører seg som disse gjør, med solidaritet, nestekjærlighet og forståelse?

Dagbladet-artikkelen du viser til er frå 2003. Ikkje spesielt aktuell altså.
Religionskritikk - og spesielt islamkritikk - er riktig og viktig, det er eg ikkje uenig i. Etter mitt syn er religion meir skadeleg enn oppbyggeleg.

Når det gjeld det siste avsnittet: Overgrep, ran og trakassering tek eg sjølvsagt sterk avstand frå, uansett kva dei trur på og/eller kva hudfarge dei har.

Artikkelen du nevner er faktisk mer aktuell i dag enn noensinne. Men Levi Fragell var en av dem som var tidlig ute med sine uttalelser.
Jeg er forøvrig helt enig med deg i at religionskritikk er viktig, og spesielt kritikk av islam.
Så bra!
Det er jo nettopp dette temaet boka til Hege Storhaug handler om. Spesielt gjelder det å belyse og kritisere radikal islamisme, som er den trusselen vi står overfor i Europa i dag, enten den kommer som terroraksjoner eller sniker seg inn i samfunnssystemet innenfra for å ta over makten. Fanatiske ideologier er farlige, uansett hva de handler om.

Jeg har to bøker som beskriver dette temaet veldig godt:
Islamisten av Ed Husain og Sønn av Hamas av Mosab Hassan Yousef (forfatter) og Ron Brackin (medforfatter).
Begge bøker er selvbiografiske og anbefales for de som vil sette seg mer inn i samfunnsproblemet islam.

Nå går det aldeles over stokk og stein. Kriminelle skal naturligvis behandles som kriminelle. Ingen har vel tatt til orde for noe annet.

Takk for at du hjelper meg å innse at jeg tross alt ikke
overkarikerte Skjellsord-partiets synspunkter i mitt
lille utkast til oppsummering.

Hvis en leser det en har skrevet med litt sindig
selvkritikk, kan det hende en oppdager hvor det
går på ukvemsgloser og opprørte følelser, og
om det skulle skjule seg noen saksfakta eller
saklige begrunnelser iblant --
noe som har vært etterlyst og savnet.

Jeg kjenner flere som har benyttet metoden
med utbytte. Ikke så mange her, riktignok..

Den nøkterne informasjon er krigens første offer.

Jeg hørte en som sa om Hege Storhaug at den som har hammeren som sitt eneste redskap, kjøper bare spiker. Spiker er lette å slå inn, men kan være vanskelige å trekke ut igjen.

Ut fra det jeg har lest av hennes utsagn, så skjønner jeg din skepsis. Selv om hun kjemper for verdier som jeg tror de fleste av oss kan stille oss bak, som likestilling og demokrati, så tror jeg ikke måten hun fører den kampen på er et positivt bidrag.

Saklig?

Til oppsummering av partenes synspunkter:

Parti Gredelin:
Et større omfang av vitneutsagn, nyhetsmeldinger og
video fra de nå beleirede eller krigsherjede soner
gir atskillig grunn til å frykte at krigen nå er løs
i Europa.
Kan dere slutte med skjellsord og personangrep, så
kanskje vi kan se på hva som er skjedd og skjer
med litt nøkternhet, la gå at dette kan virke
noe skremmende?

Parti Klorgrønn:
Det er bare ufyselig råtten holdning av dere, å tro
på rapporter, vitner, voldsofre og video som åpenlyst
sikkert alle deler Deres stygge brune holdninger, og
dermed må forkastes som ferdig avslørt! dessuten godtar
vi bare kilder som Våre någjeldende Ideologi-direktører
har sagt er ok, ingen fakta i Deres gredelinfarge kan
eksistere, vi lar ikke sånne labre folk få vitne for oss.

Vi tror ikke på krigssoner eller videoer, noe mer enn
bestemødrene trodde på Auschwitz og utryddelsesleirer:
Skulle vel de ha godtatt løse folks vitneord mot det
Ledende fremgangslandet midt i Europas Nyordning??

Nyhetsfolk som slipper inn upassende opptrinn, vil bare
sabotere Lederskapets genialt balanserte program for
harmonisering integrering og 'Fred i vår uimotståelige Tid!'
Det viser hvor trassige brunraddiser de er, dermed kan ingen
tro de har fakta. Det får være grenser for trass imot det
Grenseløse unionsriket, belæringsmyndigheten som vet Bedre.

/

ok folk, bidra gjerne med utdypning, så vi kan vite
hva vi samtaler så nøkternt og tolerant om ?

Og dette var ment som redelig utfordring.
Utkastet mitt sorteres kanskje fort og rutinert som litt
unådig sarkasme, av de bare halv-tenksomme.

Prøv derfor selv, folk - som jeg gjorde, å resymmere kort og
karakteristisk hva partene i vårt forum faktisk har
lagt frem av synspunkter, i emnet de krumsverd-truede bøker
har ønsket å ta opp..?

Kanskje gikk jeg litt langt, nemlig i hypotetisk velvilje
til motparten 'Infantil-usaklig Skjellsordfront'.

Kan hende var det bedre besvarelse kun å gjengi det
magesure første & eneste bidraget i saken, fra en som helt kort
valgte å ærekrenke mange fullt tankeføre lesekamerater --
som bare drev "billig ufyselig retorikk". Toppet med en
troligen kriminell trusel, at dette skal de ikke få slippe
unna med!
Mest kontante trusel hittil levert på bokelskere.no vil en tro.

For jeg konstruerte nok selv inn litt hypotetisk mulig
tankevirksomhet hos den parten som overveiende ennå ikke har
prøvd seg i det faget, ikke med videre synlige spor.

Skoleverket har på hundrevis av år, ikke gitt påviselige
smuler undervisning i 'argumentasjon og logikk' --
alene det er en slags krigshandling mot det norske folk.
Dette har en fiende gjort -- avvæpnet folket og etterlatt det
sårbart, i største alminnelighet, for listig propaganda.
Enda opp til akademiske studiesteder er tydelig rammet.

(Så det er på sin plass å trekke inn formildende omstendigheter
for fotfolkets del, og heller granske forsømmelser på høyere
plan)

Noen her er kanskje sporty nok til å prøve igjen --:
hva forsøkte hvem egentlig å mene?

Kronikken jeg refererte til som jeg har lest grundig skrev HS i forbindelse med lansering av boka. Der gir hun et slags ekstrakt av sitt hovedbudskap. Du vil ikke diskutere det. Jeg har ikke påstått noe som krever konkret kunnskap om bokas innhold, men forholdt meg til Storhaugs egne tekster i media. Først postet jeg under et sitat. Så under din bokomtale der du sa at Storhaug, eller Hege som du kaller henne, er en varsler. Jeg regner med at du mente det før denne boka kom ut også. Du kaller meg arrogant og om jeg var intelligent, har jeg (og andre?) handlet mot egen intelligens i disse innleggene. Jeg synes du bruker en teknikk der du angriper "mannen og ikke ballen".

Du har fremdeles ikke lest boka hennes?
Boka inneholder selvsagt mye mer enn "et slags ekstrakt" av et hovedbudskap, som selvsagt kommer mye bedre fram hvis man leser alt sammen.
Flere og flere forstår at det er nødvendig å lese den ...

Hvem som har det mest med å angripe "mannen og ikke ballen" her skal ikke jeg begynne å gå nærmere inn på.
Jeg regner med at den som kan lese og tenke finner ut av sånt selv.

Her er siste innlegg fra Hege Stohaug:
Svar på Stanghelles verdikort
Det er meget prisverdig at Harald Stanghelle nå viser verdikortene sine opp mot islam. Endelig får vi anledning til tydelig å få frem skillene i vår tids viktigste verdidebatt.
Lovreligionen islam har seilt opp som en maktfaktor og en verdiutfordring vi antagelig ikke har sett maken til siden 30-tallet. Det er min klare erkjennelse i boken Islam. Den 11. landeplage.
Dette har fått lov til å skje fordi toneangivende aktører innen politikk, mediene og akademia ikke har vært tilstrekkelig på vakt. Så skal jeg innrømme at å skrive denne boken var en belastning, rett og slett fordi det er tungt som enkeltindivid å bringe et dystert budskap til torgs.
Stanghelle sier følgende (23. januar): «Som aktivist er hun jo uovertruffen, som menneske modig, og som maktutøver kraftfull. For selv om kanskje Storhaug selv vil stille seg undrende til at hun er et maktmenneske, så er det ikke vanskelig for oss andre å se den dagsordensettende definisjonsmakt hun til fulle behersker.»

Jeg er ikke den fødte strateg
Han har helt rett: Jeg stiller meg undrende til beskrivelsen. Min agenda har alltid vært å stå opp mot undertrykking og urett mot sårbare enkeltindivider, og å videreføre et fritt demokrati til neste generasjoner. Intet annet. Men jeg vil prøve å ta Stanghelles bemerkning positivt med meg videre. Jeg er nemlig fullt klar over at jeg ikke er den fødte strateg.Som jeg sa i fjor til Aftenposten, kan det stå «et lite strategisk dødsfall» på gravstøtten min. (Ja, jeg er forklart den doble klangbunnen.)
Stanghelle er dog ikke helt presis når han karakteriserer meg som «sint». Jeg har et engasjement antagelig over gjennomsnittet. Men det er jo enkelt å karakterisere en kvinnelig varsler som sint? Som Sissel Benneche Osvold i sin tid (1992) sa det til meg: «Dess tøffere budskap du har som kvinne, jo høyere hæler bør du ha på deg.» Der burde jeg ha skjerpet innkjøpene mine. Så til påstanden om at jeg opplever meg kneblet. Det har jeg i 20 års debatt aldri ytret, så vidt jeg husker.

Skillelinjene mellom Aftenposten og meg
La oss heller se på de viktige skillelinjene mellom Aftenpostens og mitt budskap. På lederplass har avisen tatt til orde for dialog med totalitære krefter, konkret Islam Net, i myndighetenes kamp mot det samme. Avisen mente også at «de konservative» muslimene er «aller viktigst å trekke med og få i tale», knyttet til demonstrasjonen mot Den islamske staten i Oslo august 2014.
Hva er konservativ i denne sammenhengen? Jo, det er de kreftene (salafister og Brorskapet) jeg definerer innunder Muhammeds velmaktsdager i Medina, som har et langsiktig mål om å innføre en totalitær stat. Den samme holdningen utviste avisen da den kåret Mohammad Usman Ranas kronikk i 2008, «Den sekulære ekstremismen», med førsteplass.
Men Rana støtter aktivt oppunder det samme tankesettet som salafistene og Brorskapet, som når han hyller brevet til IS-lederen Baghdadi. Der slås det fast at shariaens barbariske straffemetoder «står fast» («are fixed») i Koranen. Det samme gjelder islams doktriner om kvinner, jøder og «vantro» som mindreverdige.

Ingen dialog med islamfascister
Også tidligere debatt- og kulturredaktør i avisen, Knut Olav Åmås, har utvist den samme apologien for ekstreme krefter. Han ga full støtte til den niqabkledte Aisha Shezadi Kausars turné i norske skoler for å avmystifisere dette plagget, det til tross for at det var kjent at Kausar støttet Taliban. I dag lever hun i Den islamske staten.
Det er her jeg mener Aftenposten «bøyer nakken for en totalitær ideologi». Hvor mye og hvor raskt islamfascisme skal innføres, strides det om. Målsettingen om islam som totalt samfunnssystem er dog den samme. Jeg mener slikt tankesett ikke skal være gjenstand for dialog/forhandling – i alle fall ikke fra politisk hold. Ei heller må krefter som dette prøves fremstilt i medier som «fredsæle, konservative demokrater».

Camerons oppgjør
Storbritannias statsminister David Cameron har tatt innover seg den nye verdifaren, som vi så i nytalen i Birmingham i fjor. Cameron tok et kulturradikalt oppgjør med ikke-voldelige Medina-muslimer og den demokratiske faren deres ideologi representerer.
For Cameron er det å «motvirke denne ideologien en nøkkelstrategi». «Dette betyr konfrontasjon av grupper og organisasjoner som ikke trenger å fremme vold – men som promoterer andre deler av det ekstreme narrativet. Vi må vise at hvis du sier «ja, jeg fordømmer terror – men vantro er mindreverdig», eller «vold i London kan ikke rettferdiggjøres, men selvmordsbomber i Israel er en annen sak», da er du også en del av problemet».

Akutt fare for å miste vår frihet
Det er her forskjellen mellom Stanghelle og meg viser seg: Jeg mener Aftenpostens strategi med ikke å konfrontere disse kreftene er feil, og at «nøkkelstrategien» nå til den britiske statsministeren er livsviktig for demokratiet vårt og den unge generasjonen. Enhver generasjon må nemlig oppdras i demokratibygging og frihetsverdier. Hvis ikke står vi i akutt fare for å miste friheten om få år. Dette tidsperspektivet er kortet ned grunnet asyl- og migrantstrømmen inn i Europa dominert av unge muslimske menn, mange av dem «sinte», som Hadia Tajik formulerte seg i fjor.
Stanghelle påpeker helt korrekt at jeg brukte hans uttalelse i 2006 i min forrige bestselger som bokens «motto»: «Det finnes øyeblikk i historien da konfrontasjon er en nødvendig forutsetning for en ærlig dialog.»

Verdiene som avskys i den islam som nå har makt
Det er så riktig tenkt av Stanghelle, og dette burde vært gjort forlengst overfor eksempelvis krefter i moskeer og Islamsk Råd. Da kunne vi verdimessig vært et langt sunnere samfunn i dag. For felles verdier for Stanghelle og meg er likestilling, likeverd, religiøs frihet og ytringsfrihet – alle verdier som avskys i den islam som nå har makt.
Hvis det å frykte denne islam fører til at «profetien blir selvoppfyllende», da er debatten torpedert. Men det er nå den starter. 2016 ligger an til å bli året da paradigmeskiftet i islamdebatten slår inn for fullt. Benektelsenes tid er passé.

Tusen takk for gode, saklige og veldokumenterte innlegg fra deg, Strindin, Geir Sundet og flere. Dere har gjort en hederlig innsats for at Hege Storhaug ikke skal få slippe unna med sin billige og ufyselige retorikk.

Vi snakker her om sakprosa, og da er det betimelig å be om at sitater blir dokumentert, selv om man ikke har lest boken. Å henvise til boken for å dokumentere dens påstander, blir en merkelig og upålitelig sirkelargumentasjon.

Radikal portal har en lang anmeldelse av Islam av Hege Storhaug, skrevet av Petter Kjørstad under tittelen
Men verst av alt er ensidigheten

Under følger noen klipp:
..o-0_0-o..

De som allerede er svært negative til islam og innvandring, vil nok
mene at «Islam – Den 11. landeplage» er en nyttig argumentsamling. Som
debattbok er den for ensidig og for lite gjennomarbeidet. Den er mer
egnet til å skape debatt om Hege Storhaug enn om islam.

Boka har anslagsvis 2000 skrivefeil og et språk som til tider minner
om kebab-norsk. Hvis det er en forutsetning for å være et fullverdig
medlem av det nasjonale fellesskapet å ha øre for morsmålet … hvor
sender vi forfattere og forlag som ikke har det?

Jeg har lært mye om islam av å lese Storhaugs bok – men antakelig mer
ved å studere andre kilder parallelt. Islams skrifter er preget av
sin tid, innholdsmessig og moralsk kan de sammenlignes med både Det
gamle testamentet, Snorres kongesagaer og Machiavellis «Fyrsten». Det
er mye som ikke er i tråd med moderne (vestlige) ideer om
menneskerettigheter og likestilling. Det er imidlertid ikke
nødvendigvis et problem i seg selv. Som med Bibelen kommer det helt
an på hvilke deler av den som vektlegges hvordan de tolkes, og ikke
minst hvor strengt religionen etterleves av tilhengerne.
Det er betydelige utfordringer der, men jeg er langt mindre pessimistisk enn
Storhaug.

Etter først å ha knyttet feiringen av den muslimske høytiden id til «nedslaktningen»
av jøder i Khaybar i 629 har Storhaug ombestemt seg og fått limt inn en lapp på side 105 (i
alle fall i min utgave) hvor det står «Grunnet en redaksjonell svikt
kom beklageligvis feil avsnitt inn i teksten her.» Under dette følger
et nytt forsøk: Id knyttes nå i stedet til Slaget ved Badr i 624. Det
skorter i hvert fall ikke på vilje til å knytte id til noe blodig.

Kinder og küche
Under denne overskriften tar Storhaug for seg islams
kvinnesyn. Paradoksalt nok henspiller den på et tysk ordtak som
definerer «Kinder, Küche, Kirche» (barn, kjøkken og kirke) som
kvinnens prioriteter i livet – helt i tråd med Luthers utsagn om at
«naturen har gitt kvinnen brede hofter og stor bak – og derved gitt
til kjenne at hun skal sitte og passe sitt hus», men dette er ikke
akkurat et argument for kvinnens frie stilling i kristen,
(nord)europeisk kultur.

Marseille, Malmö og Tower Hamlets (London) er åpenbart
satt opp som skremmebilder på hvor Norge er på vei, men Storhaugs egne
observasjoner fra disse stedene er overflatiske, alle hun snakker med
er anonyme og beskrivelsene er basert nesten like mye på amerikanske
kontrajihadistiske kilder som på selvstendig informasjonsinnhenting.
Det er en mangel ved «researchen» hennes at hun ikke har snakket med
journalister, sosialmyndigheter, innvandrerorganisasjoner,
lokalpolitikere, forskere, politiet e.l. Det er også tydelig at det er
mye annet enn islam som ligger bak det negative Storhaug trekker fram.
For å unngå å virke ensidig burde hun ha gått mer inn på dette.

Storhaug er ganske opptatt av å sortere folk etter hudfarge og antatt
geografisk opprinnelse, og hun leser vel mye inn i det hun ser. Hvis
antatt muslimske menn sitter på en kafé, framstilles det som suspekt,
men hvis de samme glimrer med sitt fravær i det hun ser på som deres
naturlige habitat, ute i drabantbyen, framstilles det også som
suspekt. Det kan riktignok tyde på at mennene er på jobb, mener hun,
men like gjerne at de «ligger og sover etter kvelden[s] og nattens
narkotikahandel og andre lysskye foretak»

Storhaug skriver mye om at den «åpne, frie, søkende og kritiske
fornuften» som et grunnleggende trekk ved europeisk kultur, men jeg
synes ikke den er spesielt mye til stede i boka. Enkelte av kildene og
referansene hun benytter seg av er åpenbart manipulerende.

«Mens Vesten er preget av en indrestyrt ydmyk skyldkultur, der vi gransker
årsakene til egen utilstrekkelighet ved å gå oss selv i sømmene», er
det i islamsk kultur en mangel på selvransakelse, skriver Storhaug, og
fortsetter med å hevde at islamsk kultur er en «klanderkultur». «Feil
og mangler er forårsaket av ytrestyrte forhold. Det er alltid de
andres skyld.» Det slår meg at dette er kritikk som også kan rettes
mot Storhaug.

Jeg finner en god del av boka lite relevant for debatten
om islam og innvandring. Storhaug går ikke inn på hva vi bør gjøre for
å bekjempe IS, hvordan vi bør hjelpe flyktninger fra Midtøsten (utover
å holde dem ute fra Europa og bygge flyktningleirer i Midtøsten og
Afrika) eller hvorfor nordmenn med ikke-muslimsk bakgrunn blir
jihadister i Syria (at de bare er svake, lettpåvirkelige sjeler som
blir lurt av Profetens Ummah, er ikke tilstrekkelig). Storhaug går
heller ikke inn på mekanismene som gjør at islamsk og
fremmedfiendtlig/nasjonalistisk/høyreradikal ekstremisme forsterker
hverandre, såkalt «kumulativ ekstremisme».

Det er påfallende at Storhaug isolerer seg så mye som hun gjør innenfor den populistiske
anti-islamske leiren og ikke vil forholde seg til forskning på området
og norske myndigheters antiterrorarbeid, for eksempel ved å trekke inn
Øyvind Strømmen, Olav Elgvin eller Tore Bjørgo. Enkelte ting hun
skriver er rent vås og skaper skepsis til innholdet generelt (spesielt
påstandene om islams 270 millioner ofre og forsvaret av korstogene).

Kildene i boka er i stor grad et slags «Hvem er hvem innenfor ‘counter
jihad’-boblen». Her finner vi bl.a. avpixlat.se, Bat Ye’or (som
Storhaug i debatten på Cosmopolite hevdet hun ikke har lest noe av),
Centre for Social Cohesion, Soeren Kern, Den Korte Avis (beskrevet
slik av nestformann Lars Werge i Dansk Journalistforbund), Nicolai
Sennels (se nedenfor), Robert Spencer, The First Post, The Spectator
osv. Og Fjordman lurer i bakgrunnen. Det er forresten påfallende hvor
opptatt anti-islamske (eller -fiendtlige) lobbyorganisasjoner og
tenketanker er av å velge seg tillitvekkende navn som tilslører det
enøyde fokuset på islam.

En bok av Helle Merete Brix omtales som «den
kritikerroste boken ‘Mod mørket. Det muslimske broderskab i Europa’».
Det er riktig at boka har blitt rost – i Storhaugs egen anmeldelse på
nettsiden til HRS. Den danske kvalitetsavisen Information skrev
imidlertid følgende: «Bogen er ikke alene tendentiøs med et ofte
vulgært sprogbrug, den er også præget af direkte fejl.»

At HRS samarbeider tett med Brix, og dessuten sitter på rettigheter til boka
slik at Storhaug er helt inhabil som anmelder, bør nevnes.

Det er en kilde Storhaug bruker for å dokumentere situasjonen i Frankrike, som
jeg har spart til slutt. Storhaug introduserer en YouTube-video med å
si: «På andre opptak ser man hvordan det foregår når politiet,
omringet av voldelige ungdomsgrupper, må bruke skytevåpen for å komme
seg helskinnet ut av områder. Det levnes lite tvil om hvem som har
makten.»

En kildesjekk viser at dette stammer fra et samfunnskritisk
prosjekt utført av en gruppe som kaller seg Kourtrajme. Noen har
klippet ut én scene i filmen – uten å forklare sammenhengen den inngår
i – og lagt ut klippet på YouTube som om det var autentisk.

Her ser vi litt av problemet innenfor de tette nettverkene av anti-islamister og
«anti-jihadister». De lever i stor grad i en boble der de tar sitater,
bilder og filmklipp ut av sammenheng, framstiller dem på en måte som
passer med ofte forutinntatte holdninger, og deler og resirkulerer i
det uendelige. Det gjør at det kan være vanskelig å komme til bunns i
hvor informasjon og bilder/filmklipp kommer fra, for å vurdere
etterretteligheten. Det har også som konsekvens at de ofte lurer
hverandre og diskrediterer seg. På side 330 skriver Storhaug om at hun
vil «realitetsorientere leseren i hvor langt jeg mener utviklingen har
fått gå i negativ retning». Å presentere en spillefilm om et
gjengmiljø som dokumentasjon er en tvilsom form for
realitetsorientering!

åh stakkars jihadister og assasin-krigere, sterke karer
som vårt vesle land forsvarer.
Nå må de passe seg for de tette nettverkene av
anti-jihadister,
så patetiske som disse er, der de sitter i hver sin boble
og diskrediterer seg, så det blir altfor vanskelig å
komme til bunns i, der de bare lurer hverandre.

En radikal portal, det må vel være der
overlessede kameler blir sittende ynkelig fast?

Det hadde vært greit om du én gang i blant kunne si rett ut hva du mente, i stedet for å komme med språklige og meningløse krumpsring for å fremheve hvor glitrende ditt intellekt og din skriveevne her. "Klart og tydelig" er som oftest en bedre rettesnor i skriflig kommunikasjon enn "vagt og nedlatende".

Men der kommer akkurat du selv med nedlatende person-
karakterisering, uten å bidra til noe som kan ligne oppklaring
av aktuelle saksspørsmål.
Unnskyld, men du legger kanskje merke til den svakheten selv?

Må du herske over min kommunikasjon med kvasi-hjelpsom
nedlatenhet? Er det folkeskikk ?

Det lar seg naturligvis gjøre å demontere det lange blandings-
innlegget mer systematisk. Men kjære du, eier du eller jeg
min prioritering? Hvem som vil kan da bidra som han regner
formålstjenlig -
merkelig mange har f.eks valgt å konsentrere seg om sin rettighet
til å slippe å se på fakta, og holder lange gripende innlegg
om bare det -- kan du ikke karakteranalysere noen av de som
føler det slik?

Det var ikke innholdet i innlegget ditt jeg tok opp her, men selve formen. Det er mer inkluderende for debatten å holde språket på et klart og tydelig nivå, framfor å bedrive et språk som kan virke bevisst tåkeleggende.

I begynnelsen så tenkte jeg det samme som deg, men etter hvert sa jeg til meg selv at jeg kan ikke vite årsaken til at en annen person uttrykker seg helt annerledes enn det jeg selv gjør. Du skriver ..." for å fremheve hvor glitrende ditt intellekt er...." Du kan ikke vite at dette er beveggrunnen, med mindre personen selv har opplyst om dette. Du kan tro. Og så er det lurt, tenker jeg, at man alltid funderer over om det finnes alternative tolkninger til dem man selv slår fast.