Bokelskere.no

Ja visst kan du tolke et dikt som du vil, og dikte din egen avslutning. La hjernen få noe å bryne seg på, som du sier. Det er jo nettopp dette god poesi gir oss!

Jeg synes Marit H. (innlegget under) sammenfatter Børlis poesi på en fin måte. Hans evne til å se det store og universelle i det lille og hverdagslige, til å skape undring og ettertanke over vår egen «plass på jorden». Det er noe av disse perspektivene du mister (etter min mening) ved å avslutte etter første vers.

Marits innlegg minnet meg på et av Børlis dikt som rommer lignende perspektiver, «Når menneskene har gått heim». Det gjorde et sterkt inntrykk på meg da jeg leste det for første gang som ung. Jeg har lest det flere ganger opp gjennom årene, og fortsatt vekker det denne undringen og ettertanken i meg.

Børli skrev egentlig om to ulike verdener. Den jeg først oppdaga var om livet i skogen, menneskene og deres gjøremål der, så som tømmerhogst - eller "bare" betraktninger rundt skogen og livet der generelt. Det andre er mer universelt som du og Marit H. så riktig poengterer. Når sant skal sies, og det skal det jo, brukte jeg mange år på å oppdage disse diktene. Gleder meg til å lese om Børli og hans tanker som ga utslag i så vakker og innholdsrik poesi - samtid som jeg har Børlis samlede ved siden av.

Jula er ei fin tid å bli klokere på :-)

Ikke to ulike verdener, Steinar. Skogen er en del av noe mye større, og jeg synes diktene hans som oftest gjenspeiler det. Men du har rett: Jula (og resten av året, for den del) gir alltid muligheter for å bli klokere.

Skogen er en betydelig del av verden slik som f.eks havet er, ingen tvil om det. For meg ser det ut som Børli skrev om disse tingene i ulike perioder(?), eller kanskje jeg bare blei lurt av rekkefølgen i hans samlede.

En blir så klart klokere hele året, men for min del har jeg disse knappe to ukene jula varer som den beste leseperioden i året. Bedre enn påsken!