Jan Jakob Tønseth har skrevet dette utrolig fine diktet om vintersolverv:
Himmelen kysser jorden,
sin brud.
Dette er den golde stund
der is og stjerner møtes.
Solen er medskyldig.
Den brenner et annet sted.
Med ett,
ved den ytterste berøring,
står bruden stille.
Så vender hun sitt ansikt.
Natten skal briste.
Viser 3 svar.
Hei, vet du hvilken samling den er hentet fra?
Det er hentet fra samlingen Referanser (fjerne og nære), 1979.
tusen takk :)