Jan Jakob Tønseth har skrevet dette utrolig fine diktet om vintersolverv:

Himmelen kysser jorden,
sin brud.
Dette er den golde stund
der is og stjerner møtes.
Solen er medskyldig.
Den brenner et annet sted.

Med ett,
ved den ytterste berøring,
står bruden stille.
Så vender hun sitt ansikt.
Natten skal briste.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Viser 3 svar.

Hei, vet du hvilken samling den er hentet fra?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er hentet fra samlingen Referanser (fjerne og nære), 1979.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

tusen takk :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

RandiAEllen E. MartolSiljeAnn EkerhovdVibekeMarianne_Hilde Merete GjessingTrude JensenMette-MJulie StensethKirsten LundMonica CarlsenTrineBeate KristinMarianne  SkageNabodamaAkima MontgomeryIngeborg GIngeborgGro-Anita RoenAlice NordliHilde H HelsethNicolai Alexander StyveBjørg  FrøysaaAstrid Terese Bjorland SkjeggerudMads Leonard HolvikAnne Berit GrønbechsiljehusmorSynnøve H HoelTherese LierElisabeth SveeGro Anita MyrvangEster SEileen BørresenGjertrud JacobsenHeidi HoltanHarald KEgil StangelandDemeterStig T