Leser gjennom dagbøkene mine før jeg kaster dem. Fant et dikt jeg skrev 24.09. 2006
Det er der
I ansiktet ditt
Følelser
som gir liv,
kommer
mot meg.
Stille
stirrer jeg
det har vært der hele tiden
uten at jeg har sett det
Jeg trenger ikke rive deg i stykker
åpne deg med makt
for å finne ut hva som bor i deg.
Du kommer frivillig
hvis jeg bare stille
åpner meg
og tar i mot
Lukker deg inn
i meg
Viser 3 svar.
Er det helt veloverveid å kaste dagbøkene, - og attpåtil med så fint dikt!
Jeg har kastet omtrent 17 dagbøker, har 5-6 igjen. Det er selvfølgelig et savn, men tanken på at andre kan komme over dem, og lese dem, gjør at jeg ikke vil ha dem liggende. Kjekt at du likte diktet.
Uhu, - forferdelig å høre for en arkivar ;-) Forsegl dem og legg dem i en boks med beskjed om at de kan åpnes så og så mange år etter din død. Sånn gir du dine etterkommere en sjanse til å bli kjent med deg, på godt og vondt, - for en gave til ettertiden!
Sist sett
