100% av leserne oppgis å være hankjønn.0% oppgir at de avbrøt lesningen. Kan vi tro på hverandre dere? Nei, det blir nok litt tilfeldig dette med bind nr og utgave og slikt.Sjøl har jeg valgt å ikke være så nøye på akkurat det, men få fram at dette er et verk jeg har lest. Og når det gjelder dette verket: lest og avbrutt, lest og avbrutt. I det uendelige.
Viser 2 svar.
Nix. Man kan ikke stole på noen, ikke engang seg selv. Husk også at det er forskjell på å eie og å ha lest. Jeg vet ikke om systemet her tar hensyn til det. Mine utgaver:'Veien til Swann, 1, 2 og 3, er utgitt av A/S Helge Erichsens Forlag, 1968-73, og jeg har notert bak i bøkene at jeg leste dem fra 16/2 til 2/3 1988.
Dette står forøvrig å lese i forordet:
Den roman som her foreligger på norsk danner innledningen til 'På sporet av den tapte tid', Marcel Prousts store romansyklus i syv hoveddeler. Veien til Swann er den tittel vi har valgt å gi første del på norsk, og denne faller igjen i tre avsnitt, først de to større bind, 'Combray' og 'Un amour de Swann', dernest det meget kortere parti 'Noms de pays. Av disse tre er midterste bind allerede utkommet på norsk i 1963. Grunnen til at man den gang valgte å begynne midt i et verk som er kjent for å være nettopp ett og udelelig, er at 'Swanns kjærlighet' utgjør en slags parentes i romanen og uten vanskelighet kan leses uavhengig av verket for øvrig. Men om 'Swanns kjærlighet' danner et komposisjonsmessig hele, er den ikke desto mindre et sidespor i Marcel Proust roman.