Bokelskere.no

Jeg må innrømme at kunnskapene mine om avl/fremstilling av silketråd har vært ganske mangelfulle. Forfatteren gir oss mange detaljer, og jeg ble virkelig fascinert og nysgjerrig. I mitt gamle, men eminente danske leksikon kan jeg lese at silkeormen kun spiser morbærblader og spinner en uavbrutt inntil 3700 meter lang silketråd omkring seg. Kokongen er ikke større enn en oliven. Helt utrolig. Dessverre må den selv bøte med livet for at tråden skal kunne brukes.

Mange av verdens undere oppdages ved en tilfeldighet, så sagnet forfatteren resiterer på side 68 kan godt være sant:

I følge et gammelt kinesisk sagn skal prinsesse Si Ling-chi en dag i år 2640 f.Kr. ha sittet under et morbærtre da en silkeormkokong falt ned i tekoppen hennes. Da hun forsøkte å ta den opp, la hun merke til at kokongen hadde begynt å vikle seg opp i den varme væsken. Hun rakte den løse enden til sin tjenestepike og ba henne begynne å gå. Piken gikk ut av prinsessens gemakker, ut i slottsgården og ut gjennom slottsporten, videre ut av Den forbudte by og en halvfjerdings vei ut på landet før det ikke var mer igjen av kokongen.

Eg driv og les litt i Langs silkeveien i Sentral-Asia for tida. Der er det nokre bilete av tradisjonell silkeproduksjon, og eg måtte tenke på Desdemona & co igjen. Sagnet om den kinesiske prinsessa er også med, men i denne boka heiter ho Lei Zu.

Eg likte spesielt godt framhaldet av dette avsnittet;

Store oppdagelser, om de er av silke eller av tyngdekraft, kommer alltid dettende ned i hodet på en som overmoden nedfallsfrukt. De gjøres av folk som driver dank under trær

Dette argumentet skal et nytte for alt det er verdt neste sommar.

Jeg har nå lest del I og II, og denne fantastiske historien blir bare bedre og bedre jo mer jeg leser.
Flott å få kunnskap om silkeormen, så takk for det innlegget gretemor.
Boken byr ikke bare på en fantastisk historie, men har også masse historisk informasjon som er lærerikt. Jeg har akkurat vært på nett og lest om byen Smyrna i Tyrkia, samt den tyrkiske offiseren Mustafa Kemal.

Jeg deler entusiasmen din. Og midt imellom genmodifikasjoner og innavl kommer forfatteren med artige og interessante historier som du også er inne på. Jeg trodde lite var så erkeamerikansk som Cadillacen, men navnet har den etter franskmannen Antoine Laumet de La Mothe, Sieur de Cadillac, og logoen på bilen er basert på hans familieskjold. Pepsi-colaen, oppkalt etter fordøyelsesenzymet Pepsin, var også ukjent for meg, navnet/drikken mista litt av sjarmen etter den infoen.