Dette julediktet av Jakob Sande er vi veldig glade i. Men, kanskje det fell mest i smak hos nynorskbrukarar?
JULEKVELD
Det lyser i stille grender
av tindrande ljos i kveld,
og tusen små barnehender
mot himmelen ljosa held.
Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens frelsar
som barn i ein vesal stall.
Der låg han med høy til pute
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.
Der song dei for første gongen,
ved natt over Davids by,
den evige himmelsongen
som alltid er ung og ny.
Den songen som atter tonar
med jubel kvar julenatt,
om barnet, Guds son og sonar
som mørket for evig batt.
(Gjengitt etter hukommelsen)
Meiner at diktet vart skrive tidleg på 30-talet....
Viser 1 svar.
Diktet er vakkert i seg selv, og tonesatt blir det til en av de vakreste julesangene vi har.
Sist sett
