Bokelskere.no

Oppskrytt!

Tja. Jeg er tildels enig med deg, Stian. For meg havnet den midt på treet. Det er flere her som kommenterer at boken enten treffer en eller ei - at man enten elsker den eller bare blir sittende hoderistende tilbake. Men når man ser på terningskastene som er gitt er det like mange som har gitt boken fire og tre som de som har gitt den en femmer. Det er altså mange som meg som syntes den var helt middelmådig.

Min skuffelse bunner ikke i dårlig språk eller i Holdens "irriterende" skikkelse. Tvert om fikk jeg sympati med Holden. Jeg tok aldri hans "gi faen" holding så bokstavelig, men så heller på det som et noe umodent og usikkert trekk - typisk for 16-åringer. Og språket bakker opp om dette bildet av ham. Derimot fant jeg selve historien til tider kjedelig. Flere steder følte jeg at det bygget seg opp til et klimaks, men så ble det ingenting av det. Jeg satt igjen med en følelse av å ikke forstå hvorfor Holden ønsket å fortelle denne historien. Og det er jeg fremdeles usikker på.

Boken er en monolog fortalt med en så sikker og distinkt stemme, at den har vært med meg siden jeg leste den. Særlig stemningen knyttet til å være fremmed, i flere betydninger, i en storby, er så godt beskrevet at det nesten ble "romlig" for meg. I dette har filmen "Lost in Translation" noe felles med "The Catcher in the Rye".

Syns den var utrolig oppskrytt - ikke interessant i det hele tatt, ikke godt skrevet, ikke i det hele tatt.

Ikke nødvendigvis. Kanskje har vi her å gjøre med ei bok som er såvidt smalt innsiktet - at den kun treffer noen av oss, og i en viss periode i livet? Og videre at de som den treffer treffes midt i nervene? Alt mens andre rister uforstående på hodet. Bør ei bok treffe breit for å være god? Jeg mener nei. Og synes at Catcher er en smal genistrek.

Enig med deg. Den er dyp, treffer deg midt i hjertet. Jeg tror en må være på et nivå, eller føle som en ungdom og et uferdig (?) menneske for å forstå Holden. Og føle bitterheten og redselen som han føler. Og glemme seg sjøl litt.

Holden er ungdommen som aner en bitter erfaring, som forstår at voksenlivet er en felle han aldri vil komme ut av igjen; nobody goes home. Leseren, den voksne sådanne, bør stille seg følgende spørsmål; er ungdommen noe bedre enn oss voksne? Burte de voksne kanhende lytte like mye til ungdommen som de forlanger at ungdommen skal lytte til deres "erfaring"? Og erfaring.. er ikk den oppskrytt og nokså phony?

Helt enig med deg! Dette var en skuffelse på størrelse med tsunamibølgen. Så mye skryt den har fått på nettet, toppet flere kåringer og blitt lovpriset av mange. Men for meg blir dette bare en kjedelig historie med et ungdommelig språk som bare irriterte meg grenseløst. Jeg måtte legge den fra meg når jeg hadde omtrent 50 sider igjen, prøvde virkelig å komme meg gjennom den, den er jo mager som en proffesjonell anorektiker, så burde ikke egentlig være noe problem, men klarte ikke fullføre.

He he, "Mager som en proffesjonell anorektiker" var godt sagt. Men ja, jeg sleit meg gjennom denne og irriterte meg grenseløst over den bråkjekke hovedpersonen, skjønner jo at det er noe av poenget at han er slik, men for meg ble det bare plagsomt.

Det var da voldsomt som du hogger til, skulle tro det var du som hadde skrevet boken. Slapp av, og respekter at folk har forskjellige meninger, så unngår du et fremtidig magesår.

Det ser ut til at du skremte henne vekk, borte ble hun i hvertfall, snodig.

Jøss! Det var merkelig. Men, da ser jo mitt svar plutselig veldig pussig ut. Bør nok slettte det.

Utrolig interessant at det ser ut til at mange mener at Catcher in the rye kun passer i en bestemt alder. Jeg leste den første gang som søttenåring og var fascinert da, men synes den holder seg nå som jeg er en voksen dame også. Holden er en irriterende, men likevel medrivende karakter. Og samme hva er det en bok man bør ha lest, om ikke annet så for å forstå alle de polpulærkulturelle referansene til den. Litt sånn som Bibelen :-)

Huff, det stikker litt i hjertet når noen langer ut mot en av mine favorittbøker med et avfeiende ord. Jeg vil likevel oppfordre alle unge mennesker å hilse på Holden Caulfield. Selv var jeg noen og tjue, og det satte spor. Den må selvsagt leses på engelsk. "Redderen i rugen"?

Hehe, tror den norske tittelen er en av de mindre heldige oversettelsen... :P

Jeg leste den norske oversettelsen "Hver tar sin - så får vi andre ingen" hvor slang var i typisk 50-talls stil, mener jeg å huske. Oversatt av Åke Fen. Har ikke lest den nye oversettelsen "Redderen i rugen". Jeg leste den siden den ble referert mye til, og må si at det er en bok som jeg alltid vil ha i underbevisstheten.

Uffda, det var ikke meningen å tråkke på opplevelsen din, men dette var en bok jeg lenge hadde gledet meg til å lese, og så ble jeg så skuffet over at den var rimelig kjedelig, og at Holden var en så vanvittig irriterende karakter, så pass at det kom for mye i veien og ødela for lesningen min. Og jeg leste den på engelsk. Men du kan heldigvis bare drite i hva jeg sier og holde godt fast på dine egne minner, det er det viktigste.

Hehe, jeg tok det ikke så personlig, egentlig. Bare liker å være litt melodramatisk innimellom. Det er noe enigmatisk over Holden, synes jeg, som ikke kan plasseres i den vanlige kategorien "desillusjonert ungdom finner egne veier i livet", men jeg forstår at karakteren kan oppleves frustrerende. Heldigvis skrives det litteratur som får folk til å reagere ulikt.

det synes jeg ikke. Jeg har en følelse av at dette er en bok som må leses når man er 17. Ikke yngre, kanskje ikke eldre heller. Jeg leste den første gang da jeg var 14 eller 15, synes den var oppskrytt og kunne ikke forstå hvorfor alle likte den så godt. Så, 2-3 år seinere, prøvde jeg igjen (på oppfordring av litteraturlæreren min), og elsket den. En helt annen opplevelse. Litteraturlæreren min selv, hevder at den boka ikke kan leses i noen annen alder...om det gjør den bra eller ikke vet jeg ikke, men jeg har ihvertfall lagret den i hukommelsen som en fantastisk opplevelse.

Jeg er 17 nå, og leste den rett før juleferien, etter at jeg har hørt mye bra om den, og har hatt lyst til å lese den lenge. men jeg ble litt skuffet jeg å. Jeg tror dette var en bok som var veldig ny og anderledes i sin tid, men nå blir den rett og slett litt irriterende og kjedelig. Men det var øyeblikk i denne boken også som stakk seg ut. Men jeg finner alltid en liten del av bøkene jeg leser bra, uansett hva helhetsinntrykket var. Men jeg skal prøve igjen om noen år, og se om jeg forandrer mening:)

Vi holder på å lese den på skolen nå. Jeg selv er akkurat like gammel som hovedpersonen så for meg passer den jo ypperlig. Jeg må si at jeg liker den. Jeg leste den på norsk for vel ett år siden og opplever den helt annerledes nå, men jeg husker at jeg likte den da også. Vi graver ganske dypt i boken, leter etter alt som kan forklare oss akkurat hva boken handler om, så det blir vel lettere å finne noe man liker på den måten og lettere å få et forhold til menneskene i den når man er nødt til å involvere seg hundre prosent. Jeg klarer ikke helt å se hvorfor den er oppskrytt. Kanskje jeg ser det senere, men akkurat nå liker jeg den godt, både Holden som person og historien han forteller.

Ja, virkelig!