Vi har stadig innført strengere kontroll, og det har ikke gjort oss tryggere, som vi håpet, men reddere. Med frykten vokser også trangen til å slå omkring seg. Er det ikke slik: når et vilt dyr føler seg truet og ikke ser noen sjanse til å flykte, går det til angrep. Når redselen lister seg inn over oss er det ikke annet å gjøre enn å slå først.
Det er vanskelig når vi ikke engang vet hvor vi skal slå ... Men bedre føre var ... er det ikke så det heter? Slår man tilstrekkelig hardt, kan man kanskje redde seg. (s 144)
Dette er skrevet for ca. 75 år siden, og er dessverre enda mer relevant i dag. I perioden frem til 1940, som Karin Boye skrev dette, så var trusselbildet veldig mye tydeligere enn det er i dag.
Viser 1 svar.
Jeg er ferdig med boka nå! =)
Synes dette er en knallbra dystopi. Den er uhyggelig og ganske realistisk. Uhyggelig nettopp på grunn av det du siterer over. I boka er i alle fall overvåkningen åpenbar, siden det er politiøyne og -ører godt synlig på soverommet. I dag er overvåkningen skjult, men mye mer omfattende.