Bokelskere.no

Hadde kanskje enda større forventninger til denne etter å ha lest De usynlige - sterk roman dette også, og anbefalt lesing. Jeg leste alle de gode kritikkene etter at jeg hadde skrevet min omtale - jeg følte jeg gikk litt mot strømmen her. Har prøvd å forklare hvorfor i Reading Randi

Etter at Jacobsen spente forventningene høyt med «De usynlige» ble dessverre «Hvitt hav» en nedtur for meg. Jeg har lest «De usynlige» tidligere og bestemte meg for å lese hele trilogien fortløpende. Første bok holdt seg ved andre gangs lesing og beholdt mitt terningkast 6. En aldeles nydelig bok!

Jacobsen forteller en god og viktig historie, men «Hvitt hav» har etter min mening skjemmende svakheter. Jeg så jeg frem til at vi skulle følge Ingrid, trilogiens gjennomgangsperson, tett på livet. Min hovedinnvending er nettopp at jeg ikke får helt tak i Ingrid, hvem hun er og hvordan livet arter seg for henne, på det indre plan. I partier av boken opptrer hun som en lederskikkelse, andre ganger ter hun seg forunderlig meningsløst. Nå er jeg fullstendig klar over at alle våre handlinger ikke er rasjonelle og forståelige. En forfatter som evner å gi våre tilsynelatende irrasjonelle handlinger en viss mening og å sette dem inn i en sammenheng, skaper interessante og levende mennesker. Her synes jeg Jacobsen har sviktet Ingrid.

I «De usynlige» er personbeskrivelsene enkle, replikkene få og knappe. Menneskene sto likevel frem for som levende og troverdige. Noe av dette jeg savner jeg i «Hvitt hav». Her entrer litt for mange mennesker scenen uten at vi får noe klart bilde av dem.

Jeg synes også språket har mistet noe av sin poesi. I partier virker det nærmest oppramsende (mulig dette er tilsiktet, men jeg synes ikke det fungerer godt). Enkelte klisjeer har fått passere og jeg er ikke imponert over bildebruken.

Jeg er enig med deg Randi i at denne boken virker mindre gjennomarbeidet og strukturert enn den første. Når alt dette er sagt, må jeg likevel understreke at «Hvitt hav» er en god og absolutt lesverdig bok! Jeg ser frem til å følge kystfolket videre i «Rigels øyne» (og skal prøve å gjøre det med et åpent sinn).

Leste Rigels øyne i høst - vakker, nå skal jeg legge inn et par linjer om den

Etter å ha lest bloggen din, må jeg si meg helt enig. Det jeg likte veldig godt med bøkene er skildringene av naturen, menneskene, slitet og livet på en liten øy. I tillegg skriver Roy Jacobsen nydelig, her er mye mellom linjene og mye å dvele ved. Allikevel holdt denne boken tritt med forrige bok bare til litt over halvveis. Etter det ble det mange navn og personer og hendelser som jeg ikke helt skjønte betydningen av, og som forvirret meg og trakk helhetsinntrykket ned.

Ser ut som vi har ganske lik oppfatning av denne ja.....(Bra, men ikke helt topp sammenlignet med den forrige...., subjektiv mening selvsagt.)