Hvem hadde trodd at det skulle komme en ny novellesamling fra Kjell Askildsen etter nesten tjue år? Han er etter min mening uten sammenligning den beste novelleforfatteren vi har. Han har en vittig og elegant penn og sier mye og skaper tydelige stemninger med få og knappe ord. Virkelig en gledelig begivenhet!
Selv om samlingen vel ikke er en av hans sterkeste, synes jeg Vennskapets pris er umiskjennelig Askildsensk, og det var en fryd å lese disse tolv korte novellene som til sammen utgjør bare 100 sider og er skrevet i perioden 1998 til 2004. Vippet mellom en firer og en femmer, og landet til slutt på en femmer.
Viser 7 svar.
Jeg føler meg rett og slett litt snytt. Med enkelte hederlige unntak er det noe ufullendt over disse novellene. De etterlater ikke leseren (i hvert fall ikke meg) i undring og ettertanke, slik Askildsens noveller ellers gjør.
Jeg syntes jeg dro kjensel på enkelte av novellene og slo opp i Alf van de Hagens biografi fra 2014. Og ganske riktig, her fant jeg noen av dem med Askildsens kommentarer til. Et par eksempler:
«Jeg begynte på enda en ny novelle i denne skriveboken. Jeg fikk den heller ikke til.» (side 315)
«Og jeg har ikke vært fornøyd med denne, så den har aldri blitt til noe. Kanskje jeg sto fast.» (side 342)
Hvorfor er disse novellene, som Askildsen åpenbart ikke har vært fornøyd med, tatt med i samlingen. Jeg kan ikke se at noen av dem er utviklet særlig videre fra den teksten som er gjengitt i biografien.
Med Harper Lees siste utgivelse (Sett ut en vaktpost) friskt i minne – det er all grunn til å være obs når en forfatter som har sluttet å skrive, utgir gamle tekster. Dette synes jeg er synd for en forfatter av Askildsens kaliber.
Ja, det er underlig hvor ulike forventninger, og ikke minst hvor ulik smak, vi kan ha. Som nevnt frydet jeg meg over dette uventede gjensynet, selv om jeg ikke synes samlingen er en av hans sterkeste.
Alf van de Hagens biografi har jeg ikke lest, og kan således ikke uttale meg om den. Men grunnen til at novellene er tatt med, svarer vel for så vidt Askildsen selv på bakerst i Vennskapets pris, der han takker Torleiv Grue og Terje Holtet Larsen som «overbeviste meg om at disse novellene fortjente utgivelse».
Askildsen har altså, i motsetning til Harper Lee, hatt mulighet til å påvirke utgivelsen og latt seg overtale til ta dem med.
Ulike preferanser og forventninger - ja, det er nettopp det som gjør sidene våre spennende!
Jeg leste med hensikt ingen anmeldelser før jeg kjøpte Askildsens siste novellesamling; ville møte den med et åpent sinn.
Nå ser jeg at den har fått overveldende gode anmeldelser, se for eksempel her.
Så kan man jo lure på om anmelderne løper i flokk…
Ser at de, forholdsvis få, bokelskerne som har gitt boken terningkast, har vært mer forbeholdende. Hadde vært interessant å høre hva flere av dere synes.
Helt enig i det gretemor, og for så vidt også du, påpeker:
Samtidig er ulike forventninger og ulik smak, det som gjør oss bokelskere og nettsiden interessant :)
Skal bli spennende å se om du får svar og reaksjoner fra flere av bokelskerne som har lest denne.
Samtidig er ulike forventninger og ulik smak, det som gjør oss bokelskere og nettsiden interessant :)
Enig med deg. Jeg leste en artikkel, der jeg forsto det som at Askildsen ble overtalt av forlaget og noen forfatterkollegaer.
Ja nettopp. Det ante meg at det var slik det hang sammen. Dårlig gjort - både overfor oss lesere og Askildsen
Sist sett
