Bokelskere.no

Kjenner du et fint dikt som har med julen, årsskiftet eller vinteren å gjøre. Jeg legger vanligvis et dikt ved julebrevene mine, og nå nærmer tiden seg igjen. Jeg har tidligere fått flere gode tips hos dere og ønsker flere. Alle forslag mottas med stor takk!

Du har fått meg til å tenke på vinter- og juledikt de siste dagene og da har jeg kommet på to, begge av mine favorittforfattere.

Snø av Olav Hauge

Då eg vakna,
skein mitt rom
av den kvite
heilagdom.

Blå var dagen.
Bjørki ute
risa rim på
himlens rute.

Rjupa einast
kunde trø
i den kvite
skire snø!

Rim på ruten av Rolf Jacobsen

Stjernevrimlen!
Se, det rimer på ruten. Det er stjernene,
knitrende som frosset dugg mot jordens rute.
La oss ånde på dem,
rekke vårt hjertes tegn,
vår unge varme mot de sovende krystaller,
så blir de lykketårer, smilende
strømmer de bort, og lar oss se
glimt av stormblå himmel.

Dette julediktet av Jakob Sande er vi veldig glade i. Men, kanskje det fell mest i smak hos nynorskbrukarar?

JULEKVELD

Det lyser i stille grender
av tindrande ljos i kveld,
og tusen små barnehender
mot himmelen ljosa held.

Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens frelsar
som barn i ein vesal stall.

Der låg han med høy til pute
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.

Der song dei for første gongen,
ved natt over Davids by,
den evige himmelsongen
som alltid er ung og ny.

Den songen som atter tonar
med jubel kvar julenatt,
om barnet, Guds son og sonar
som mørket for evig batt.

(Gjengitt etter hukommelsen)
Meiner at diktet vart skrive tidleg på 30-talet....

Diktet er vakkert i seg selv, og tonesatt blir det til en av de vakreste julesangene vi har.

Denne snutten av Piet Hein liker jeg godt:

JULEIDÉ

Jeg fik en idé -
af en arbejdsløs,
som stod ved en juleudstilling
og frøs.
Ideen gik ud på dette:
Julen bør være en fasteda'.
Og resten af året bør
- som han sa'e -
alle folk spise sig mætte.

Som alltid tankevekkende og slående av Piet Hein. Hjertelig takk.

Konkurransen om å få slå følge med mine julebrev hardner til :-)
Noen flere ...

Kom på dette fine lille diktet som ikke akkurat er noe juledikt, men som har noe vinterlig over seg.

Vuggesang i mørketid

Natten er så lang her nord;
længte gjorde far og mor.
Midt i mørket, frost og gru,
lille lys – kom du.

Himlens dag var tung og grå.
Dine øine skinnet blå,
blomsterkinden blusset rødt;
lille lys – sov søtt.

Ingen sol imorgen gryr,
bare du, mitt eventyr.
Bare du skal stråle da,
lille lys – vågn gla.

Nordahl Grieg

Så rørende vakkert. Tusen takk Hedvig!

Å be om dikt (eller andre tips) her blant bokelskere, slår aldri feil :-)

Hans Børli; Mors julekveld.
Det er bare så vakkert.
Finns i samlinga, Men støtt kom nye vårer, 1949 Er også med Beste dikt fra 2000.

Tusen takk for et stemningsfullt og fint dikt, Tordis!
Jeg fant en tonesatt versjon på You Tube, musikk Jon Lotterud. Hør så vakkert.

Jeg har det ikke selv, men tar en tur innom biblioteket etter de samlingene du oppgir. Diktet er absolutt aktuelt til julebrev.

Med fare for å gjenta meg selv.... den diktsamlingen fra 1949 ligger på bokhylla.no, da vet du. Se her: Men støtt kom nye vårer. (Morsomt nok er akkurat dette innscannede eksemplaret fra Norsk rikskringkastings bibliotek...) Og diktet som Tordis har funnet til deg, står på side 91, som det aller siste diktet i samlingen.

Du verden så vakkert! Ante ikke at diktet var tonesatt. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette!
Det er noe med dette diktet som minner meg om barndommen.
Samtidig går tankene til alle mine formødre og deres julestri, hvor slitne måtte de ikke være når kirkeklokkene ringte jula inn og hvor deilig måtte det være for dem når julefreden endelig senket seg.
Vi hadde ikke kyr så mor mi var aldri i fjøset og melket, men vi hadde sau, høner og gris, som alltid fikk litt ekstra stell julekvelden og i barndommens jul var det alltid snø på tunet. Dette diktet maner fra minnene om mor og far som kommer over tunet på julekvelden, mens snøen drysser stille ned.
Får du ikke tak i noen av disse samlingene så kan jeg da kopiere diktet og sende deg, Lillevi.

Ja, jeg falt både for diktet og melodien. Så hyggelig det du forteller fra barndommen din. For en byjente som meg, er dette langt ifra mine juleopplevelser :-)

Jeg har lånt Børlis "Samlede dikt" på biblioteket, og fant "Mors jul" og flere andre fine dikt" der. Ellers, tusen takk for tilbudet om kopiering, Tordis.

ifall det tillates en årstidspsalm for
trange tidehverv å være en tanke
osselvironisk
( kilde: trad. )

Nu

ä det nu

igen

o nu ä det

nu igen

och nuet

varar helt till

sedan

och det ä inte sant

ty det ä inte
sant

för däremellan

kommer medan

.

Stopping by woods on a snowy evening

Whose woods these are I think I know.
His house is in the village though;
He will not see me stopping here
To watch his woods fill up with snow.

My little horse must think it queer
To stop without a farmhouse near
Between the woods and frozen lake
The darkest evening of the year.

He gives his harness bells a shake
To ask if there is some mistake.
The only other sound’s the sweep
Of easy wind and downy flake.

The woods are lovely, dark and deep,
But I have promises to keep,
And miles to go before I sleep,
And miles to go before I sleep.

Robert Lee Frost

Et vinterdikt av Herbjørg Wassmo:

Ka slags farge har vintern

Ka slags farge har vintern
spurte lærarn
Kvit - sa en
brennsekkert
Rød sa ho
Koffør rød
spurte lærarn
Førr rognebæra si skyld
sa ho
Det er meire kvit sny enn rognebær
meinte alle
Det gjør ingenting
kviskra ho

Et av mine yndlingsdikt:

ETT ER NØDVENDIG

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli

Ikke akkurat et juledikt, men budskapet er ikke mindre aktuelt.

Kunne eg vera

Kunne eg vera
føter,
som sprang med hjelp
til den som ropa i naudi.

Kunne eg vera
hender
som bar
mat til den svoltne
trøyst til den sorgtyngde
uppreising til den
som ligg slegen ned.

Kunne eg vera
ein munn,
som midt i larmen
makta å trengje igjenom
med rop og med råd
til den som er rådlaus.

Kunne eg bera
stille til den stride,
mildskap til den harde.

Kunne eg
kunne eg
vera
f r e d .

Jan Magnus Bruheim

Et gripende godt dikt (kjente det ikke) og som du sier, sørgelig aktuelt. Vet du når det er skrevet? Kan brukes til denne julen; uansett er det et dikt jeg vil ta vare på.
Tusen takk, gretemor (har fått fine dikt av deg før også).

Diktet er fra diktsamlingen Flo og fjøre som kom ut i 1984.