Bokelskere.no

Fredagen den 13. har jeg året rundt, så merker ingen forskjell:)

Jeg er snart ferdig med Barneloven av Ian McEwan, og En liste for livet av Lori Nelson Spielman. Når jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på Kledd naken av Agnes Matre. Så det blir variert lesestoff denne helga også:)

God helg!

Det er ikke stor forskjell her heller, fra dag til dag :-/

Vil også beklage at jeg er fryktelig dårlig til å kommentere for tiden. Jeg leser innleggene dine, har tenkt å skrive noe tilbake, men så er det plutselig en ny fredag og en ny spalte.

Det er i orden, og jeg vet hvordan det er. Jeg prøver å oppdatere bloggen jevnlig, men hadde jeg vært helt frisk ville jeg ha oppdatert mye oftere enn det jeg gjør nå, men som vanlig er det hodet som vil mer enn kroppen. Kroppen henger så vidt med og utredningen er ennå ikke over i og med at det er stadig ventelister. Men heldigvis har jeg bloggen å være opptatt med til tross for at jeg skulle ønske jeg kunne oppdatere den oftere,men tre-fire innlegg i uken må jo være bra. Og jeg prøver å lese hver dag også selv når det er dager jeg ikke er i form til det, men har jo så mange bøker som venter.

God helg:)

Ja, du vet jo hvordan det er du.. Finner dere ut noe mer om helsa? Nå synes jeg du har holdt med denne utredningen i flere år.

3-4 innlegg i uka på en blogg må da være bra. Om du klarer å lese litt hver dag så synes jeg du burde være fornøyd, selv om vi helst vil lese hele dagen :-)

I desember så har jeg hatt det sånn i tre år og ikke blitt noe klokere. De har funnet en del symptomer og slike ting, men jeg får ikke noen konkrete svar på hvorfor det er sånn. Så det er noe dritt:) Har ikke fått noen diagnose og nå har jeg kommet til et punkt der jeg er villig til å ta imot hvilken som helst diagnose bare for å få et navn på det for man blir jo lei:)

Prøver å lese hver dag, men skulle ønske jeg hadde evnen til å lese en bok pr. dag, det hadde vært noe, men det kan jeg bare drømme om. Leser to - tre bøker i uka så prøver å holde det litt jevnt selv om formen lever sitt eget liv:)

Jeg synes det er så utrolig at du får så lite hjelp. Prøver du bare de lokale legene? Kanskje du kan ta deg en tur til hovedstaden og se om noen er flinkere der, eller finne professorer på nettet under ulike universitet som du kan stille spørsmål til.

Jeg får ikke lite hjelp, snarere det motsatte. Jeg har jo blitt sendt til forskjellige undersøkelser og flere undersøkelser venter. Men utredninger, når man skal teste et eller annet, er det noe som heter ventelister og det tror jeg eksisterer overalt i landet. Når man er paisent må man være tålmodig og regne med på venting, og man må regne med at man ikke får svar med en gang. Det er bare sånn det er... Men takk for omtanken:) Når man er pasient får man ikke svar over natta. Det er ikke sånn det funker. Noen får diagnose/svar med en gang, andre ikke. Det er realiteten.

Jeg for min del, synes at du har ventet lenge nok. Det virker helt urimelig at det skal ta så lang tid, i sær nå da det snakkes om at ventelister skal bort. Å bli utredet for å få en diagnose, skal ikke ta flere år.

Jeg beklager hvis jeg har virket streng i svarene mine, men jeg er en ærlig sjel:) Men vil bare at du skal vite at alt er bra mellom oss og jeg setter pris på omtanken:)

Det går bra! Jeg synes du er enormt tålmodig. Det er litt vanskelig for meg å forstå det. Har du sett en film som heter "Tid for ømhet." Der Shirley Maclaine (moren til pasienten) plutselig eksploderer i resepsjonen på sykehuset fordi ting skjer for langsomt? Jeg har lettere for å forstå den type atferd. Vi er forskjellige. Håper jo at du skal få det best mulig, så fort som mulig.

Takk og det var godt å høre. Nå ble jeg lettet:)

Ja, å være syk så lenge er alt annet enn gøy og når man har brukt opp både tålmodigheten og autopiloten så aner jeg ikke hva det er som driver meg lenger. Jeg lever vel kun på trass:)

Det er som sagt lett for de som er uforstående og ikke har noe med helsevesenet å gjøre, å si at det er bare å gjøre sånn og sånn og sånn, men det er ikke slik det funker for ventelister er det overalt, og siden det jeg strever med er sammensatt og kompleks som de sier, så må man bare regne med at det tar tid. Det er ikke mye man kan gjøre selv enn å møte opp der man har avtaler men de fleste avtaler hos undersøkelser og spesialister er som regel på 3 - 4 mnd så da skjer det ikke over natten. Så det er ikke noe annet å gjøre enn å holde ut mens man er under utredning og det er utrolig hva man blir vant til.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å eksplodere både i resepsjoner og overalt, men jeg trøster meg selv med å tenke at det fører ikke til noen ting så jeg lar være. Det gjør ikke saken bedre. Så å være pasient er ikke annet enn tålmodighet og mye venting, og det vet man ikke før man er i samme situasjon selv.

Takk for at du ikke er sur på meg og for omtanken. Ha en fin lørdag:)

Det er sånn helsevesenet er samme om man er i Trondheim, Bergen eller Oslo, eller bor på småsteder. Jeg sliter med symptomer som ikke kan fanges på skjerm, og det kan være mange årsaker til at jeg sliter med svimmelhet, kvalme og dårlig energi. Det er litt vanskeligere å finne årsak til enn vanlige plager. Og tro meg, fastlegen og spesialister som jeg har vært hos og skal til gjør så godt de kan. Så de skal ikke klages på. Så vil ikke høre noe negativt om det. Når man er pasient må man regne med at ting tar tid. Men de gjør så godt de kan for å prøve å finne årsak, men som sagt, ting skjer ikke over natten og det må man bare akseptere.

Ja, det er slitsomt. Det er viktig å få utredet det godt, men de har sikkert utelukket det "farlige" nå vil jeg tro. Håper du får svar snart :-)

Så disiplinert er ikke jeg, men jeg prøver å bruke reklamepausene så jeg hvertfall får lest litt. I gode perioder sitter jeg fast i boka, men i dårlige blir det lite lesing. Vi får sette pris på det vi klarer, de fleste har ikke tid til å lese en bok hver dag uansett :-)

Ja, det er utelukket at det ikke er noe farlig eller livstruende, men ikke funnet nok til å finne ut hvorfor jeg har det sånn som jeg har det. Bare noen svake teorier og en del symptomer.
Men svimmelhet, kvalme og dårlig energi er ikke lett å finne ut som med andre symptomer og sykdommer, så da tar det vel ekstra tid og det er bra at de tester det ene og det andre, men det er bare synd at det er så mye venting. Men sånn er det å være pasient og det verste er at man er fanget i både livet og i seg selv. Men, men, ting skjer jo ikke over natten. Å søke jobb i en slik tilstand er i hvert fall ikke noe vits i når jeg strever med den minste ting pga svimmelheten. Da blir jeg bare til irritasjon. Men savner virkelig arbeidsliv. Det får jeg bare se langt etter foreløpig, dessverre...

Prøver å lese mest mulig av dagen selv når formen er så som så, selv også når lesing kan bli litt monotont i lengden. Det er ikke stort annet jeg får til å gjøre, bortsett fra småsysler, men det er ikke all verdens. Man må bare akseptere at sånn er det selv om det er den vanskeligste delen:)