Denne ble utgitt på engelsk i 1990, men har først kommer i norsk språkdrakt nå, i 2015.
Det er en vond, sterk og viktig roman, men som de fleste bøkene fra Carol Oates’ særdeles omfattende forfatterskap er den både sylskarp og særdeles velskrevet.
Romanen utspiller seg i all hovedsak i småbyen Hammond i delstaten New York, der vi treffer den hvite jenta Iris Courtney og den svarte gutten Jinx Fairchild. De kjenner hverandre egentlig ikke særlig godt, men det oppstår likevel et helt spesielt bånd mellom dem etter at det inntreffer en tragisk hendelse. Jeg skal ikke røpe mer om den her, men når vi følger de to, først og fremst Iris, gjennom oppveksten og inn i voksenlivet, ligger denne hendelsen hele tiden under og påvirker livene deres på alle måter.
Handlingen er lagt til USA på 1950–60-tallet, og forfatterens spenner opp et bredt lerret der hun gir et utrolig levende bildet av det amerikanske samfunnet den gangen generelt, og klasse- og raseproblematikken spesielt.
Bokas originaltittel, Because It Is Bitter and Because It Is My Heart, er de siste to strofene i Stephen Cranes heller makabre dikt «In the Desert» (Det ligger en animasjon der poeten leser diktet på YouTube).
Virkelig vel verdt å vente på, og en bok jeg tror kommer til å sitte i meg lenge – jeg har fått en ny favoritt. En soleklar sekser på terningen!
Viser 2 svar.
Jeg har akkurat lest boka på anbefaling fra en bekjent som sa: "Min yndlingsforfatter. Liker du denne boka, har du mye å glede deg til!" For et språk og for et vidd! Gleder meg til å lese mer av Oates. En klar sekser fra meg også.
Jeg må bare si meg enig med din bekjente. Oates er en ufattelig produktiv forfatter, og jeg har bare lest et titall av bøkene hennes. Men jeg har flere av henne i hylla som jeg gleder meg til å ta fatt på etter hvert.