Bokelskere.no

Når jeg leser krim, er det vanligvis godt dokumenterte hendelser fra virkeligheten. Så jeg kan ikke uttale meg så mye om hvordan krimbøker er, eller bør være. Tidligere var krim en betydelig mer avgrenset sjanger. I dag er krimforfattere veldig opptatt av at bøkene deres skal bli betraktet som litteratur, helst god litteratur, og det kan være en viktig årsak til at de utvider horisonten.
Selv mislikte jeg sterkt å lese beskrivelser av ytre omstendigheter. For meg spilte det ingen rolle hvilken by hendelsene skjedde i, hvordan byen var, hva gatene het, hvordan huset så ut, hvilken farge det var på tapetet, eller hva slags øyenfarge personene hadde. Men så leste jeg "Rebecca", og det slo meg hvor detaljert alt var beskrevet. Jeg så liksom med øynene til forfatteren hvordan hun tok til seg synet av omgivelsene ned til hver minste detalj. Og jeg likte det, fikk en slags oppvåkning må jeg si, og det var nok fordi hun var usedvanlig dyktig ikke bare på å skrive, men på å se. Noen mennesker er det! Så dette handler om kvalitet. Jeg tror generelt sett at det er få krimforfattere som er så dyktige på å skrive god skjønnlitteratur at de kan tillate seg disse sidesprangene du henviser til. Det ligger vel litt der, tenker jeg. Så er det jo bra også at du finner frem til dem som oppfyller dine forventninger, og lar de andre seile sin egen sjø.

Jeg tror dette med kvalitet er veldig sant. Det er mange forfattere som hylles her til lands jeg ikke syns skriver bra. Unni Lindell, for eksempel. Hun er veldig god på plot/gode historier, men skrivinga er på ingen måter like bra. Nå må jeg nok legge Horst til denne lista med folk som har gode historier, men ikke nødvendigvis klarer å formidle dem godt gjennom skriving. Jo Nesbø er litt motsatt, han skriver veldig godt men syns ikke nødvendigvis alle plottene hans er like bra (men mange av dem er det - Frelseren er min favorittbok av ham, han mestrer dette med "twists" til fingerspissene). :)