Jeg velger først og fremst Per Petterson. Jeg har fulgt ham med interesse siden "Til Sibir" og er av dem som også har satt stor pris på "Jeg forbanner tidens elv" som krøp under huden på meg som lydbok! Og, ikke å forglemme, de tankevekkende essayene i "Månen over Porten".
Og så vil jeg velge Margaret Skjelbred for hennes vakre og innsiktsfulle skildring av forholdet mellom bestefar og datterdatter i "Gulldronning, perledronning", - enda jeg ikke har lest noe annet av henne!
Så blir det Erik Fosnes Hansen for "Salme ved reisens slutt" og "Beretninger om beskyttelse" som jeg fremdeles venter på fortsettelsen av, og Edvard Hoem som kom som en vind fra vest i 1974 med "Kjærleiken ferjereiser". Deretter mistet jeg ham litt av syne, men har nå lest "Kom fram, fyrste" og "Mors og fars historie" med stor glede. Og så har jeg store foventninger til Bjørnson-biografien hans!
Men valgets kval har vært grusomt og det føles så urettferdig. Det er så mange andre forfattere jeg kunne valgt å trekke frem, men som altså kom litt i bakgrunnen denne gangen, kanskje av helt tilfeldige grunner. Også er det en del jeg ennå ikke har lest, - Renberg for eksempel :-)
Viser 2 svar.
Morsomt at du trekker frem Edvard Hoem! Det virker som om flere og flere får øynene opp for ham - kanskje takket være "Mors og fars historie" som har fått litt mer medieoppmerksomhet enn hva bøkene hans pleier å få. Bjørnsom-biografien er flott! For meg henger Hoems bøker veldig nøye sammen med stemmen hans (som er fantastisk!), og jeg forholder meg derfor i størst mulig grad til lydbøkene hans. ;-)
Og han er en utrolig flink foredragsholder! Jeg har opplevd to engasjerte og fengende foredrag uten manuskript!