Det er vel ikke helt ventet at moromannen Schau skal skrive ei alvorlig og til tider filosofisk bok om livet, døden og ensomheten. Men det har han altså gjort. Schau bestemte seg, i en periode av livet der han var arbeidsledig, at han i et år skulle delta på begravelser arrangert av kommunen. Det rørte noe i ham å vite at noen mennesker blir begravet uten en eneste familiemedlem eller venn tilstede. Han ville finne ut mer om dette.
Tittelen "på vegne av venner" kommer fra dødsannonsene. Det er når det står på vegne av venner, at det offentlige er arrangør for begravelsen. Jeg synes både tittelen på boka og selve bokomslaget var veldig vakkert! Ti poeng her!
Selve essayet er også veldig, veldig vakkert! Ja, nettopp, vakkert! Trodde aldri jeg skulle koble sammen det ordet med herr Schau, men verre ting har hendt. Jeg har tidligere vært vitne til diverse "prosjekt" og andre tv-opptredener med denne mannen, og jeg har ikke vært fan. Men i bokform imponerer han meg. Skrivestilen er i dagbokform, en liketil måte å skrive på som allikevel ikke blir platt eller overfladisk. Jeg håper han skriver flere bøker, mange flere.
Schau skriver flott om sin deltakelse, sine opplevelser og sine tanker og funderinger i forbindelse med disse begravelsene. Samtidig skinner det gjennom at han strever med tanker og følelser i forbindelse med livet, døden, og ikke minst ensomheten, som kanskje han ikke selv skjønner fullt ut. Men det at han ikke serverer alle svarene, gjør jo til at jeg som leser også kjenner på disse følelsene. For det bunner vel ut i en frykt.... en frykt for at du er alene når du dør, en frykt for at din eksistens her på jorden ikke har betydd noe.
Tilslutt: til alle dere som ennå ikke har lest essayet.... DENNE ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!
(Dette er publisert på bloggen min: beate blogger om bøker
Sist sett
