For meg var Did You Ever Have A Family av Bill Clegg den beste i år, men den havnet desverre ikke på shortlist en gang. Jeg likte godt McCarthys Satin Island, men jeg tror jeg var en av de få. Mange mente den var pretensiøs - personlig synes jeg de tok den litt for seriøst, jeg synes den til tider var ganske morsom. A Brief History of Seven Killings virker som et godt valg basert på det jeg har lest om den. Selv heiet jeg på Yanagihara, utelukkende fordi The People in the Trees var den beste boken jeg leste i fjor og det virket ikke som om noen la merke til den. Dermed var det gøy å se at hun fikk anerkjennelse i år, til tross for at det var for en bok jeg foreløpig ikke har lest.
Viser 1 svar.
Ser ut til at vi har ganske sammenfallende smak når det gjelder de som var kandidater til årets Man Booker-pris :-) Så gøy!
Jeg syntes nemlig også at Bill Cleggs Did You Ever Have A Family befinner seg helt i toppskiktet av de longlist-romanene jeg har lest. Og som du ser av det første innlegget i denne trådet, krysset jeg fingrene for Satin Island (tross dårlige odds), så da er vi i hvert falt to. Har du forresten lest noe annet av Tom McCarthy? Satin Island var mitt første møte med forfatteren, men jeg kunne godt tenke meg å lese mer av ham.
Også enig med deg i at Yanagiharas The People in the Trees er en fin – og ikke minst særegen – bok, og jeg har faktisk så smått begynt på A Little Life i dag. Tror det er en veldig annerledes roman enn debuten hennes, men håper den viser seg å være like bra.