I dag kåres vinneren av prisen for 2015. Spennende!
Jeg har lest fire av de seks på kortlisten, leser én nå (og har den siste i skal lese-bunken), og krysser fingre for Tom McCarthys Satin Island.
Viser 5 svar.
Og Man Booker-prisen 2015 gikk til Marlon James.
Han er den første jamaicaneren som vinner prisen, og A Brief History of Seven Killings er hans tredje roman.
Den er en mursteinen på vel 700 sider og handler i korte trekk om et mordforsøk på Bob Marley. Den fortelles med et vell av ulike stemmer på Jamaica så vel som i USA. Ingen dårlig bok, for all del, men den nådde ikke opp som en av mine favoritter blant de nominerte, fordi jeg syntes den ble for fragmentert og heseblesende, har litt vel mange karakterer i litt vel mange miljøer. Ikke verdens mest lettleste bok heller, her er det mye banning og slang og vold, men også en god porsjon humor.
Er imponert over kor godt du følger med i engelskspråkleg litteratur. Eg kika såvidt over lista over tidlegare vinnarar, der er berre ei av bøkene eg har lest (Yann Martel / Life of Pi), og utover det er det berre ein av dei øvrige forfattarane eg har lest noko av i det heile; Margaret Atwood. Forbetringspotensiale, altså.
Takk for det :-) Det skyldes nok dels at jeg leser en del litteratmagasiner og hyppig er innom sider om litteratur på nettet, og at jeg er nysgjerrig og lite flink til å styre meg når jeg kommer over bøker jeg blir nysgjerrig på. Dels leser jeg generelt mye, kanskje vel mye i perioder, sånn at jeg får med meg en del.
Prøver å følge med på annen litteratur også, og det blir da noe, særlig norsk- og danskspråklige bøker, men ja, jeg leser mye engelsk og har gjort det fra jeg var helt ung.
Når det er sagt, synes jeg ikke det er et poeng i seg selv å lese prisvinnere, men i år var det veldig mange av de nominerte bøkene jeg enten syntes virket spennende eller som var skrevet av forfattere jeg har lest og likt tidligere. Den jeg ikke har lest ennå, A Little Life av Hanya Yanagihara, er et eksempel på det siste. Det er hennes andre bok, og jeg likte godt den første, The People in the Trees, en underlig, men veldig fin roman.
Du greide også å gjøre meg nysgjerrig, så jeg tok en rask titt på lista over tidligere vinnere nå, og ser at jeg har lest 20 av bøkene, enten på norsk eller engelsk, pluss bøker av ytterligere 10 forfattere på lista.
For meg var Did You Ever Have A Family av Bill Clegg den beste i år, men den havnet desverre ikke på shortlist en gang. Jeg likte godt McCarthys Satin Island, men jeg tror jeg var en av de få. Mange mente den var pretensiøs - personlig synes jeg de tok den litt for seriøst, jeg synes den til tider var ganske morsom. A Brief History of Seven Killings virker som et godt valg basert på det jeg har lest om den. Selv heiet jeg på Yanagihara, utelukkende fordi The People in the Trees var den beste boken jeg leste i fjor og det virket ikke som om noen la merke til den. Dermed var det gøy å se at hun fikk anerkjennelse i år, til tross for at det var for en bok jeg foreløpig ikke har lest.
Ser ut til at vi har ganske sammenfallende smak når det gjelder de som var kandidater til årets Man Booker-pris :-) Så gøy!
Jeg syntes nemlig også at Bill Cleggs Did You Ever Have A Family befinner seg helt i toppskiktet av de longlist-romanene jeg har lest. Og som du ser av det første innlegget i denne trådet, krysset jeg fingrene for Satin Island (tross dårlige odds), så da er vi i hvert falt to. Har du forresten lest noe annet av Tom McCarthy? Satin Island var mitt første møte med forfatteren, men jeg kunne godt tenke meg å lese mer av ham.
Også enig med deg i at Yanagiharas The People in the Trees er en fin – og ikke minst særegen – bok, og jeg har faktisk så smått begynt på A Little Life i dag. Tror det er en veldig annerledes roman enn debuten hennes, men håper den viser seg å være like bra.