Bokelskere.no

Jeg må innrømme at jeg syntes denne boka hørtes ganske rar ut, men bestemte meg for å gi den en sjanse - og det angret jeg ikke på! Historien er sterk og velskrevet. Noe er vondt å lese om, andre ting er ganske vittige. Absolutt spennende, men for meg var den viktigste delen av historien det såre vennskapet mellom to barn som begge sliter med å finne sin plass i verden. Dette er ingen typisk vampyrroman, den rommer nemlig mye mer - anbefales!

Helt enig med alt du skriver her! En av de fineste bøkene jeg har lest, hjerte.

Jeg ble så trist av den boka jeg.!

Ja, den hadde en trist, melankolsk stemning..det var det som gjorde den vakker synes jeg..rart egentlig med det vakre i dette groteske, og mobbingen og ensomheten og alt det vonde...så hadde den likevel en viss skjønnhet over seg; det må jeg vedgå.

Ser du har greid å fokusere på det positive i denne romanen, jeg leste den fordi den ble anbefalt på en "litterær lunch" på biblioteket...ble litt nysgjerrig på den...skal medgi at den var vemodig og vakker på mange måter, men jeg ble så opphengt i at det var en vampyr med, (første gang jeg har lest om en, he,he)..og jeg fant ut at det ikke var helt min genre. Så filmen også for å se om det var noe jeg ikke hadde fått med meg, egentlig vakkert laget den også; men det er en genre jeg ikke er helt bekvem med.

Så fint at du finner noe positivt ved boka selv om den ikke var helt din greie! (Men vampyrer er jo fascinerende vesner, kanskje du må gi dem en sjanse til?)

He,he..nei jeg vil ikke det...må prioritere så mye annet, men jeg har full forståelse for at de fascinerer mange. Har egentlig aldri, (ikke da jeg var yngre engang) likt fantacy og science fiction genren...jeg falt av Doris Lessing også da hun "utartet". (Vel et unntak kanskje: Jules Verner)

Enig! Vennskapet mellom barna var vakkert beskrevet, men jeg falt nesten mer for hvordan det å elske noen så høyt at man er villig til å gjøre hva som helst, virkelig hva som helst, for dem, nærmest uten å få noe igjen, er beskrevet.

Jeg er helt enig! Denne boka er skummel, var, ekkel og vakker.

Skummel, jasåmen! Var alene hjemme under store deler av boka, og jeg måtte flere ganger sørge for at døren var låst, og vinduer lukket. Ekkel, joda, men dog så veldig flott detaljert! Jeg følte at jeg var der under hele historien, uten av noen av karakterene nevnte meg i en eneste setning. Vakker, så veldig vakker. Alle de flotte bildene jeg dannet meg av Oskar og Eli på lekeplassen, og alle de følelsene jeg kjente meg igjen i. Håper bare min samboer kommer over sin skepsis til sjangeren, så vi kan diskutere den sammen.

Noen netter måtte jeg ha katten min i senga for å få sove etter å ha lest den. Det var egentlig Håkan som jeg syntes var mest ekkel, men selv om det ikke alltid var hyggelig lesning, så synes jeg at det hadde sin funksjon i boka. Og så blir det en kontrast til Oskar og Eli og relasjonen mellom dem.

Så koselig! Katten var ikke langt unna her eller. Håkan var en egentlig ganske snill mann, på en bisarr måte. Men hva gjør man ikke for kjærligheten? Likte også godt hvordan forfatteren har presentert karakterene for leseren i begynnelsen, for så å flette historiene deres sammen etter hvert. Noe av det var ganske opplagt, mens andre ting var veldig overraskende!

Jo, han var kanskje snill på sin måte, men han ga meg frysninger. Ja, jeg likte også godt hvordan historiene kom sammen til slutt. Spesielt historiene rundt gjengen på kinakroa. Noe annet jeg likte godt var Elis tanker rundt det å være vampyr, det å måtte drepe andre mennesker for å overleve.

Enig i karene på kroa. Skjønte ikke helt hva de gjorde i boka til å begynne med. En av grunnene til at jeg knapt la den fra meg, måtte finne ut hvilken rolle de hadde i resten av historien.

De på kinakroa var noe av det som gjorde mest inntrykk på meg da jeg leste den. Fy flate, for en trist historie og skjebne de sitter på. Fikk enorm sympati for hele gjengen.

Det er jo også blitt en svært vellykket film, men i dette tilfellet lønner det seg å se filmen først, hvis man har planer om å gjøre begge deler. Filmen holder litt tilbake, mens boka utvider og fordyper det man i så fall har sett.

Filmen går på NRK2 i kveld. (Fredag 03.06.2011)

Personlig liker jeg best å lese boka før jeg ser filmen når bøker filmatiseres, men skjønner hva du mener.

Jeg liker også best å lese boka før jeg ser filmen, men jeg har både lest boka og sett filmen (jeg leste boka først), og jeg føler filmen ble litt "platt" i forhold til boka, selv om filmen i og for seg er veldig bra. Så dersom du ønsker å både se en kjempebra film samt lese en kjempebra bok, så lønner det seg (som Houseman sier) å se filmen først. :)

jeg er helt enig med deg her Helle Marie. Da jeg først begynte på La den rette komme inn hadde jeg veldig høye forventninger siden jeg hadde hørt så mye bra om den,og det dumme med skyhøye forventinger er jo at det sjeldent er så bra som man først trodde det skulle være. Men dette viste seg å være den perfekte bok for meg:) Anbefales på det sterkeste fra med og:)