Bokelskere.no

Oh no you didn't! Nei da det er lov å si det. :)

Hamsun tror jeg du må ha lyst til å lese og ikke føle du må. Han skriver ikke "spenningsromaner" men jordnære og bøker om menneskers streven på mange områder.

Tror mange er utålmodige, for det "skjer" ikke noe i bøkene. Vel, det var jo ikke for ingenting har fikk Nobelprisen.

Jeg er helt enig.

Selv synes jeg mye av sjarmen er selve språket(noe som også muligens ikke er et pluss hos disse som misliker boka). Det siste brevet fikk meg faktisk til å grine.

Et godt poeng. Med spenningsromaner tolker jeg det som du mener at plot og historie ikke er Hamsuns prioritet. Kanskje en heller skal spørre seg hvorfor ting skjer, ikke hva som skjer, eller i det minste ha det i bakhodet, fordi det er i bakhodet Hamsun fascinerer. Underlig hvordan han unnviker klisjéer til tross for at han skriver om de mest søtladne ting.

Eg synes forøvrig at det er gale å pålegge ungdom å lese Hamsun i den vidaregåande skulen, sjølv om han er Nobell prisvinnar =)

Sjølv måtte eg lese "Fuglane" av Vesaas, "Rosa" av Hamsun, og "En folkefiende" av Ibsen. Desse bøkene vart lest som ei plikt, og dermed mista dei mykje av sjarmen, og den kvaliteten lærarane meinte dei hadde/har.

Selv måtte vi ved tre forskjellige anledninger på ungdomsskolen og videregående tolke Knut Hamsuns novelle Ringen, som jeg i utgangspunktet synes er en ganske kjedelig novelle. Som resultat ble jeg møkk lei. Først nå femten år senere kunne jeg tenke meg å lese Hamsun igjen.

Jeg leste MYE i min ungdom, OG faktisk var favorittbøkene mine "Fuglane" av Tarjei Vesaas og "Victoria" av Knut Hamsun. Jeg leste dem da jeg gikk på gymnaset :-) Veldig flotte menneskeskildringer synes jeg!

Kan tenke at bøkene muligens mest vil fenge de som interesserer seg for det psykologiske i menneskesinnet.

Eg er så utruleg einig! Eg har fått desse forfattarane i halsen etter å ha gått gjennom tre år på vgs med ein lærar som påstod at det å lese desse var nærmast livsnødvendig! Eg mista all lyst, og kjenner eg enda vert ganske dårleg ved tanken på å nærme meg desse bøkene, som kun representerer tvang for meg.. Hugsar eg kun på trass nekta å lese "Fuglane" då vi hadde om den på skulen, berre for å vise at det er fullt mogeleg å klare seg utan...

Så enig så enig.
Husker at i engelsken fikk vi velge hvilke bøker vi skulle lese/tolke og oppgaven ble da til stor glede synes jeg.

Bra dykk fekk velje (kva valgte du?) =) Eg hadde berre noveller på mitt engelskpensum, men dei var svært gode.

Kan anbefale novellene Andrina av George Mackay Brown og Eveline av James Joyce! Dei er flotte =)

Takk for anbefalingen :)
Jeg valgte "Toni Morrison - Song of Solomon" husker ikke hvorfor lenger men den gjorde et sterkt inntrykk og avslutningen, ja den var bare fantastisk ;)og så var det en dame der som var født uten navle!! Det kunne jo analyser og tolkes blant annet hehe

For meg verka dette motsatt! Eg mista lysta til å ha noko meir med desse forfattarane å gjere, og det var først gjennom studiene mine, eg oppdaga at eldre litteratur var vel så bra som den nye =)

Men bra at du har gjennfunne desse skattane Bente =)

Vi leste også Fuglane. Husker jeg synes den bare var rar. Har ikke lest den seinere. Ser at noen (du?) har den som favoritt så den er vel god;)

Jeg har ikke lest så mye gammelt norsk, men har en del i hylla. Kanskje ved en seinere anledning. Noen mener en bør være voksen for å lese Hamsun og det er jeg, men Markens grøde står fortsatt trygt i sin førsteutgave borti hylla:) Vesaas er jeg ikke sikker på om jeg noen gang kommer til å lese...

Hehe, ja Fuglane er litt rar, i alle fall for unge mennesker =) Trur faktisk eg brukte 2 månadar på den, og det er veldig lenge til meg å vere. Den er nok ikkje min favoritt, men eg har lese ei svært vakker novelle av Vesaas, "Naken", den ga meg respekten for han tilbake, ei veldig sterk lita forteljing =)

Gamle norske romanar har også eg holdt meg litt unna, men studiene krever ein viss kjennskap til enkelte verk, så eg har vore igjennom nokre nøkkelverk, og likt mange av dei =) Men eg likar Ibsen og Undset betre enn Hamsun!

vi måtte lese Hamsuns MArkens Grøde på ungdomsskolen og tror ikke det er rette alderen for sånne bøker...

Jøss, så tidleg! Ja då skjønar eg at ein fort kan legge Hamsun litt for hat, eg slapp unna med Beatles av Saabye Christensen, og det er jo ei flott ungdomsbok =)

Men eg veit ikkje om eg er så nøgd med dei nye bøkene ein vert pålagt å lese. Min yngre bror las "Fatso" av Ramslie og den synes eg sjølv, berre var vulgær... men, men, tidene endrar seg, og vi vert gamle =)

Det aller beste er når en frivillig tar opp ei bok en virkelig har lyst og har bestemt seg for å lese.

Jeg tror det Karin mente med "spenningsroman" (legg merke til at det står i parantes i innlegget hennes) er at det ikke er handlingen som "gjør" boka, men alt det andre - og ikke at du er en dum unge som trodde Victoria skulle være ha masse vold og action. :)

For å være ærlig synes jeg ikke at innlegget hennes er mer nedlatende enn at du kaller en populær bok som Victoria for oppskrytt. Du har all rett til å ikke like denne boka, men å kalle den oppskrytt er det samme som å stille spørsmål ved boksmaken til alle som faktisk liker den, og det kaller jeg ovenfra-og-ned-aktig. Det gjelder altså ikke bare deg, men alle som slenger oppskrytt-ordet rundt i hytt og vær. :)

Les dette om igjen:

og ikke at du er en dum unge som trodde Victoria skulle være ha masse vold og action. :)

Dette kalles å sette ting på spissen. Beklager om det forvirret deg.

Og folks generelle boksmak og hva de synes om én bok har jo ingen som helst sammenheng... <- Ironi. Folk som liker Victoria har muligens lett for å like andre bøker som ligner?

Jeg skrev ikke at du slenger ordet rundt i hytt og vær heller. Jeg skrev generelt. Men det overså du glatt.

Der vart faktisk eg litt forvirra. Satt å tenkte: Aina i så direkte konflikt, den jenta er jo heilt galen =) (om dette er dumt eller beundringsverdig er uvisst ;) ) Men skjønte etter nokre gjennomlesningar at det var ein "på spissen" ting.

Men no må ikkje dokke kjekle jenter! =)

Ut ifra svarene dine så det ikke ut som at du skjønte hva Karin mente med spenningsroman. Men beklager at du måtte lese det to ganger, det var sikkert slitsomt.

Hvis det jeg har skrevet blir oppfattet sånn beklager jeg det. Men dette gidder jeg ikke lenger, dette virker som en håpløs diskusjon.

Kjedelig at du ble så fornærmet. Jeg ønsker på ingen måte å insinuere eller være frekk mot noen, deg eller andre. Jeg skriver jeg tror... Setter heller pris på at du utdyper hvorfor du mener at Hamsun's "Victoria" er oppskrytt.

Jeg er ikke fornærmet, og om du hadde lest kommentaren litt nøyere hadde du sett at det ikke var dette med lyst kontra "plikt" til å lese jeg reagerte på - men det at du påpeker at Hamsun ikke skriver spenningsromaner. Det fremstår som en smule nedlatende, og det tror jeg du er i stand til å se selv? Men for all del, det var sikkert ikke vondt ment! Jeg syntes boka var oppskrytt fordi jeg ikke blei spesielt grepet eller rørt. Jeg fikk lite sympati for hovedpersonene ettersom de framsto som ganske uinteressante, og jeg "trodde" ikke på denne kjærligheten mellom to personer som knapt kjente hverandre. (Dette var min personlige oppfatning, og overhodet ikke ment som noen slags "profesjonell" anmeldelse.)

Eg for min del synes at det var ein riktig observasjonen frå Karin si side, Hamsun er jo ingen spenningsforfattar =)

Forøvrig er eg enig i at Hamsuns Victoria var ein kjedeleg affære, noko eg berre kan basere på ei vurdering frå min glade barndom. Mogleg at eg vil like boka betre no som eg (kanskje)har modna litt. Las nyleg Pan og Markens Grøde og dei likte eg (særleg Pan).

Men subjektive meiningar må ein få lov til å ha! Sjølv klarer eg ikkje Duun eller Solstad ;)

Victoria er nok den Hamsun-boka jeg har lest flest ganger; hei, den er en kort og ulykkelig kjærlighetsberetning, fôret med sildrende språk og fine betraktninger. Hva mer kan man ønske? Nåvel, kanskje er jeg litt sentimental av meg-

Den er ikke min favoritt, det blir nok Pan eller Sult eller kanskje Under høststjærnen. Hvis du leser Victoria på nytt kan det hende du vil finne velkomne likheter til Pan. De er ikke så himla forskjellige, vil jeg si - der Pan synes å være om en mannemanns vemodige mimring over en sårt svermerisk tid, er Victoria heller om ung og uskyldig kjærlighet mellom en lady og en landstryker, eller snarere, en lady og en møllerpoet. Anbefaler deg den, hvis De tillater! ;-)

De kan sjølvsagt få lov til anbefale denne boka til meg, herr Røkkum. =) Og eg burde vel lese den igjen, sidan eg berre hugsar den svakt.

Kva meir ein kan ønske seg? Vel eg er glad i både "sildrande språk" og "fine betraktninger", men ulukkeleg kjærleik, kan eg klare meg utan. Eller kanskje ikkje? For det er vel desse forteljingane om slik elende, som best klarar å tvinge frem sympati frå meg, sjølv om eg også tidvis irriterar meg over det.

Eg las nyleg "Wuthering Heights" av Emily Brönte, og har i den siste tida arbeida med ein omfattande analyse (sommaren er alt for lang =p ), så er ganske så metta på ulukkeleg kjærleik. Men du har jo eit poeng i at det kunne vore interessant å gjere seg opp ei ny vurdering.

Og endå meir interessant kan det bli dersom eg setter Victoria opp mot Pan, og ser etter likskap - eg likte Pan =)

Nei, og det tror jeg folk flest er klar over - nettopp derfor er det en pussig ting å påpeke.

Jeg planlegger å lese Hamsuns andre bøker, og har tro på at jeg vil like de bedre. Og det er godt mulig jeg vil like "Victoria" bedre om jeg leser den på nytt nå, flere år siden sist - men jeg husker den altså som langt fra så fantastisk som "alle" skulle ha det til at den var.

Hehe, viss alle syntes det samme om alt de leste, hadde det jo vært kjedelig å snakke om bøker!

Tja, av og til kan det vere nyttig å påpeike det opplagte.

Min mor brukar f.eks å påpeike at det er rotete hos meg, sjølv om dette er noko som er opplagt, og alle kan sjå. Men dette er også ein påstand ho er sikker på, og dermed kan ho ytre den utan frykt for å bli motsagt. =)

Kos deg med Hamsun! =)

Heilt enig, ulike meiningar er krydder i kvardagen, og å diskutere bøker er artig (Men det er ofte lurt å begrunne påstandar frå starten av ;) )

Meget mulig, men skjønte ikke hvilken nytte det i så fall gjorde i dette tilfellet.

Takk, det skal jeg nok!

Min opprinnelige kommentar var strengt tatt ikke en påstand, men en personlig mening (det står noe i retning "fortell hva du mente om boka" der jeg skreiv, la faktisk rett og slett ikke merke til at jeg dermed startet en diskusjonstråd - kanskje sløvt, men...) , som jeg ikke så grunn til å begrunne der og da (ante ikke engang om noen kom til å lese den). Skal dog passe på å være mer utfyllende i framtida!

Selvsagt må man få lov til å ha sine egne subjektive meninger! Jeg tror de fleste av oss har noen forfattere vi bare ikke klarer. Jeg klarer f.eks ikke bøkene til Kjærstad. Jeg har prøvd og jeg har prøvd, men det går ikke. Duun har slik jeg opplever det gått ut på dato, mens jeg derimot har et utmerket forhold til Solstad (som jeg "oppdaget" i godt voksen alder).

Poenget er vel at når man først åpner en diskusjonstråd her, så er det vel meningen at vi skal diskutere? Og skal det bli en spennende diskusjon er det jo interessant å høre mer om hvorfor enkelte mener at denne romanen er oppskrytt ... ;-)

Då er vi enige =)

Kjærstad har eg ikkje vore bort i... Men eg kan relatere til di vurdering av Duun. Eg las menneske og maktene og synes boka var svært lang, (men eg må innrømme at eg lo godt då det vart skildra korleis dei fann heile menigheta drukna i bedehuset, dagen etter havets herjingar).

Trur eg må bli svært gamal før eg likar Solstad =)

Ja, påstandar utan kjøtt på beina, vert det lite diskusjon av, og dei funkar best som provokasjon og oppegging.

Jeg synes ikke du insinuerer noen som helst, Karin! Det får nå være måte på sårhet! Jeg er hjertens enig i det du skriver!

Med fare for å virke ytterligere belærende, så tror jeg også at man må ha levd noen år før man "forstår" Hamsun. Noen får ham dessverre fullstendig i vranga fordi de blir tvunget til å lese bøkene hans på videregående - dvs. før de fleste (jeg sier ikke alle - jeg sier "de fleste"!) er modne nok til å forstå bøkene. Med den følge at de selv ikke i moden alder orker å ta fatt på bøkene hans ...

Jeg fikk selv Hamsun i vranga på videregående, men ga ham heldigvis en sjanse til! Det angrer jeg ikke på! Og etter å ha pløyd meg gjennom det meste av det han har skrevet, er jeg snart klar for å gjenlese noen av bøkene hans. Og dem jeg i første rekke ønsker å gjenlese er "Victoria" og "Pan".

Akkurat hva er det du ble skuffet over i "Victoria", Helle Marie? Det vil jeg gjerne høre mer om!

Jeg har opplevd nøyaktig det samme som deg! Jeg ville spy av "Markens grøde" i 18-årsalderen. Jeg fattet ikke hva som var så spesielt med denne vanvittig kjedelige romanen. Men så leste jeg den om igjen for et par år siden, og da så jeg plutselig det mesterlige ved romanen. Den har jo så mange lag! Og jeg tror jeg kan lese den enda en gang, og oppleve enda flere lag i historien.

"Sult" klarte jeg rett og slett ikke å lese for 30 år siden. jeg fikset det ikke. Så "leste" jeg den som lydbok for et par år siden, og da skjønte jeg også mer. Opplesningen var imidlertid noe gammelmodig, så nå har jeg kjøpt en ny lydbok av samme bok, men med Aksel Hennie som oppleser. Nå GLEDER jeg meg til å høre den på nytt!

Det er pussig hvor forskjellig man er! Jeg leste Pan, Victoria og Markens grøde i ungdommen og syntes de var fantastiske! Nå er jeg redd for å bli skuffet om jeg leser dem om igjen, - at jeg vil oppleve dem som platte og utdaterte og ergre meg over hvor lettlurt jeg var i ungdommen, - romantikk og sære mannspersoner! ;-) Jeg tror kanskje jeg har en jobb foran meg, å re-lese Hamsun!

Jeg tror ikke du vil bli skuffet! Tvert i mot tror jeg du, som tross alt og i motsetning til flertallet, likte disse bøkene i din ungdom, vil oppdage at historiene er mer sammensatte og med flere lag enn sist du leste dem.

Jeg vet jo at han har et forførerisk flott språk og fascinerende historier, men det spørs om jeg er lysten på å la meg forføre av ham, - igjen! Det er vel noe med Hamsun som person (og da tenker jeg ikke bare på nazismen, men jeg har jo også lest en biografi og Marie Hamsuns memoarbøker!), og de mannspersonene han skaper. Jeg har tidvis vært litt "fed-up" av dem, - men ikke mer enn at jeg syntes John Fantes Hamsun-inspirerte roman, "Spør støvet", var fantastisk! Med årene klarer jeg nok nå å se litt større på de halvgale, selvsentrerte og "kjønnsfascistiske" hovedpersonene hans! ;-D

Lydboka (jeg har den som digibok) med Aksel Hennie er veldig bra - etter min mening.

Så bra! Jeg har nettopp kjøpt "Sult" med Aksel Hennie som oppleser, og det blir nok en ganske annen opplevelse enn den foreldete utgaven jeg hørte for 1-2 år siden! Takk for tipset!

Mulig jeg uttrykte meg litt uklart:
Det er "Sult" jeg har som digibok og som jeg hørte på for noen måneder siden.
Kanskje du trodde jeg mente "Victoria" siden det var den denne tråden startet med(??).
PS: Har forresten "Victoria" også som CD-lydbok (lest av Nils Johnson), men den har jeg ikke hørt på ennå.

;-) Ja, da misforsto jeg. For øvrig synes jeg Nils Johnson er en fantastisk oppleser, så jeg har ikke noe behov for andre opplesere når han først har vært på banen.

Selvfølgelig kan alder og hvor man er i livet spille inn på hvordan man oppfatter bøker (og alt annet). Har jo i en tidligere kommentar sagt at det er mulig jeg vil like boka bedre om jeg gir den en ny sjanse.

Markens grøde er den eneste jeg har lest av Hamsun, og jeg ble veldig overraasket over hvor sterkt den berørte meg. Nå er det sånn at jeg nesten er litt redd for å begi meg ut på de andre, i frykt for å bli skuffet. Pappa sa alltid (vet riktig nok ikke om dette er hans sitat) at Hamsun var den eneste som kunne beskrive stillheten så godt at han syntes han kunne høre den.

Joda, pappaen din har rett han. Les Landstrykere, trilogien om August & Edevart. Stor og herlig galskap. hamsun på sitt aller beste.

Vet ikke. I fare for å høres svulstig ut, kanskje heller hvilket stadie man er på i livet, kanskje det er mer avgjørende for om man verdsetter Hamsun eller ikke. For meg synes han - særlig de tidlige romanene Sult, Pan og Victoria - som utrolig frisk, ja kanskje ungdommelig i så måte, ungdommelig uten å måtte ty til vulgære gateuttrykk og annet slik ymse. Grunnen til at jeg nyter f.eks. Victoria er vel fordi jeg kjenner meg igjen i bokas tanker og karakterer, de treffer meg ... i hjertet? Mange glemmer dessuten at Hamsun er overmåte morsom, særlig i Sult.

Det har kanskje ikke noe å gjøre med alder i det hele tatt.! Det kan jo hende at Markens grøde er mye bedre enn de andre du nevner. Det synes i alle fall jeg.

Særdeles svak litteratur.

Og hva er din begrunnelse? - det må jeg få lov til å forlange.

Det skal du så absolutt få lov til å forlange.

Victoria er en kjedelig og platt kjærlighetsfortelling uten snev av verken originalitet eller spenning; at dette kommer fra en nobelprisvinner forstår jeg ikke noe av.

Jeg håper i grunn Eirik forlanger en bedre begrunnelse, for dette tilfører ikke noe som helst. Diskusjoner blir langt mer interessante om man kan utdype sitt forhold til et verk utover intetsigende utsagn som "kjedelig", "platt".

Helt enig. Ble ikke spesielt begeistret av den i alle fall.

Synes romanen er helt fantastisk. Men er det ikke dette som gjør litteratur stor, at det er så stort sprik når det gjelder smak og forventninger?

Noen ganger synes jeg humøret og roen og hvor sammenhengende en får lest også påvirker mye. Noe som er lest og dårlig fordøyd, kan fungere veldig bra en stille feriedag, et par år senere.

Er lenge siden jeg leste den, så det er mulig jeg ville likt den bedre om jeg prøver igjen - men det jeg husker er at den ga meg svært lite.

Leste denne som bok til særemnet, så føltes en smule som en plikt, men jeg likte faktisk boken veldig godt!

Begynner å bli en stund siden, og ting flyr ut av hodet mitt veldig fort..men jeg likte den!