Bokelskere.no

Sakser følgende fra Dagsavisen i går:

Skal juryen ha som mål å leve opp til Alfred Nobels statutter om at litteraturprisen skal gå til «den som innenfor litteraturen har produsert det mest utmerkede i idealistisk retning».

Det kan jo tyde på at det er kvaliteten, mer enn kvantiteten som er avgjørende. Nå har jeg ikke lest noe av Aleksijevitsj , så jeg kan ikke uttalte meg om dette konkrete tilfelle.

Interessant og god artikkel. Det er eit viktig poeng at ikkje-vestleg litteratur er mindre tilgjengeleg, og såleis i utgangspunktet er underrepresentert i tilfanget av litteratur som blir vurdert. Men når artikkelforfattaren nærmast krev at prisen må gå til ein afrikansk forfattar FORDI det er ein afrikansk forfattar kjenner eg at eg er usamd.

Eg er glad i mangfald, og deler artikkelforfattaren sitt håp om at neste prisvinnar bryt opp i overvekta av vestlege menn som vinnarar. Men eg håper dette vil skje FORDI vinnaren har skrive glitrande og/eller viktige bøker, ikkje FORDI vedkomande er afrikanar eller dame.

Også håper eg sjåvinistisk nok også på den kvite, vestlege mannen Jon Fosse, då.

Enig med det at prisvinnere ikke nærmest skal kvoteres, men kåres ut fra kvalitet.
Men jeg leser artikkelen først og fremst som et argument om at det kan være bra med nye stemmer – et argument artikkelforfatteren slett ikke er alene om. Og i år, som hvert år, er det mange som bruker lignende argumenter og spådommer som at det ikke bør bli en hvit, europeisk mannlig forfatter nok en gang. Andre argumenter jeg har lest og hørt er av typen: «Det kan ikke bli en vinner fra Nord-Amerika, fordi Munro fikk den for to år siden».

For å illustrere slenger jeg med et sitat til, dette fra Marta Norheim i NRK:

Det er lite interessant å kritisere Akademien for å gje Nobelprisen til ukjende forfattarar. Men dei fortener kritikk for å vere nærsynte. Ein urimeleg stor del av prisane har gått til forfattarar frå Norden og den vestlege delen av Europa. 15 av dei 20 siste prisane har hamna i Svenska Akademiens eigen verdsdel.
Sjølvsagt finst det nok forfattarar av nobelprisformat i dei svenske nærområda. Men det finst like sjølvsagt mange verdige kandidatar i andre delar av verda også. Det hadde vore stort om Akademien hadde innsett at dei altfor lett overser kvalitet hjå store og viktige forfattarar som skriv under andre himmelstrok: Som Elias Khoury frå Libanon, eller Atiq Rahim frå Afghanistan, eller om ein skal halde seg i det europeiske: Svetljana Aleksievitsj.

Jon Fosse har jeg ikke lest, og er ikke sjåvinistisk nok til å heie på ham. Det er mange gode forfattere på odds-listen du linker til lenger oppe, så spennende blir det.

Og det blei Svetlana!!

Jepp! Jeg sitter og ser på på pc-en :-)
Kanskje det blir et nytt forfatterbekjentskap, nå da.