Bokelskere.no

Jeg var gjerrig med å låne bort bøker, spesielt etter at de ble så dyre.
Jeg ville også at bøkene skulle være pene, uten eselører, omslaget bevart og hyggelig for neste leser å åpne.
Så følte jeg meg litt smålig , gjerrig når jeg sa nei når noen spurte om å få låne bøker av meg, spesielt da vedkommende som jeg nå tenker på sto med min bok i hånden og spurte så pent.
Nå derimot er jeg skuffet og sint, ALDRi mer.!
Jeg hadde med boken på nattvakt, viste den stolt frem , fordi den var en gave til meg fra min mor, en bok hun hadde valgt å gi meg , kjøpt og pakket inn, fordi hun visste jeg kom til å elske denne boken. Sa da kollegaen min spør om å låne er jeg i tvil, jeg hadde jo ikke lest den selv enda, men hun sier at jeg får boken på mandag, hun leser den i helgen. Ok da.

Det går mange mandager, og jeg begynner å mase. Kan jeg få tilbake boken min. Og endelig , i går kom hun med denne nye, gaven jeg hadde ventet så på å få igjen.
Omslaget var revet opp, var flisete, eselører overalt, matrester, papirlapper, som bokmerke, og fuktig rygg.
Aldri mer!
Hva med dere, låner dere bort bøker.?

Det spørs helt på hvem som spør. Jeg og søstrene mine (og jeg og foreldrene mine) låner gjerne bøker til hverandre, vi er alle forsiktige med bøker. Jeg har noen venner jeg også gjerne låner til, men andre jeg ALDRI ville lånt til. Dette fordi jeg ser hvordan de behandler sine egne bøker. Det kan være fordi jeg har vokst opp med to bibliotekarforeldre, og dermed blitt vant til å ta vare på bøker som om de ikke var mine og skulle videre til neste leser, men får helt spasmer av eselører. Hvis noen hadde våget seg på å lage eselører i mine bøker... Ja, jeg vet ikke engang hva jeg skulle gjort. Det er fullstendig "forbudt" om man låner bøker av meg. Og det sier jeg fra om. Om jeg låner bort pocketbøker, er jeg litt mindre streng mtp slitasje osv., jeg er selv også mer forsiktig med hardback-bøker. Noen av bøkene mine, som min illustrerte versjon av Snorre eller Ringenes Herre, ville jeg ikke lånt bort uansett. Kanskje ville jeg lånt bort Snorre til min niese om hun trengte det i norsktimen eller lignende, men disse bøkene er slike jeg gjerne vil gi videre til mine egne barn, om jeg får noen. Da må de tas godt vare på.

Hun jeg bor med er også glad i å lese, og vi har en stående avtale om at hun kan hente bøker på rommet mitt om hun vil finne noe nytt å lese. Hun tar også vare på bøker, selv om hun noen ganger bøyer pocketbøker som om det var et magasin (der du "bretter" boka sånn at du leser én og én side av gangen).

Når det er sagt: Bøker er ikke porselen. Om det er en kaffeflekk her og der, eller litt slitasje i permene, er det helt greit. Det er bare fint - det viser at boka er blitt lest. Men eselører/bretting av sider, tegning/understreking og så videre syns jeg IKKE er greit.

Din kollega var ganske frekk, syns jeg. Én ting er å være treig med å levere tilbake boka, men du behandler ikke andres eiendeler på den måten. Det bør ikke være nødvendig å si til folk at de må behandle noe bra når de låner det.

Jeg har Kindle også, og den ville jeg ikke lånt bort. Et tips dersom du ikke vil låne bort bøker er å skaffe deg den, så ser ingen hva du leser, og folk syns det er unaturlig å spørre om de kan låne av deg fordi det er en "dings". Det går an å låne bort bøker dersom man har Amazon Prime, men det har jeg ikke anskaffet meg. Der kan du "sende" bøker til andres Kindle for type to uker av gangen.

har fått en del bøker ødelagt, og låner ikke bort. Du burde ha bedt henne om å kjøpe ny siden den var ødelagt.

Eg elskar å låna vekk bøker, vert overvettes lukkeleg når nokon snokar i bokhyllene mine. Diverre har eg hugse som ein gullfisk når der gjeld lån, så bøker eg låner vekk passar eg på å merka med namn, og so har eg brødre som kjenner meg so godt at dei kjøpte biblioteksett til meg til jul eit år, so eg har lånelappen med namnet på lånaren liggande :) Bøker eg låner av andre har ein fast plass på kommoden, klare til å leverast attende.
Eg har ingenting i mot at bøker ser brukte, lesne og elska ut. Eg ville nok reagert om dei var øydelagde. Eg tek óg gjerne smussomslaget av, slik at det held seg fint - eg veit jo at bøker er inn og ut av vesker og senger vel so mykje som dei vert lesne sitjande beint opp og ned i ein stol.

Ja, jeg låner bort bøker. Jeg vil bøkene mine skal bli lest.

Det er litt risikabelt å låne bøker ja. Jeg prøver mest å unngå at noen i familien tar i boka. Spesielt etter de har drevet med kaviar eller leverpostei. Hadde en liten skremmer her om dagen. Jeg hadde akuratt fått en ny bok. Lillesøsteren min låner den. Noen timer etterpå ser jeg et rosa merke på tegningen utenpå boka. Jeg tok på det rosa merke og det viste seg at det bare var et rosa øre på personen utenpå boka.

Jeg låner gjerne bort bøker, men forventer at de som låner bøkene behandler de pent, og bruker bokmerke.. Jeg føler boka får mer verdi for meg når flere har lest den, på en måte..
Ville absolutt ikke lånt ut til noen som behandler bøkene så dårlig som din bok ble behandlet. Det synes jeg er respektløst faktisk.. Men etter at jeg jobbet et halvår på biblioteket, så jeg at det dessverre er mange som ikke bryr seg så mye om hvordan de behandler bøker.. Likevel er det ekstra spesielt når det er et privat lån, trist rett og slett!
Hvis jeg hadde lånt en bok og vært uheldig å sølt på den for eksempel, så ville jeg erstattet den. Hadde vært flaut å levere noe tilbake i så dårlig forfatning :/

Jeg har også hatt litt dårlige erfaringer med å låne bort bøker. Jeg forventer at bøkene er like fine når jeg får de tilbake som når jeg lånte de bort, men det er tydeligvis ikke alle som tenker som meg. Eselører og matrester hører ikke hjemme i mine bøker. Jeg liker heller ikke når omslaget er revet opp, at ryggen er knekt x antall ganger eller at boken har tydelige fuktskader. Jeg synes også det er litt frekt å holde på boken i ukesvis. Hvis man låner en bok bør man prioritere å lese den ferdig sånn at man kan gi den tilbake innen rimelig tid.

Jeg lånte selv en bok av en venn for noen år siden, og den boka så dessverre ikke så veldig pen ut etter mitt lån. Jeg skulle ha den med på reise, og la den i ytterlommen på bagen. I samme lomme hadde jeg også lagt en flaske med hårspray. Da jeg åpnet bagen var boken våt, og flaske med hårspray tom. Jeg fikk meg ikke til å levere tilbake boken slik som den så ut da, selv om den fortsatt var fullt leselig. Jeg kjøpte et nytt eksemplar av boken som jeg ga tilbake til eieren og forklare hva som hadde skjedd.

Hvis det er en bok som ikke betyr så mye for meg, gir jeg den bort heller enn å låne den bort. Hvis en bok gjør veldig sterkt inntrykk på meg, kjøper jeg et eksemplar og gir i gave til aktuelle personer. Men det hender også at jeg anbefaler folk å låne bøker på biblioteket. Det er derfor vi har bibliotekene, som er et særdeles godt tilbud, og det er viktig at vi benytter oss av bibliotekene.

Jeg elsker å låne bort bøker! Spesielt når noen spør om de kan låne en bok jeg kan anbefale. Hvis jeg har en bok jeg vet en av vennene mine vil like, er det ofte jeg som spør dem om de vil låne den. Ingenting er som å dele gode leseopplevelser!

Hurra, er så glad for alle bøkene du har lånt meg!

Glad de blir satt pris på :D

Jeg låner gjerne bort bøker, siden det finnes en liten misjonær inni meg. Det er spesielt enkelte forfattere, i mine øyne underkjente, som jeg pusher på andre. Jeg har bestemt meg for at dette regnskapet går opp i opp, og akkurat nå leser jeg en lånt bok; samlede noveller av William Faulkner. Som ikke var så fin i utgangspunktet, den fremstår som lest. Uansett ville jeg blitt skuffet over en slik bokbehandling, antakelig sur også, så, etter ei stund ville jeg fortsette å pushe bøker til alle andre.

Det kjem nok an på både boka og kven som vil låne, eg er definitivt både selektiv og litt skeptisk. Eg kan godt låne vekk ei billig pocketbok, men ikkje ei dyrare bok, eller ei som var vanskeleg å få tak i. Og definitivt ikkje mine Penguin Clothbound Classics, dei er altfor fine til å ta sjansen på å låne vekk.

Jeg låner bort bøker. Men det er ikke så ofte noen spør. Kan ikke huske at bøkene har kommet tilbake i dårlig stand, så det har ikke vært noe problem. Hadde jeg opplevd det du skriver, så hadde jeg nok blitt selektiv mht hvem som får låne.

Bare til morsan!!! Andre er det slutt for...

He he, ja man må velge sine bokvenner med fornuft.
Jeg låner ikke bort lenger, kun til familien og en god venninne som elsker bøker like høyt som meg.

Så et fint diagram over når en "skal/bør" låne bort en bok på Waterstones, her

Nei. Ikkje fordi eg ikkje vil, men fordi ingen spør meg om å få låne. Kanskje eg ser litt sur og grinete ut? Eller så er det kanskje fordi dei fleste eg kjenner anten ikkje les så mykje skjønnlitteratur, eller at dei heller vil lese andre bøker enn dei eg les.

Eg er heller ikkje så ivrig til å spørje om å få låne bøker. Det er stort sett fordi eg har mange uleste bøker sjølv, og har alltid ein plan (sjølv om eg av og til omgjeng den) for kva som skal vere dei 2-3 neste bøkene eg skal lese.

Muhamad A og du anbefalte den samme boken for noen måneder siden, og den ville jeg låne (på biblioteket), men kunne ikke finne hvilken bok det var, som dere hadde felles. Lånte en av de som sto som Muhamad sine anbefalinger. Klarer du å se for deg hvilken bok det var? Det var det ene, og så til det du skriver her om leseplaner: Det har jeg også, den siste stabelen står urørt her i stua, selv om Buddenbrooks har rykker frem, og jeg har lest et kapittel i den. Tiden går bare fra meg. Jeg er vel heldig, antakelig, fordi det finnes folk som har bøker som jeg gjerne vil lese, og når jeg spør, får jeg låne en bok. Krimbøker går gjerne på omgang, for hva er vitsen med å kjøpe en hver av dem. Alle i familien min vet at de ikke behøver å kjøpe James Lee Burke, for eksempel.

Eg greier ikkje å hugse på kva for ei bok det kan dreie seg om. Var det to uavhengige anbefalingar, eller var det i same diskusjonstråden?

Uansett, eg søkte opp Mohamed A og ser at vi har 12 bøker felles. Desse er

Fuglane (Tarjei Vesaas)
Placebodefekten (Gunnar Tjomlid)
Victoria (Knut Hamsun)
Den fremmede (Albert Camus)
Is-slottet (Tarjei Vesaas)
En beretning om blindhet (José Saramago)
Middlemarch (Geroge Eliot)
Han er her igjen (Timur Vermes)
Fyrsten (Niccolò Machiavelli)
Huset ved moskeen (Kader Abdullah)
Den store Gatsby (Francis Scott Fitzgerald)
Markens grøde (Knut Hamsun)

Kan det ha vært nokon av desse?

Det er ingen av disse bøkene. Vesaas minner meg om hull i allmenndannelsen. Den boka jeg fant hos Mohamed var Vasilij Grossman: Liv og skjebne. Når Per Egil Hegge skriver at denne boka er "intet mindre enn den annen verdenskrigs "Krig og fred", da tror jeg at det blir bra. Men har du lest og anbefalt denne? For jeg er usikker på om dette er boka. Det sto i annen sammenheng, men jeg mener du henviste til noe Mohamed hadde skrevet? Jeg hadde tenkt Holocaust-litteratur, det var slik jeg tenkte i ettertid. Vel, skriv alltid ned bøker du får lyst til å lese. Stol ikke på hukommelsen. Tusen takk til deg som er så hjelpsom.

No har eg latt undermedvitet arbeide eit par dagar, men eg greier framleis ikkje å kome på kva for ei bok det kan dreie seg om. lLiv og skjebne har eg ikkje lest, men kan ikkje utelukke at eg har uttalt i ein eller samanheng at den ser spanande ut. Men igjen, det kan eg ikkje hugse.

Kan det dreie seg om nokon av dei følgende bøkene, som eg har kommentert i diskusjonar om?
- Marsboeren (Andy Weir).
- Vent til våren, Bandini! (John Fante) eller ei av dei andre bøkene i Bandini-kvartetten? Spør støvet er vel den mest kjende av dei.
- Den fremmede (Albert Camus), eller kanskje den nye mot-forteljinga The Meursault investigation (Kamel Daoud)

Tre skudd i blinde, eller i det minste med sterk synshemming.

Det er ingen av disse bøkene heller, jeg er ganske sikker på at handlingen er fra andre verdenskrig, og det stemmer jo for Liv og skjebne. Jeg har resekt for din iherdighet, takk skal du ha. Hvilken bok var det som . . . er en spennende jakt.

Jeg låner sjelden bort bøker mer,har akkurat som du,altfor mange dårlige erfaringer. Det blir kun til de jeg stoler helt på,og det er ikke mange når det gjelder boklån. Det er synd at det skal være sånn at man ikke eier respekt for andres kjæreste eie.