Bokelskere.no

Det nærmar seg tida for offentleggjering av datoen for når vinnaren skal offentleggjerast. Omstendeleg prosess, dette. I mellomtida morar eg meg med å sjå på odds-lista over sannsynlege kandidatar.

Forståsegpåarane har størst tru på den kviterussiske forfattaren Svetlana Aleksijevitsj. Det ser ut for at ein del av bøkene hennar nyleg har kome på norsk. Murakami er det også mange som har trua på. Av dei norske er det Jon Fosse som ligg klart best an, nesten i tet-sjiktet. Lista er forøvrig spekka med namn eg ikkje har peiling på kven er, men ein må tru at dei skriv leseverdige og/eller viktige bøker alle saman.

Førstkomande torsdag, 8. oktober kl. 13:00, kjem kunngjeringa. Spørs om eg kjem til å følge med på webcasten.

Frå odds-lista er det verdt å merke seg at to spelselskap pr dato held Jon Fosse som den største favoritten. Men ser ein på snittet av oddsen til alle dei 4 opplista spelselskapa så er det framleis Svetlana Aleksijevitsj som ligg best an.

Heia Jon!

Det blir nok Jon Fosse.

Ojsann, no har Svetlana Aleksijevitsj i løpet av dagen fått gjennomgåande klart lavare odds enn dei neste på lista. Er det ein sjølvforsterkande mekanisme ved at fleire får trua på den som ligg først på lista, eller er det nokon som har fått vite noko av nokon? Skal bli spanande å sjå i morgon.

Ja, her skjer det åpenbart ting. Var akkurat inne å kikket på odds-lista nå, og der finner jeg plutselig ikke Aleksijevitsj i det hele tatt? Ingen tvil om at dette blir spennende!

Det som kanskje overraskar meg litt ved Aleksijevitsj sitt sterke favorittstempel er den tilsynelatande avgrensa bokproduksjonen hennar. 7 bøker i løpet av rundt 30 år. Men kanskje er det litterære prosjektet hennar uvanleg viktig?

Ja, og så ser eg på engelsk wikipedia at ho også har jobba med dokumentarfilm og teater. Så ho har sikkert ikkje lege på latsida.

Sakser følgende fra Dagsavisen i går:

Skal juryen ha som mål å leve opp til Alfred Nobels statutter om at litteraturprisen skal gå til «den som innenfor litteraturen har produsert det mest utmerkede i idealistisk retning».

Det kan jo tyde på at det er kvaliteten, mer enn kvantiteten som er avgjørende. Nå har jeg ikke lest noe av Aleksijevitsj , så jeg kan ikke uttalte meg om dette konkrete tilfelle.

Interessant og god artikkel. Det er eit viktig poeng at ikkje-vestleg litteratur er mindre tilgjengeleg, og såleis i utgangspunktet er underrepresentert i tilfanget av litteratur som blir vurdert. Men når artikkelforfattaren nærmast krev at prisen må gå til ein afrikansk forfattar FORDI det er ein afrikansk forfattar kjenner eg at eg er usamd.

Eg er glad i mangfald, og deler artikkelforfattaren sitt håp om at neste prisvinnar bryt opp i overvekta av vestlege menn som vinnarar. Men eg håper dette vil skje FORDI vinnaren har skrive glitrande og/eller viktige bøker, ikkje FORDI vedkomande er afrikanar eller dame.

Også håper eg sjåvinistisk nok også på den kvite, vestlege mannen Jon Fosse, då.

Enig med det at prisvinnere ikke nærmest skal kvoteres, men kåres ut fra kvalitet.
Men jeg leser artikkelen først og fremst som et argument om at det kan være bra med nye stemmer – et argument artikkelforfatteren slett ikke er alene om. Og i år, som hvert år, er det mange som bruker lignende argumenter og spådommer som at det ikke bør bli en hvit, europeisk mannlig forfatter nok en gang. Andre argumenter jeg har lest og hørt er av typen: «Det kan ikke bli en vinner fra Nord-Amerika, fordi Munro fikk den for to år siden».

For å illustrere slenger jeg med et sitat til, dette fra Marta Norheim i NRK:

Det er lite interessant å kritisere Akademien for å gje Nobelprisen til ukjende forfattarar. Men dei fortener kritikk for å vere nærsynte. Ein urimeleg stor del av prisane har gått til forfattarar frå Norden og den vestlege delen av Europa. 15 av dei 20 siste prisane har hamna i Svenska Akademiens eigen verdsdel.
Sjølvsagt finst det nok forfattarar av nobelprisformat i dei svenske nærområda. Men det finst like sjølvsagt mange verdige kandidatar i andre delar av verda også. Det hadde vore stort om Akademien hadde innsett at dei altfor lett overser kvalitet hjå store og viktige forfattarar som skriv under andre himmelstrok: Som Elias Khoury frå Libanon, eller Atiq Rahim frå Afghanistan, eller om ein skal halde seg i det europeiske: Svetljana Aleksievitsj.

Jon Fosse har jeg ikke lest, og er ikke sjåvinistisk nok til å heie på ham. Det er mange gode forfattere på odds-listen du linker til lenger oppe, så spennende blir det.

Og det blei Svetlana!!

Jepp! Jeg sitter og ser på på pc-en :-)
Kanskje det blir et nytt forfatterbekjentskap, nå da.