Skal du på arrangementet? Det blir sikkert interessant å høre Sidsel Wold intervjue henne.
Tilbake til spørsmålet ditt om forskjellige opplevelser av faglitteratur og skjønnlitteratur. I gårsdagens Adresseavis er det et intervju med den svenske forfatteren Steve Sem-Sandberg, og han blir spurt hvorfor han velger romanformen for å fortelle om grusomheter under nazismen. Han svarer:
Romanen kan trengja innanfor huda på mennesket på ein måte som vitskapen ikkje kan. Fakta aukar kunnskapen vår, men innanfor visse rammer. Romanen set mennesket i sentrum. Historie blir nåværande på ein annan måte. Det beste som i mine auge kan henda, er at lesarane sluttar å tenkje på fakta, men i staden tenkjer på seg sjølv, på sine barn, sin familie. Det gir ein annan innsikt om kva som er rett og feil.
Både han og jeg er antakelig enige om å si "ja takk" til både fakta og fiksjon.
Viser 2 svar.
http://www.miff.no/Gaza-stripen/2015/10/07ForfattersomhedrerHamasfikkhederiAktuelt.htm
Tviler på det for det er sikkert på engelsk og er ikke så god i det.