Det er sikkert ikke så mange her inne som har lest sakprosa/faglitteratur om Israel, men det må da være noen som har lest "Morgen i Jenin". Det er jo skjønnlitteratur. Hva slags utbytte fikk dere av den boka?
Viser 5 svar.
Her ser du noen tilbakemeldinger fra lesere av Morgen i Jenin. De andre bøkene du nevner er ukjente for meg, men generelt så vil faktabøker gi en annen opplevelse av en konflikt enn en skjønnlitterær bok. Den siste vil som regel gjøre at jeg identifiserer meg mer med enketpersoner og på den måten kanskje får en annen type forståelse for konflikten. Men både for faktabøker og skjønnlitterære bøker gjelder at hvis de får for stor slagside, så kan de bli lite troverdige. Og begge bør være godt skrevet. Derfor varierer opplevelsene for min del like mye med kvaliteten på boka, uansett sjanger.
http://palestinakomiteen.no/kommende/lansering-av-ny-roman-av-susan-abulhawa-mot-forfatteren-i-oslo/
Skal du på arrangementet? Det blir sikkert interessant å høre Sidsel Wold intervjue henne.
Tilbake til spørsmålet ditt om forskjellige opplevelser av faglitteratur og skjønnlitteratur. I gårsdagens Adresseavis er det et intervju med den svenske forfatteren Steve Sem-Sandberg, og han blir spurt hvorfor han velger romanformen for å fortelle om grusomheter under nazismen. Han svarer:
Romanen kan trengja innanfor huda på mennesket på ein måte som vitskapen ikkje kan. Fakta aukar kunnskapen vår, men innanfor visse rammer. Romanen set mennesket i sentrum. Historie blir nåværande på ein annan måte. Det beste som i mine auge kan henda, er at lesarane sluttar å tenkje på fakta, men i staden tenkjer på seg sjølv, på sine barn, sin familie. Det gir ein annan innsikt om kva som er rett og feil.
Både han og jeg er antakelig enige om å si "ja takk" til både fakta og fiksjon.
http://www.miff.no/Gaza-stripen/2015/10/07ForfattersomhedrerHamasfikkhederiAktuelt.htm
Sist sett
