Tusenar seglar igjen

eg er den vanvettige spådomen din
eg er han som drar ørkenbåten med seg over havet
eg er han som seglar gjennom stormen
av røyk og rust og gribbar og journalistar

eg er den rasande vandringsmannen
eg er han som står litt ute til venstre i argentina-drakt
eg er han som stirer opp på helikopteret
der fotografen sit med sitt auge
eg er han som strekker ut hendene
som om eg var kristus

eg er ho som sit midt i båten
på styrbord side med ein gut på fanget
eg er ho du diskuterer på tv og i lunsjpausen
og i parlamentet og i kommentarfeltet

eg er ho du sleppte bomber i hovudet på i 2011
og som du no vegrar deg for å hjelpe
eg er ho du aldri vil innvilge eit morgongry
eg er ho som aldri får kvile
eg er han guten som held i ripa
heilt øvst på bildet

eg er han som har stranda alt før han strandar
eg er han som du vurderer om du skal plukke opp
fordi du er redd eg skal rasere kommuneøkonomien

eg er raudt blekk, eg er ravnens hyl
eg er den menneskelige flamme
eg er han som hiv pusten
mellom fem skotsalver

eg er ho som er nummer 3279 i statistikken din
eg er ho som river dagane ut av livmora
eg er jenta som må tåe vekta av nettene
og daganes endelause venting

eg er kvinna som blir kutta opp av
grensemaskinpistolen din
eg er guten som er på veg mot ditt
femstjerners hotell og ditt badebasseng

eg er han som ikkje kan svømme
eg er mannen som speidar etter horisontens såd
eg er han som hører gekkoen og geita
og kaias stønning
eg er han som flengar verda di open
eg er mannen på marsj
vi er dei tusenar som seglar igjen

vi er dei tusenar av skuggar som kjem
susande inn i mjølkevegen din
vi er dei som har reist frå denne nasjonen
full av skrot og blod og patronhylser

vi er atten, vi er sekstiåtte, vi er fire
vi er trettito, vi er tjuesju, vi er tolv
vi har namn, vi heiter noko alle saman
vi heiter frank og cilla og amin og hajj og mustafa
vi er tuareger vi er tutsier vi er berberar

vi er dei tusenar som seglar igjen
vi er dei som har brukt alle sparepengane for å
krysse fornufta eller hamne i ein likpose made in china
vi er dei som blir knust mot morgongryet

vi er dei som hylar om vi i horisonten
oppdagar eit øyre som orkar å høre
vi er dei som er gått tom for bensin
vi er dei som bare ber om å få leve
vi er dei tusenar som seglar igjen
- Frode Grytten

Da har jeg vært og hørt Grytten lese dette kraftfulle diktet sammen med fire av norges beste jazzmusikere på Iris Scene her i Odda. Kraftfullt aleine er diktet, sammen med disse musikerne blei det helt magisk!

Nå som Litteratursymposiet i Odda nærmer seg (7-11. oktober) må jeg spørre Frode om han vil lese dette fabelaktige diktet på en av arrangementene han er med på i år. Årets tema er "heim", og dette nylaga diktet passer helt strålende inn. Jeg har ikke lest dette diktet før, så tusen takk for at du la det ut for alles åsyn :-)